Energihistorier 2003 - 2010

Gründerne i Sandnes-bedriften Zeropex har utviklet en trykkreduksjonsventil som kombinerer trykkreduksjon med produksjon av strøm. Denne kombinasjonen kan vise seg å være gull verdt for energikrevende vannverk. Pilottestingen av trykkgeneratorventilatoren viser at de nå kan gå fra å være storforbrukere av energi til å bli energileverandører.

I løpet av 2009 vil en femtedel av varmen i Larviks kommunale bygg komme fra fornybare energikilder. Ti nye pelletsfyrte varmesentraler har brakt kommunen i forkant av sin egen klimastrategi.

Olje i rør kan bli fortsatt bli viktig når Norge skal hente utslippsfri energi fra Nordsjøen. Innovatørene i ChapDrive bruker hydraulikk for å gjøre de enorme havmøllene mindre topptunge og lettere å drive.

Nordisk Energikontroll AS på Kjeller utenfor Oslo har utviklet en varmepumpeteknologi, som enkelt, og med relativt små kostnader, kan kombineres med eksisterende fyringsanlegg.

Energihistorie 2008:2

Oljekjelene på Andebu barne- og ungdomsskole var gamle, utette og hadde dårlig virkningsgrad. Ved utskifting av kjelene hadde kommunen et sterkt ønske om å ta i bruk fornybare energikilder. Det nye pelletsanlegget har inspirert kommunen til å satse ytterligere på fornybar energi.

Thon Hotels består av over 50 hoteller. Da 35 av dem ble med på et treårig energiprosjekt, ble resultatet millioner. I besparelser hvert år. I likhet med andre selskaper i konkurranseutsatte markeder har Olav Thon Gruppen fokus på lønnsomhet og økonomi. Ikke bare har de blant annet den store næringseiendoms- og kjøpesentervirksomheten å bryne seg på, i porteføljen finner vi også 53 hoteller. Flesteparten av dem er i Norge, men også fem i Brüssel og ett i Rotterdam. Ole-Martin Moe, ingeniør med lang fartstid i Olav Thon Gruppen, er ansvarlig for enøk-prosjektene i Thon Hotels.

Kjøpmenn ånder og lever for butikken sin. Men kampen om kundene er stor, og lønnsomhets­marginene er små. Skal man tjene penger er det viktig med høyest mulig omsetning. Varer skal fort inn, og fort ut. Med en slik hverdag er det ikke lett å få kjøpmannen til å stoppe opp, sette seg ned, og begynne å tenke energiøkonomisering.- Vi hadde et dårlig utgangspunkt. Driftsapparatet vårt måtte sette av tid til energikurs, måtte deretter foreta grunnleggende energianalyse av butikkenes lokaler, og kjøpmennene måtte selv betale en egenandel for å være med. På toppen av det hele hadde vi ingen erfaring med slike enøkprosjekter fra tidligere, og derfor ingen suksesshistorier å for-telle. Det var som å selge inn et usynlig produkt til kjøpmenn som hadde alt annet å bruke tiden på. Dette sier Lene Baltscheffskij, koordinator for butikkutvikling i Kjøpmannshuset Norge AS, en del av NorgesGruppen ASA.

Buskerud-kommunene Øvre Eiker og Nedre Eiker har i en årrekke hatt en tett oppfølging av energi-forbruket i sine bygg. Det er også gjort en rekke tiltak for å redusere forbruket. Men for noen år siden viste forbruk en liten økning. Grunnen var at det tekniske utstyret begynte å bli gammelt, dessuten var det vanskelig å holde topp motivasjon hos driftspersonalet hele tiden. Det var på tide å gjøre noe. Og det var helt klart at det var behov for investeringer for å redusere forbruket ytterligere.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen tok utfordringen da Regnmakere ved Gran skole påFuruset i Oslo inviterte han til ”spillduell” i Regnmakerspillet på datarommet på skolen. - Dette var veldig gøy, sa Enoksen, som ble slått på målstreken av vinneren Nadeem A. Mahmood (11) i klasse 6B på Gran skole. Regnmakere fra Gran skole har også tidligere vært i selskap med ministere. Knappe et år før Enoksen kom på besøk påskolen besøkte Regnmakere fra Gran skole daværende Olje-og energiminister Thorild Widvey på hennes kontor i Regjeringskvartalet.

Industribedriften Orkla Exolon KS ønsket å ut-nytte energipotensialet i den energikrevende produksjonen av silisiumkarbid i sitt smelteverk på Orkanger i Sør-Trøndelag. De har nå fått på plass et varmegjenvinningssystem som gjenvinner og utnytter varmen fra produksjonen til oppvarming av egne lokaler og oppvarming av prosessvann. Nå starter de et nytt prosjekt for å utnytte systemet videre i forbindelse med ny produksjon og en større utbygging av verket.

