Spørsmål og svar til tredje utlysningsrunde

Alle spørsmål og svar, samt supplerende opplysninger som er relevante for søkere har blitt fortløpende offentliggjort på denne siden. 

Om du ønsker å få tilsendt varsling pr. epost når det legges ut ny informasjon om utlysningen, kan du melde din interesse ved å sende epost til landstrom@enova.no. Fristen for å sende inn spørsmål har nå gått ut.

Vi gjør oppmerksom på at utlysningsteksten ikke vil bli endret fram til søknadstidspunktet, men at både utdyping av og evt. endringer i utlysningsteksten vil framkomme gjennom spørsmål og svar under,  og være en del av utlysningen. 

14. februar 2017

Spørsmål 1:

Vi ser at det i programutlysningen står at programmet er rettet mot havner som laster og losser skip i drift. Aktører som ønsker å bygge anlegg rettet mot skip i opplag/dokk etc. (skip "out of service") kan ikke få støtte gjennom dette programmet. Kan verft få støtte til landstrøm?

Svar 1:

Programmet er opprettet for å redusere de lønnsomhetsutfordringene havner som ønsker å tilby landstrøm har. I en tidligfase vil et begrenset antall skip være tilrettelagt for landstrøm og anleggene vil dermed ha lav kapasitetsutnyttelse. Skip som ikke er i operasjon vil som oftest koble strøm direkte på tavla om bord og ikke ha behov for særlige tilpasninger for å kunne motta landstrøm. Havner som skal betjene denne typen fartøy vil dermed kunne ha god kapasitetsutnyttelse også i en tidligfase og dermed kunne oppnå akseptabel lønnsomhet i sine investeringer. I tillegg spesifiserer landstrømstandardene at de ikke gjelder for skip out of service, definert som følger:

[The standard] does not apply to the electrical power supply during docking periods, e.g. dry docking and other out of service maintenance and repair.

Dette er årsakene til at Enova har valgt å rette støtteordningen mot kaier brukt til lasting og lossing og ikke kaier til bruk for opplag, reparasjoner etc.

Det finnes kaier som brukes til både lasting og lossing og til skip ute av drift. Som beskrevet i programkriteriene kan skip ute av drift ikke inngå i anløpsstatistikken og beregningen av kWh-potensialet.


8. mars 2017

Spørsmål 2: 

Hvordan vil Enova håndtere landstrømanlegg som evt. ikke bygges ihht. standard?

Svar 2 (fra utlysningsteksten): Det skal leveres en egenerklæring der støttemottaker bekrefter og signerer på at anlegget er bygget iht. utlysningens krav og søknaden til Enova. Egenerklæringen skal blant annet inneholde en bekreftelse på at anlegget er bygd iht. gjeldende standard. Selv om prosjekteier får utbetalt støtten i sin helhet ved godkjent sluttrapportering, er ikke dette å anse som en formell bekreftelse på godkjent anlegg. Enova vil kunne å gjennomføre kontroll av anleggene i hele driftsperioden på 3 år og om avvik avdekkes, kan det medføre tilbaketrekking av hele eller deler av tilsagnet. Det vises for øvrig til Generelle regler for støtte fra Energifondet.


Spørsmål 3: Kan rederiet søke Enova om støtte til tilrettelegging av skip for landstrøm selv om havneeier får støtte fra Enova til landstrømanlegget?

Svar 3: Rederiet kan søke om støtte til ombygging av fartøy så de kan kobles til landstrøm gjennom Enovas program «Energi og klimatiltak i skip» uavhengig av en eventuell støtte til landstrømanlegget.


Spørsmål 4: Hvordan håndterer man skip som ikke er i drift, men som ligger i en offentlig havn?

Svar 4: Landstrømanlegg som har fleksibilitet til å kunne betjene både skip i ordinær drift og skip som ligger midlertidig til kai i påvente av oppdrag kan søke om støtte. Skip ute av drift kan ikke inngå i anløpsstatistikken og beregningen av kWh-potensialet.


Spørsmål 5: Er betaling av anleggsbidrag til nettselskapet en godkjent investeringskostnad?

Svar 5: Ja, anleggsbidrag er godkjent investeringskostnad.  


Spørsmål 6: Gjelder anløpsstatistikken for havnen eller kaien?

Svar 6: Man skal benytte den anløpsstatistikken som gjelder for det anlegget man har tenkt å sette opp mht. effekt, spenning og frekvens. Dersom skipene kan omdirigeres til den kaien som skal få landstrøm så kan disse tas med i anløpsstatistikken for landstrømanlegget.


Spørsmål 7: Hva skjer dersom man har anlegget i drift innen fristen, men får ingen tilkoblinger de første 3 årene?

Svar 7: Støtten er ikke avhengig av leveransen av landstrøm så lenge anlegget er bygd som forutsatt og ihht. kriteriene i utlysningen.


Spørsmål 8: Hvordan skal investeringskostnader dokumenteres i søknaden? 

