Spørsmål og svar fra 2. utlysningsrunde
Om du ønsker å få en varsling på e-post når ny informasjon legges ut, kan du melde din interesse på landstrom@enova.no.
Vi gjør også oppmerksom på at utlysningsteksten ikke vil bli endret fram til søknadstidspunktet, men at både utdyping av og evt. endringer i utlysningsteksten vil framkomme gjennom spørsmål og svar og være en del av utlysningen.
Spørsmål og svar
Spørsmål 1: Det står i utlysningsteksten at «Om det er potensial for å koble til mobile oljeplattformer og lignende kan dette også regnes inn i kWh-potensialet». På den annen side sies det at det normalt skal brukes anløpsstatistikk for 2015. I hvilke tilfeller kan man regne inn potensial?
Svar 1: Vi har formulert oss upresist her. Første setning rettes til: «Om det også finnes statistikk for skip «out of service», oljeplattformer og lignende, kan de også regnes inn i kWh-potensialet». Vi understreker imidlertid at vi kun gir støtte til havner som (også) kan betjene skip i normal drift.
Spørsmål 2: Hvordan vil Enova håndtere uklarheter og tolkningsmangfold i landstrømstandardene når dere kontrollerer prosjektene?
Svar 2: Her vil vi måtte gå i dialog med kompetent fagmiljø.
Spørsmål 3: Kan vi søke støtte fra både Enova og NOx-fondet?
Svar 3: Ja, men man kan kun motta støtte fra enten Enova eller NOx-fondet til samme prosjekt.
Spørsmål 4: Hva gjør man hvis man ikke har offisiell årsrapport for 2015 ved innsending av søknad?
Svar 4: Man kan sende inn foreløpig årsrapport for 2015, og ettersende den offisielle når den foreligger.
Spørsmål 5: Er det mulig å ta med kostnader knyttet til ekstra kapasitet i strømnett og deler av anlegget med tanke på en framtidig utvidelse?
Svar 5: Det er mulig å ta noe høyde for dette i søknaden, men dette kan ikke utgjøre en stor andel av kostnadene for anlegget. Dette må evt. spesifiseres i prosjektbeskrivelsen.
Spørsmål 6: I regnearket «Beregning av kWh-potensial iht. mal», metode 2, dukker det opp en fartøyskategori kategori «12. Andre aktiviteter». Hva dekker denne kategorien?
Svar 6: Dette er en samlekategori av fartøy som ikke passer inn i de andre gruppene, for eksempel redningsfartøy, isbryter, losbåt, forskningsfartøy. Selv om disse skipene vil ha stor variasjon i energibruk, er det usannsynlig at det totale energibruken for denne samlekategorien vil påvirke søknadens konkurransekraft i særlig grad. Vi vil i søknadsbehandlingen vurdere hvordan anløpende skip er kategorisert og for å sikre likebehandling mellom søkere.
Spørsmål 7: Har størrelse på prosjektet noe å si for vurderingen av det?
Svar 7: Jo større omsøkt beløp på enkeltprosjekter, jo mer krevende å støtte. Prosjekter med omsøkt støtte over 100 MNOK vil være krevende å støtte.
Spørsmål 8: I utlysningsteksten står det at « Aktører som ønsker å bygge anlegg som kun kan betjene skip i opplag/dokk etc. (skip "out of service") kan ikke få støtte under dette programmet, men kan være aktuelle for programmet Energitiltak i anlegg.» Er det slik å forstå at et landstrømanlegg som har fleksibilitet til å kunne betjene både skip som ligger midlertidig til kai i påvente av oppdrag og skip under oppdrag som anløper havneanlegg - kan oppnå støtte? Dette er spesielt aktuelt for offshore supply-skip som ligger inne i påvente av nye oppdrag og forbedring av markedsituasjonen. Er dette en korrekt tolkning eller skal dette tolkes på en annen måte?
Svar 8: Dette er en korrekt tolkning.
30.august 2016
Spørsmål 9: Hvor i malen «Beregning av kWh-potensial» er det hensiktsmessig å synliggjøre 0,5 t tilkoblingstid? Blir dette trukket fra automatisk, eller er det meningen å trekke det fra i kolonnen «Totalt antall liggetimer [h/år]»?
Svar 9: Her er det mest hensiktsmessig å trekke fra ½ time (eller kortere dokumentert tilkoblingstid) fra relevante «totalt antall liggetimer»-kolonner og oppgi hvordan dette er gjort i prosjektbeskrivelsen.
