Leders beretning -Tiden er moden for å bli konkret

Knapt noe sted i verden ligger forutsetningene bedre til rette for verdiskaping gjennom omstilling enn i Norge. Nå er tiden inne for hver og en av oss til å bli konkrete på hvordan vi skal bidra i omstillingen – og så gripe muligheten.

Verden har tretti år på seg til å redusere utslippene av klima-gasser med minst åtti prosent. Dette er vår tids største utfordring, en felles global problemstilling med klar bestilling om en betydelig omstilling i hvert enkelt land, også i Norge. For heller ikke vi slipper ut klimagasser for moro skyld. Etterspørselen etter varer og tjenester i markedene er det som driver klimagassutslippene. Derfor er det også markedene som sitter på nøkkelen. Det er her det må utvikles og tas i bruk ny teknologi, nye tjenester og nye forretnings- modeller som kan skape nye verdier og kutte utslipp.

Som nasjon må vi uansett omstille oss. Da gjør vi lurt i å gjøre det på en måte som samtidig bygger norsk næringsliv og skaper nye verdier for oss frem mot 2025 og videre. Her skal Enova bidra gjennom å utløse prosjekter, investeringer og handlinger som på sikt skaper ringvirkninger i markedene – varige endringer som står seg i lavutslippssamfunnet.

En spørreundersøkelse som TNS Kantar nylig gjennomførte for oss viser at 85 prosent av befolkningen stiller seg bak de norske klimamålene, men bare 25 prosent har tro på at vi når dem. Det er en utfordring for Norge, for tvil utløser sjelden handling. Oppgaven som står foran oss er stor og kompleks, så tvilen kan være forståelig, men vi har ikke råd til – og vi har heller ikke lenger tid til – å møte oppgaven med passivitet eller frykt for å feile. Det er risikofylt også å stå i ro og ikke handle.

Der noen ser utfordringer, ser heldigvis andre muligheter. Og der enkelte står og venter på resten, går heldigvis andre foran. I Enova har vi gleden av å hver eneste dag få jobbe med fremoverlente aktører i både offentlig sektor og privat næringsliv som ikke bare stiller seg bak omstillingen til lav- utslippssamfunnet, men som ønsker å bidra positivt til den. Her spiller vi rollen både som utfordrer, samarbeidspartner, rådgiver og risikoavlaster, alt etter hva som skal til for å drive de gode initiativene fra idéblokka til virkelighet. 

I 2018 ga vi tilsagn om rundt 2,1 milliarder kroner til i alt 987 energi- og klimaprosjekter i norske virksomheter og 14487 energitiltak i norske hjem. Det er et jevnt tilsig av aktivitet fra alle kanter av landet – som vanlig er vi delaktige i prosjekter i alle landets fylker. Selv om vi gjerne skulle ha sett flere store prosjekter, er det verdt å løfte frem betydningen også av de mange bekker små. Det tyder på at kunnskap og kompetanse fra erfaringene til dem som er først ute med å teste ny teknologi og nye løsninger også kommer resten av markedet til gode, og det må vi se enda mer av. For selv om det er avgjørende at noen går foran, er det like viktig at resten følger etter. Tog har mange vogner, ikke bare lokomotiver, og varige markedsendringer handler nettopp om å se bevegelse også hos de store massene.

Enova skal gjøre bidra til at det er attraktivt og lønnsomt å utvikle og ta i bruk teknologiene og tjenestene som trengs for å ta de nødvendige stegene mot lavutslippssamfunnet.

Årets største enkelttilsagn i kroner og øre var 101,5 millioner kroner til Rockwools fabrikk i Moss. Også i lavutslipps-samfunnet vil Norge være avhengig av en livskraftig industri, men for at industrien skal bli utslippsfri i tide må innovasjons- løpene i retning av nye produksjonsprosesser uten utslipp starte allerede nå. Foreløpig er det for få slike initiativer i sektoren, men hos Rockwool finner vi et av dem. Her skal steinullprodusenten kutte mer enn 80 prosent av klimagassutslippene fra fabrikken ved hjelp av ny teknologi som gjør det mulig å erstatte koks som energikilde med elektrisitet.