Svar 8: Søknaden skal inneholde et mest mulig realistisk budsjett for kostnader direkte knyttet til landstrømanlegget.  Det skal oppgis hvordan tallene er fremkommet (tilbud, estimater, erfaringstall e.l.) og kopi av evt. tilbud skal legges ved søknaden. Hvis det skal gjennomføres en anbudsprosess skal denne kort beskrives her. Hvis det er behov for økt kapasitet i overliggende strømnett må kontakt med lokal nettleverandør og evt. estimat for et anleggsbidrag dokumenteres (tilbud, kopi av e-post e.l.).


Spørsmål 9: Hvordan skal kostnadsrisiko håndteres i søknaden?

Svar 9 (fra utlysningsteksten): Enova godkjenner ikke uspesifiserte kostnadsposter, heller ikke sekkepost for uforutsette kostnader. Hver enkelt spesifisert kostnadspost kan risikojusteres for å sikre et mest mulig korrekt kostnadsgrunnlag. Nivå på eventuell risikojustering skal beskrives i søknad. 


Spørsmål 10: Kan man få støtte til å etablere tilkoblingspunkter for landstrøm for mindre båter som ikke trenger så store effekter ved landligge?  

Svar 10: Formålet med denne støtten er å bidra til økt tilgjengelighet til landstrøm i norske havner og det stilles derfor krav om at anleggene bygges etter gjeldende standarder. 

De minste anleggene som ikke omfattes av noen standard vil normalt kunne betjenes med enklere systemer som elektriske kabler og tilkoblinger og har normalt vesentlig lavere kostnader enn større anlegg der det ofte er behov for frekvens— og spenningsomformere, samt evt. utbygging av økt strømkapasitet. Merkostnader ved å etablere denne type tilkoblingspunkt kan ikke inngå i godkjent kostnadsgrunnlag.


Spørsmål 11: Vil åpningen for å godkjenne hurtigkoblinger ha tilbakevirkende kraft for anlegg som har fått støtte i de første utlysningsrundene?

Svar 11: Kriteriene i denne utlysningsrunden har ikke tilbakevirkende kraft for tidligere støttede landstrømprosjekter.


Spørsmål 12: Kan man ta med planlagte cruiseanløp for f.eks. 2 år fremover i tid i beregningen av kWh-potensialet i tillegg til anløpsstatistikk for 2016?

Svar 12: En eksisterende havn med anløpshistorikk for 2016 skal benytte denne som grunnlag for beregning av kWh-potensial i søknaden. Enova godtar ikke dokumentasjon i form av framskrivninger. 


Spørsmål 13: Anleggene som har høyest utnyttelsesgrad har også sannsynligvis størst inntjeningspotensial og dermed best lønnsomhet. Hvordan stemmer dette med at det er disse anleggene som prioriteres i denne støtteordningen? 

Svar 13: Det er vanskelig å anslå hvilke skip som vil benytte seg av landstrømanleggene og fra hvilket tidspunkt. I denne konkurransen har vi valgt å prioritere havner med størst potensial for å levere landstrøm sett opp imot omsøkt støttebeløp.    


Spørsmål 14: Hvordan får vi med i beregningen av kWh-potensialet at enkelte skip kan ha svært ulike operasjoner i havn som påvirker gjennomsnittlig effektbehov? 

Svar 14: For å beregne gjennomsnittlig effektbehov bør en kjenne effektbehov for de forskjellige operasjons-modene, og så gjøre en vekting mellom hvor stor andel av tiden de opererer i de forskjellige modene. Dette kan legges inn som et gjennomsnittstall pr. skip under Metode 1 i Excel-arket for beregning av kWh-potensial. Det må legges ved dokumentasjon av tall og beregninger. 


Spørsmål 15: Kan man få støtte til å etablere landstrømanlegg der en eller flere av skipene som anløper kaien har en eksklusiv bruksrett? 

Svar 15: Svaret er nei. Formålet med denne støtten er å legge til rette for at flest mulige skip velger landstrøm framfor fossilt drivstoff når de ligger til kai. Det kan derfor ikke legges slike begrensninger på bruken.

Spørsmål 16: Spørsmål: Er det noen gitte rammer for denne utlysningsrunden knyttet til størrelse på enkeltprosjekter, totalt budsjett eller støttebrøk for prosjekter som får støtte?

Svar 16: Jo større omsøkt beløp på enkeltprosjekter, jo mer krevende å støtte. Prosjekter med omsøkt støtte over 100 MNOK vil uansett være krevende å støtte. Vi oppgir ikke budsjett for de ulike støtteprogrammene - vi ønsker å være fleksible og disponere midler der de gir størst effekt, på tvers av programmer/sektorer. Prosjekter med en støttebrøk på 2,02 kr/kWh eller lavere fikk støtte i den første utlysningsrunden med søknadsfrist i februar 2016. I andre utlysningsrunde med søknadsfrist i september 2016 fikk prosjekter med en støttebrøk på 2,37 eller lavere støtte. Verken antall prosjekter eller grense for støttebrøk fra 1. eller 2. utlysningsrunde er førende for beslutninger i denne utlysningsrunden.