Presisering av svar 9: Det skal trekkes fra ½ time (eller kortere dokumentert tilkoblingstid) fra relevante «totalt antall liggetimer»-kolonner pr. anløp og oppgi hvordan dette er gjort i prosjektbeskrivelsen.
Spørsmål 10: Kan en havn sende flere søknader, delt etter formål og/eller havneavsnitt? (En havn kan ha flere kaier på ulike lokasjoner i en eller flere kommuner.)
Svar 10: Ja, samme aktør kan sende inn flere søknader om støtte til landstrømanlegg, men samme kai med tilhørende anløpsstatistikk kan ikke inngå i flere søknader samtidig.
Spørsmål 11: Gir ENOVA støtte til anlegg som brukes både for rutefartøyer og fartøyer som kommer på spotanløp?
Svar 11: Ja, det skilles ikke mellom type skip som anløper havnen.
Spørsmål 12: Kan ENOVA gi støtte til elektrisk drift av mobil havnekran?
Svar 12: Investeringer til elektrisk mobil havnekran kan ikke støttes gjennom landstrømprogrammet. Ta kontakt med Enova for vurdering av om det kan søkes om støtte til andre energitiltak på havna, som f.eks. en elektrisk havnekran, gjennom støtteprogrammet « Energitiltak i anlegg».
Spørsmål 13: Kan ENOVA gi støtte til batteripakker til landstrøm? Kan de eventuelt også brukes til annen havnedrift og transport til/fra havna?
Svar 13: Nødvendig utstyr/komponenter for
landstrømanlegget kan inngå i kostnadsgrunnlaget. I den grad utstyret benyttes
til andre formål enn landstrøm kan ikke dette være dimensjonerende for
anlegget.
Spørsmål 14: Er det begrensninger på hvor mye nett som kan inkluderes i søknaden?
Svar 14: Merkostnader ved å installere landstrømanlegg legges inn i søknaden. Det betyr at investeringer i nett som er nødvendig for å kunne levere landstrøm kan inngå i kostnadsgrunnlaget.
Spørsmål 15: Hva med havner som er under bygging og uten havnestatistikk. Kan de søke om støtte til landstrøm, eventuelt på hvilke kriterier?
Svar 15: Aktører som ønsker å etablere landstrømanlegg i forbindelse med ny virksomhet og ikke har historikk for anløp faller utenfor dette programmet. Unntaket er om anlegget skal betjene bekreftede rutesamband. Ta kontakt med Enova for en tilbakemelding på hva som evt. kan støttes i nye havner.
Spørsmål 16: Hvis et rederi ønsker en annen plugg enn standard (hurtigplugg), kan de da installere det når anlegget søker om støtte fra Enova?
Svar 16: Tekniske krav oppgitt i utlysningsteksten er minstekrav. Søker kan velge å inkludere tilleggsløsninger (spesialdesignede hurtigkoblinger utenfor standard, med mer), men disse vil ikke kunne inngå i kostnadsgrunnlaget i søknaden. Dersom det er snakk om introduksjon av ny teknologi/nye løsninger kan støtteprogrammet "Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport" være aktuelt.
Spørsmål 17: Kan vi bruke kjent forbruk for årlig strømproduksjon om bord kombinert med havnens egen anløpslogg for å beregne kWh-potensialet for landstrømanlegget etter metode 1?
Svar 17: I metode 1 skal tallene være basert på avlesninger under realistiske forhold, utskrifter av logger, etc. Forutsatt at effektbehovet til sjøs er omtrent det samme som under landligge kan dette være en måte å beregne kWh-potensialet på.
Spørsmål 18: Kan søknaden skrives på engelsk?
Svar 18: Ja, den kan være på engelsk. Det vi sender ut av informasjon vil være på norsk.
5.september 2016
Spørsmål 19: Det er en risiko for at anlegg ikke vil bli bygd i henhold til standarden. Hva gjør Enova for å sikre dette? Vil Enova sjekke at landstrømanlegget kan levere oppgitt effektbehov?
Svar 19: Søker må dokumentere at anlegget er bygget iht. utlysningskriteriene før hele støtten kan utbetales. Enova kan gjennomføre stikkprøver på ferdige anlegg. Hvis anlegget ikke tilfredsstiller standarden eller andre krav i utlysningen vil Enova kunne trekke tilbake støtten.
Spørsmål 20: Hvordan forholder Enova seg til at skip installerer spesialdesignet utstyr for f.eks. tilkobling til landstrømanlegget?