I tillegg til industrien har det andre store toget for oss i 2018 vært transportsektoren, og da særlig maritim næring hvor årets gjennomgangstema har vært batterier. Det er nå høy aktivitet på batterifronten i oppbyggingen av en norsk verdi-kjede på området. I 2018 spisset vi derfor programtilbudet Energi- og klimatiltak i skip, hvor vi gir støtte til å ta i bruk kjent teknologi som kutter klimagassutslipp og energibruk, og vi stiller nå som krav at prosjektet må inneholde installasjon av batterier for å få støtte fra oss. Fjorårets flaggskip i den maritime prosjektporteføljen er prosjektet til Havila Kystruten, hvor vi støtter en rekke energi effektiviserende tiltak med nesten 88 millioner kroner. Deres fire nye kystruteskip skal bruke både LNG og batterier, og rederiet har en offensiv ambisjon om at skipene på sikt skal bli de første nullutslipps-fartøyene i sitt segment. Fremtidsvisjoner som dette fremsto for få år tilbake som uoppnåelige luftslott. Takket være felles innsats fra bredden av den norske maritime verdikjeden er de i ferd med å bli håndfaste planer.

Elektrifisering er et nødvendig og sentralt aspekt ved omstillingen til lavutslippssamfunnet, men dette innebærer også økt belastning på energisystemet vårt. Vi arbeider derfor for at Norges fornybare og robuste energisystem skal kunne levere forutsigbar og trygg tilgang på elektrisitet også i fremtiden, uten at hele utfordringen må løses gjennom kostbare nett-oppgraderinger. For å utløse den nødvendige innovasjonen i energibransjen har vi i 2018 lansert konseptutredningsstøtte til bygg og områdeutvikling. Dette håper vi vil stimulere til økt samspill og energiutveksling mellom bygninger, energisystem og transportløsninger. I tillegg utlyste vi en storskala demo-konkurranse med mål om å dyrke frem innovative prosjekt som bygger fleksibiliteten i fremtidens energisystem.


Byggsektoren er en annen viktig brikke i energisystemet. På grunn av den høye andelen elektrisk oppvarming i Norge utgjør energibruken i bygg en stor del av effektbelastningen. For å redusere energibruk og effektbehov i byggene våre trenger vi lønnsomme løsninger og forretningsmodeller som kan frigjøre energi, og i dag går denne utviklingen for tregt. I 2018 lanserte vi derfor nye støttetilbud for å øke innovasjonstakten i sektoren. Her ønsker vi blant annet å få utredet konsepter og forretningsmodeller for energitjenester som kan utløse det store potensialet vi har for redusert energi- og effektbruk i norske bygg. 

Enovatilskuddet, vår tilskuddsordning til boligeiere, opplevde i 2018 en formidabel økning. Fra 2017 til 2018 økte de totale utbetalingene fra 165 til 275 millioner kroner, godt hjulpet av en betydelig voksende interesse for utfasing av oljetank og oljekjel. Fra 2020 blir fossil fyring forbudt i Norge, og det er gledelig å se at så mange boligeiere benytter anledningen til å erstatte oljefyren med moderne, fornybare varmeløsninger.

I løpet av 2018 ble Enovas eierskap flyttet over til Klima- og miljødepartementet. Vi sorterer nå under et sektorovergripende departement med ansvaret for oppfølgingen av Norges klimamål. Enova skal være et viktig verktøy for at Norge leverer på sine klimaforpliktelser og når disse målene, og i 2019 fortsetter vi vårt arbeid med å flytte markedsstandarden. Omstilling til lavutslippssamfunnet gjennom varige markeds- endringer er et omfattende arbeid som avhenger av innsats hos og samarbeid mellom mange parter. Enova skal gjøre sin del og bidra til at det er attraktivt og lønnsomt å utvikle og ta i bruk teknologiene og tjenestene som trengs for å ta de nødvendige stegene mot lavutslippssamfunnet.