Skien kommune eier Bjorstaddalen avfalls-deponi. I dag har de en lønnsom produksjon av både elektrisitet (550 kW) og fjernvarme (540 kW) etter at de i januar 2005 fikk startet opp en ny gassmotor. Stadig flere kommuner får øynene opp for mulighetene som ligger i å utnytte gassen som dannes i avfallsdeponiene. Her kan kommunene tjene penger og spare miljøet samtidig. Norske avfallsdeponier produserer ca 100 000 tonn metangass årlig.

Godt forberedte lærere og elever lærte mye om energiog miljø både før, under og etter Regnmakernes Vennergidag i Trondheim. Elevene og lærerne på 5. trinn ved Tonstad skole hadde stort utbytte av å gjennomføre en rekke regnmakeraktiviteter i forkant av selve dagen.

Sylling skole i Lier i Buskerud kommune ble vinnerne av årets konkurranse om energi-måling i skolene og ble dermed kåret til Årets Regnmakerskole 2005. Skolen har deltatt i konkurransen sammen med 183 skoler og hele 297 klasser over hele landet.

Løren er en helt ny bydel som ferdig utbygget vil romme ca 1.500 boliger. Første byggetrinn består av 200 leiligheter. Leilighetene her bygges med balansert ventilasjon med varmegjenvinning, ekstra isolasjon i tak, gulv og yttervegger. I tillegg kommer ekstra isolerende vinduer, økt tetthet og reduserte kuldebroer.

De fleste bygg som føres opp i dag har energiløsninger som har gått ut på dato. Det mener sivilarkitekt Ole Wiig. "Fremover må vi bygge hus med et annet energiforbruk enn det vi gjør nå", sier han. Noen må gå foran og skape denne utviklingen. Og Ole Wiig er en av dem som gjør det.

Naturgass er det mest miljøvennlige av de fossile energikildene og mange som i dag bruker fyringsolje og andre oljeprodukter kan skifte til naturgass. Enova har fått ansvar for å introdusere naturgass i det norske energisystemet. Bruk av naturgass må ses i lys av en felles systemforståelse for å sikre fremtidens energisystem. Erfaringer fra Europa viser at enkelte land dekker 20 - 30 % av energiforbruket med naturgass.

Røros Elektrisitetsverk AS (REV) er et lite, lokalt eid energiverk som satser stort på fremtidsrettet fornybar energiproduksjon. Nylig åpnet de sin tredje varmesentral basert på bioenergi og satte i gang en ny pelletsfabrikk.

-

Til daglig konkurrerer de store alpinanleggene beinhardt om gjestene og skituristene. Men på den tekniske siden finnes et tett samarbeid, og nå går Hafjell, Hemsedal, Trysil, Kongsberg og Geilo sammen i et unikt energiprosjekt: I samarbeid med Enova er det laget et handlingsprogram der målet er å redusere energiutgiftene med over 10 prosent i året.

Den største ”dattera” av de fem datterselskapene i Tine meierier, Tine Midt-Norge (TMiN), vil med et samarbeidsprosjekt mellom de 11 meierianleggene redusere energibruken med fem prosent i løpet av to år. Energiprosjektet har fått navnet "Energifokus i Tine Midt-Norge" og ble i gangsatt siste halvdel av 2003. Prosjektet varer til slutten av 2005, og målet er en total energireduksjon på 5 prosent.

Da Helse Finnmark ville gjennomføre et enøkprosjekt i sin bygningsmasse, var det ikke bare energisparingsproblematikken man måtte ta hensyn til: Prosjektet skulle gjennomføres i landets absolutt største fylke – og dessuten fylket med det minste befolkningsgrunnlaget, det hardeste klimaet – og de lengste avstandene.

Pynten borettslag i Oslo har som det første i landet satset på et pelletsanlegg. Hele 567 leiligheter skal varmes opp med hjelp av fornybar energi i dette Enova-støttede prosjektet. Årsaken til at valget falt på pellets var primært økonomisk, men også miljøhensyn veide tungt for borettslaget.

- Her i Stavanger er vi så heldige å ha tilgang til alternative energikilder rett utenfor stuevinduet, sier administrerende direktør Eimund Nygaard i Lyse Energi AS. Fjernvarmeanlegg basert på sjøvann, avfallsforbrenning, jordvarme og naturgass, er noen av de alternative energikildene Stavanger kommune har tatt i bruk. Naturgass er deres neste storsatsning, med et mål om å levere 600 GWh i året.

Da ombyggingsprosjekteringen av Lindesnes Omsorgssenter i Vest Agder nærmet seg slutten, tilbød Vest Agder Energiverk å finansiere og stå for drift av varmepumpeinstallasjon for oppvarming av bygget, mot at omsorgssenteret betalte for den leverte varmen. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson hadde inspirert prosjektleder Erling Berntsen med et foredrag om vannbåren varme, varmepumper og tredjepartsfinansiering.

Stavanger HF Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) er nå midt inne i overgangen til gass som ny energibærer. Med sine 103.000 m2 oppvarmet areal er sykehuset ett av de største byggene i regionen. Til oppvarming går det årlig med 14 GWh. I tillegg brukes det vel 26 GWh elektrisitet til kjøkken, lys og utstyr.