Svar 20: Det er søkers ansvar å til enhver tid forholde seg til standardene slik de fremstår som utgitt og offentlig tilgjengelige samt sikre at utbygging og drift av landstrømanlegget skjer i henhold til gjeldende regelverk.
Spørsmål 21: Hvordan skal vi håndtere fratrekk av ½ time oppkoblingstid pr. anløp dersom et skip har en batteripakke om bord som gjør at generatoren kan slås av ved anløp?
Svar 21: For fartøy med dokumentert kortere tilkoblingstid, kan andre anslag over tilkoblingstid benyttes. Dette må i så fall beskrives i søknaden. (Her er det en endring i forhold til utlysningsteksten, hvor det står: "Om anlegget vil være spesielt tilpasset fartøy med dokumentert kortere tilkoblingstid, kan andre anslag over tilkoblingstid benyttes.")
Spørsmål 22: Er det ved innlegging av kWh-data mulig å ta hensyn til at skip kan utføre svært ulike operasjoner når den ligger til kai?
Svar 22: Dette kan legges inn som to linjer pr. skip i malen for beregning av kWh-potensial.
Spørsmål 23: Kan prosjekteringskostnader inngå?
Svar 23: Ja, prosjekteringskostnader som er påløpt etter at søknad er sendt inn kan inngå. Det forutsettes at dette ikke utgjør en stor andel av investeringskostnadene. Det samme gjelder kostnader til prosjektoppfølging/byggeledelse.
Spørsmål 24: Hva skjer hvis kostnader blir høyere eller lavere enn forutsatt i søknaden?
Svar 24: Dersom kostnadene blir høyere enn det som ligger til grunn i søknaden, vil havnen selv måtte ta denne ekstra kostnaden. Enovas støtte kan aldri bli høyere enn innvilget støtte. Dersom kostnadene blir lavere enn det som ligger til grunn i søknaden, vil Enova gjøre en avkorting slik at prosentsatsen opprettholdes.
Spørsmål 25: Dersom søker bevilges støtte, kan man da velge å ikke motta støtten hvis f.eks. kostnadene blir høyere enn forutsatt?
Svar 25: Ja, det er mulig å si fra seg støtten etter at støtte er vedtatt. Hvis det har vært utbetalinger i prosjektet vil disse da måtte tilbakebetales.
Spørsmål 26: Hvordan vil Enova forholde seg til en situasjon hvor man ikke klarer kravet til 97 % tilgjengelighet i de tre første driftsårene, f.eks. på grunn at man har en utkoblbar nettariff?
Svar 26: Hvis anlegget i driftsperioden ikke har vært tilgjengelig for skip i den grad at kravet til tilgjengelighet ikke er tilfredsstilt, kan Enova kreve å få tilbakebetalt hele eller deler av støttebeløpet.
Spørsmål 27: Hvis anlegget ikke brukes i de 3 første årene, vil Enova da trekke støtten?
Svar 27: Nei, støtten er ikke avhengig av leveransen av landstrøm.
Spørsmål 28: Er det krav til at landstrømanlegget som omsøkes kan levere både 50 og 60Hz?
Svar 28: Utlysningen stiller ikke mer spesifikke krav til frekvens enn det som gjøres i landstrømstandardene, og vi forutsetter at søkere gjør seg kjent med disse. Standardene krever generelt at frekvensen på landstrømanlegg og skip skal passe sammen, men ikke (med unntak av for lavvoltssystemer for tankskip) at det skal 60 Hz tilgjengelig. I utlysningsteksten står det imidlertid: "Med skipsanløp av relevante fartøy menes normalt de skip som anløp havnen i løpet av 2015 og som potensielt kan betjenes av det eller de landstrømanlegg det søkes støtte til. Ved en vurdering av hvilke skip som kan betjenes av anlegget, vil søker måtte ta utgangspunkt i skipenes effekt-, spennings- og frekvensbehov, relevant landstrømstandard og hvilke skip som kan betjenes av den/de relevante kaiplassene. "
Skip er i dag i varierende grad frekvensfleksible eller tilpasset 50 og 60 Hz, og det er usikkert hvilke frekvenser skip som tilpasses landstrøm i fremtiden vil kunne betjenes av. Med mindre søker kan dokumentere at den anløpsstatistikken havnas eller kaias energipotensial er beregnet ut fra kan betjenes av 50 Hz, vil vi gjøre en skjønnsmessig reduksjon av energipotensialet på 1/3 for de anleggene som kun bygges med 50 Hz. Dette for å ta høyde for noe av merkostnaden ved å tilpasse anlegget også for 60 Hz og redusere sannsynligheten for at anlegg ikke har den fleksibilitet som er nødvendig for å betjene dagens og framtidas fartøy.
