De nødvendige endringene

Enovakonferansen handler om de endringene som skjer og de endringene som må skje. Konferansen samler hvert år 800 deltakere og er en viktig møteplass for eksperter, næringslivsledere og samfunnsaktører som vil være med på toget mot 2050.

FNs ferske klimarapport tegner et dystert bilde. Samtidig er forskerne tydelige på at det fremdeles er håp. Globalt er den fornybare energiproduksjonen i kraftig vekst: Konkurransedyktige priser gjør at stadig flere mennesker får tilgang på ren energi. Store investorer ser nå at de løper en stor risiko om de satser på fossil energi, og ser seg om etter andre investeringer, og bærekraft og klimautfordringen har inntatt styrerommet i de fleste store selskaper. I tillegg gir en rivende utvikling innen energi- og klimateknologi helt nye muligheter.

Men om vi skal lykkes må alt dette skje mye raskere og i et helt annet omfang enn i dag.

Statsministeren åpner konferansen

I 2050 skal også Norge være et lavutslippssamfunn. Hvor godt rustet er vi egentlig for den store omstillingen? Hvor sårbare er norsk økonomi og norske selskaper om vi ikke blir med på toget, og hva gjør lokomotivene som utnytter omstillingen til å styrke konkurransekraften? Hvordan kan vi vri investeringene og hva skal til for å øke den norske innovasjonstakten? Dette er alle spørsmål vi vil diskutere på dag 1 av Enovakonferansen, som åpnes av statsminister Erna Solberg.

Etter statsministerens åpning vil administrerende direktør Nils Kristan Nakstad gjennom Enovas årstale gi et innblikk i hvilke endringer vi mener haster. Deretter vil Helen Clarkson fra NGO-en The Climate Group, som samarbeider med flere av verdens fremste selskaper, gi konferansedeltakerne en status på hvordan de globale næringslivsgigantene møter forventningene fra Paris og Katowice. 

Klimarisiko på agendaen

Fra verdens største investeringsselskap Blackrock kommer portfolio manager Sverker Åkerblom. Svensken som blant annet har ansvaret for Blackrocks investeringer i Norge, vil fortelle om hvorfor selskapet har satt klimarisiko så høyt på agendaen, og hvorfor Norge er et godt land å investere i nå. Statkrafts konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen vil snakke om hvordan Statkraft skal gripe mulighetene i en verden i omstilling.

Den andre sesjonen er viet til klimarisikoen i norsk økonomi. Før jul legger Regjeringens ekspertutvalg fram sin rapport om klimariskoen i norsk økonomi. Vi har invitert professor Ragnar Torvik fra utvalget til å presentere konklusjonene for konferansedeltakerne og spille opp til diskusjon. I denne sesjonen deltar også adm.dir  Siri Kalvig fra det nye statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringe, og seniorforsker Kristina Alnes fra Cicero. Cicero har utviklet en metodikk for å rangere klimarisikoen i norske selskaper og bruker konferansen til å lansere nybrottsarbeidet.

Hva gjør næringslivet?

I neste sesjon har vi utfordret norske næringslivstopper til å fortelle hvordan ruster seg i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Konserndirektør Tom Nysted i Agder Energi og Jan Christian Vestre i utemøbelprodusenten Vestre er blant navnene som har tatt utfordringen - og vi er trygge på at de vil svare med å utfordre salen. I den siste sesjonen ser vi på hvordan vi kan øke innovasjonstakten slik at vi får fram de løsningene vi trenger. En av verdens fremste eksperter på innovasjon, professor Mariana Mazzucato tar turen fra London, og Cilia Holmes Indahl fra Aker Biomarine deler sine tanker før en av Norges mest etterspurte foredragsholdere Silvija Seres avslutter ballet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil også  besøke konferansen. Detaljert program kommer. 

Alle navn er ennå ikke på plass, og kanskje kommer det noen overraskelser?

To innholdsrike dager

På dag 2 beveger vi oss fra plenumssalen til parallesesjoner  og vi ser nærmere på flere av stegene  vi må ta innen ulike markedsområder og sektorer? Nesten halvparten av norske klimagassutslipp kommer  fra industrien og industriens egne veikart peker mot nullutslipp i 2050? Hvorfor ser vi ikke da flere nullutslippsprosjekter  i industrien, og hva blir prisen industirien må betale om de ikke omstiller seg?  Og hva må til for at industrien skal utnytte seg av spillvarmen som kunne vært en verdifull ressurs for å kutte utslipp, men i dag i alt for stor grad går tapt?

 Adm.dir Mårten Görnerup fra svenske HYBRIT er blant foredragsholderne. Han tar turen over grensen for å  fortelle om svenskenes ambisjoner om å erstatte kull med hydrogen i stålindustrien. 

Transportutfordringer

Transportsektoren er den andre store utslippskilden i Norge. Skal vi nå visjonene om nullutslipp fra landtransporten er vi avhengig av tilstrekkelig tilgang på fornybare «drivstoff». Hvordan sikrer vi nødvendig tilgang til denne drivstoffmiksen, og hvilke forretningsmuligheter finnes i dagens og fremtidens infrastruktur? 

Den maritime næringen er i ferd med å skrive nok et kapittel i vår stolte historie som skipsnasjon. Vi er helt i front med å utvikle og ta i bruk nullutslippsteknologi i en rekke fartøystyper. Men skjer utviklingen raskt nok? Hvordan sikrer vi at flåten fornyes på en måte som tar oss nye steg nærmere en utslippsfri sjøtransport langs norskekysten? Og hvordan kan havbruksnæringen kutte transportutslippene sine samtidig som de skal femdoble produksjonen? Og hva må skal til for at vi en dag kan ha en utslippsfri Kystrute mellom Bergen og Kirkenes?

Bygg og energisystem

Bygg må også spille en viktig rolle i omstillingen. Skal byggsektoren bidra i å nå målene fra Parisavtalen er det ikke nok at byggene er energieffektive. Flere brikker må på plass: Byggingen må også skje uten utslipp, materialer bør være bærekraftige, og de må spille på lag med energi- og transportsystemet. Hvordan blir de gode klimavalgene lønnsomme? Og hvem kan knekke forretningskoden som får fart på energieffektiviseringen i den eksisterende bygningsmassen. Heidi Sørensen fra Klimaetaten i Oslo kommune vil vise hvilken rolle byene kan spille for å lede byggsektoren i riktig retning.

Vi kommer ikke til lavutslippssamfunnet uten et velfungerende energisystem. Ny energiproduksjon og nye bruksmønstre utfordrer energisystemet og etablerte tankesett. Men i omstillingen til lavutslippssamfunnet er endringene muligheter vi må utnytte. Hvordan kan vi skape et marked for kjøp og salg av effekt? Og hvordan kan sluttbrukerne bli en aktiv del av energisystemet?

Kapital i klimarisikoens tid er også et tema på dag 2 av konferansen. Nå er karbon- og klimarisiko en finansiell risiko som næringen må vurdere. Hva vil det bety for bedrifter og prosjekter som trenger finansiering?

Detaljert program med tematikk og foredragsholdere kommer.