Landets første store vindmøllepark ble åpnet av Kong Harald på Smøla i Møre og Romsdal den 5. september 2002. Vindparken har 20 vindmøller med en installert effekt på 40 MWog total kapasitet på 120 GWh per år, tilsvarende forbruket til rundt 6000 husstander.

En ny miljøorientert kravspesifikasjon for skolebygg skal fungere som et verktøy for brukere og ansatte, slik at energi- og miljøspørsmål settes på dagsorden ved rehabilitering og bygging av skoler. Hensikten er å implementere denne på nasjonalt plan for å sikre et godt inneklima for brukerne i skolebygg.

Prosjektleder og driftsansvarlig ved Re kommune, Dag Hjelm Johnsen, er ikke i tvil om at det viktigste resultatet av kommunens nye fokus på energiarbeid, er betydelig bedre overblikk og kontroll over energibruken i egen bygningsmasse.

10 prosent reduksjon i energiforbruket fra 2000 til 2002. Dette er det samlede resultatet for 4 kommuner i Nordhordland som har deltatt i NVEs bygningsnettverk ledet av Vestnorsk Enøk as og støttet av NVE/Enova. I kroner og øre innebærer dette en innsparing på nærmere en halv million kroner i året.

Vaktmesterne i Laksevåg bydel i Bergen har fått blod på tann. På to år har de redusert energiforbruket med mer enn 1,6 GWh i skoler, helsebygg og administrasjonsbygg i bydelen. De beste byggene har hatt en besparelse på nærmere 25 prosent. De "gjerrige" vaktmesterne fører stolt statistikk over reduksjonen og har ikke tenkt å gi seg med det første.

Haugesund Sjukehus har flere års erfaring med bruk av naturgass. All oppvarming og produksjon av varmt tappevann skjer via dampkjeler i et energifleksibelt anlegg. Den gode erfaringen med gass førte også til at kjøkkenet på sykehuset ble gassdrevet. Investeringen har gitt 300.000 – 400.000 kroner lavere energikostnader årlig.

I år 2000 sto 35 økoleiligheter ferdig på Klosterenga i Gamlebyen i Oslo. Målet var å lage en moderne bygård som var energieffektiv og miljøvennlig. Nå har bygården vært bebodd i 3 år, og boligprosjektet har blitt tildelt pris for beste miljøprosjekt i Norden.

Nøtterøy kommune jobber mot en sentral driftskontroll som skal energiovervåke vann, avløp og bygg, via samme datanett. Veilys skal også kunne styres og slås av og på for å spare energi, og dette skal skje i et integrert system. Foreløpig er 1/3 av enhetene som skal knyttes til driftsentralen ”på nett”.

Røyken kommune benytter i dag en standard utbyggingsavtale hvor det er krav om at minst 50 prosent av energibehovet skal dekkes av andre energikilder enn elektrisitet.

Med støtte fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har Lillehammer kommune utarbeidet en klima- og energiplan. I planen er det kartlagt utslipp av klimagasser fra mobile kilder, stasjonær forbrenning, landbruk og avfallsbehandling. Lokale luftforurensninger og utviklingstrenden for klimagassutslipp frem mot år 2010 er også vurdert i planen, som er vedtatt av kommunestyret.

Fokus på alternativ energiforsyning har en lang historie i Tromsø. Allerede i 1978 ble fjernvarme vurdert i forbindelse med utvidelsen av universitetet og nytt regionsykehus i byen. I dag er byggingen av et nytt biobrenselanlegg i Breivika i gang. Et anlegg som årlig vil frigjøre elektrisk kraft tilsvarende 20 GWh.

I Hamar sentrum bygges det ut et fjernvarmenett som får varme fra en ny varmesentral på Børstad. Varmesentralen plasseres i et nytt bygg og det installeres en biobrenselenhet på ca 5 MW, oljekapasitet på ca 20 MW og en elektrokjel på ca 3 MW.

Høgberget-prosjektet i Levanger omfatter 5 ferdig prosjekterte eneboliger i samme vei. Alle med et boareal på ca. 140 m2. 2 av eneboligene er allerede oppført, og resterende 3 forventes ferdigstilt i løpet av 2003.

Trevareindustrien på Sunnmøre har i lengre tid arbeidd for å finne gode løysingar på handtering av produksjonsavfall. I løpet av sommaren 2003 vil ein del av dette avfallsproblemet bli omdanna til miljøvenleg oppvarming, når pelletsfabrikken i Sykkylven blir sett i drift - 35 GWh årlig.

– Lier kommune ønsker å følge opp ambisiøse energimålsettinger i kommuneplanen med aktive tiltak, sier ordfører Ulla Nævestad. Et av virkemidlene som brukes er at det gjennom vedtatte retningslinjer for boligbygging stilles krav om energiutredning for utbyggingsprosjekter. Utredningen tas inn som eget vedlegg i planbeskrivelsen som skal følge forslag til reguleringsplan. Det er utarbeidet et oppsett over hva utredningen bør inneholde, og utbyggere har gitt gode tilbakemeldinger på initiativet.