Spørsmål 29: Det står i utlysningsteksten at "Aktører som ønsker å etablere landstrømanlegg i forbindelse med ny virksomhet og ikke har historikk for anløp faller utenfor dette programmet. Unntaket er om anlegget skal betjene bekreftede rutesamband." Hva ligger i begrepet "bekreftede rutesamband"?
Svar 29: Med bekreftede rutesamband menes skip i faste ruter som med tilstrekkelig sikkerhet kan dokumentere drift i driftsperioden på 3 år. Hvis det er tvil om hva som ligger i dette ber vi om at den aktuelle situasjonen beskrives i søknaden.
Spørsmål 30: Kan flere anlegg inngå i samme søknad?
Svar 30: Ja, samme aktør kan sende inn en søknad som omfatter flere landstrømanlegg. Samme anlegg (med tilhørende kWh-potensial) kan ikke inngå i flere søknader samtidig.
9. september 2016
Spørsmål 31: I mal for kWh-beregning i tabell 4.1 skal man oppgi for anleggets maksimale tilkoblingspunkt og man får da en kontroll av anleggets kapasitetsutnyttelse. Hvor mye potensiale i KW / Amp regnes pr. punkt i denne formelen? Er ett tilkoblingspunkt beregnet som 1 plugg a 350A? eller er det beregnet som tilkobling av 1 skip uavhengig av antall plugger som kan benyttes i anlegget? Om man har ett anlegg som kan supplere inntil 4 plugger a 350A kan man da legge inn 4 tilkoblingspunkt?
Svar 31: Som spørsmålet sier er poenget med å oppgi antall tilkoblingspunkt at vi ønsker å verifisere at anleggets kapasitetsutnyttelse ikke overskrider 90%. Som beskrevet i standarden, vil mange skip ha behov for flere plugger for å kunne motta tilstrekkelig effekt. Med «anleggets totale antall tilkoblingspunkter» menes derfor det antall skip som samtidig kan tilkobles anlegget.
Spørsmål 32. Vi forstår det slik at kostnader forbundet med ombygging ombord fra 230V til 400V ikke vil kunne få støtte fra «Støtte til landstrøm», men eventuelt fra «energitiltak til skip». Har vi forstått det rett?
Svar 32: Ja, dette kan ikke inngå i søknaden. Det kan søkes om støtte til ombygging av fartøy så de kan kobles til landstrøm gjennom Enovas program Støtte til energi- og klimatiltak i skip.
Spørsmål 33: Vi fikk støtte til et landstrømanlegg i forrige utlysningsrunde. Kan man få støtte til nye frekvensomformere for å utnytte eksisterende trafoer og anlegg optimalt, og dermed levere landstrøm fra samtlige av våre kaier?
Svar 33: Viser til følgende spørsmål og svar på samme spørsmål i 1. utlysningsrunde: Spørsmål: Kan Enova støtte utvidelser av eksisterende anlegg i denne utlysningen? Svar: Ja, men det må være en økning i potensiell bruk fra eksisterende til nytt anlegg. For å beregne kWh-potensialet som inngår i tildelingskriteriet, legges til grunn alle skip som kan betjenes av det utvidete anlegget, men ikke av det eksisterende anlegget.
Spørsmål 34: Vi har skip med et høyt forbruk i havn, pga. stor grad av samtidige operasjoner. I tillegg må landstrømanlegget kompensere for kraft brukt inn og ut av havn, da dette vil gjennomføres ved bruk av batterier. Kan dette hensyn tas?
Svar 34: I så fall må metode 1 benyttes, der skipets effekt- og energibehov i havn skal dokumenteres.
Spørsmål 35: Et skip starter ombygging i disse dager, og på tross av at vi ikke har avgjort om vi skal installere batteri og landstrøm, er det sikkert at skipet vil tas i bruk fra Q2 2017. Vil dette kunne inngå i kWh-potensialet?
Svar 35: Dette avhenger av om dette er et bekreftet rutesamband etter våre definisjoner (se spørsmål og svar nr. 29) og om ombygging er endelig vedtatt før søknaden er sendt inn.