Enovas strategiske rammeverk

Styringsavtalen med KLD beskriver målene Enova må levere på i perioden 2017-2020. I tillegg trekker avtalen opp et lengre perspektiv med forventninger til at Enova skal bidra til Norges forpliktelser om klimagassreduksjoner innen 2030 og legge til rette for omstillingen mot et lavutslippssamfunn på lang sikt. Enova skal også bidra til økt innovasjon av energi- og klimavennlig teknologi og økt forsyningssikkerhet. 

Avtalen er utformet på en slik måte at den krever resultater innenfor ulike delmål, ulike sektorer og over ulike tidsperspektiv. For å operasjonalisere avtalen og sikre måloppnåelse, kreves en «oversettelse» for å gi tydelighet både for organisasjonen og markedet. 

I en situasjon fremover hvor det forventes at disponible midler er begrenset sammenlignet med antallet markedsendringsmål vi kan jobbe med og tilfanget av prosjekter, må vi prioritere.  I denne strategien setter vi mål gjennom 6 tematiske satsinger, missions, og beskriver hvordan vi prioriterer innsatsen for å nå målene.   

Hvordan prioriterer Enova sammensetting av en portefølje av markedsendringsmål?

Det er gjennom å levere på de konkrete målene i styringsavtalen med KLD at Enova skal oppfylle forventingene som eier har til oss. 

For å nå målene i avtalen er det spesielt tre krav som må balanseres når vi prioriterer hvilke markedsendringsmål som i sum (portefølje av markedsendringsmål) gir størst grad av måloppnåelse. Vi kaller det prioriteringsakser, og målet er at porteføljen i sum skal være balansert ut fra Enovas vektlegging av de tre aksene. De tre viktigste prioriteringsaksene er TID, DELMÅL I AVTALEN og TEKNOLOGI- og MARKEDSUTVIKLING

TID

Styringsavtalen med KLD trekker opp konkrete mål med ulike tidspunkter for måloppnåelse. Måloppnåelse i henhold til avtalen betyr at Enova må lykkes i flere ulike tidsdimensjoner samtidig. Ved utgangen av inneværende avtaleperiode må Enova:

  • Levere konkrete resultater innenfor avtaleperioden (2020) 
  • Dokumentere konkrete og målbare resultater på endring som viser at Enova vil bidra til Norges utslippsreduksjoner av klimagasser i 2030 
  • Vise at vi er i gang med omstillingen til lavutslippssamfunnet også innenfor de mest krevende sektorene, som krever lenger tid enn 2030 for å få til varig endring i markedene 

I dette spennet må vi prioritere mellom markedsendringsmål. Kun satsing på kortsiktige mål, kan gi for liten innsats på utvikling av nødvendig teknologi for å omstille til lavutslippssamfunnet - med lave utslipp og høy verdiskaping. Ved bare oppmerksomhet på de lange målene, vil det bli få konkrete resultater i avtaleperioden og lite bidrag til å nå 2030-målet. Porteføljen av markedsendringsmål må være balansert i tidsdimensjonen, i henhold til våre strategiske prioriteringer. 

Enova vil vektlegge innsatsen mot varige markedsendringer som kan realiseres raskt, og før 2030. 

Det er flere grunner til at Enova bør prioritere markedsendringer som kan realiseres før 2030. Det gir konkrete og målbare bidrag til Norges utslippsmål i 2030, det er enklere å fastsette gode milepæler og delmål for markedsendringsmål som ligger relativt nære i tid og det bidrar raskere til omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

Innenfor noen områder er det ikke mulig å få til markedsendring på kort sikt, men endring er avgjørende for å bidra til et velfungerende lavutslippssamfunn med høy verdiskaping. Dette gjelder for eksempel konkurransedyktig nullutslippsteknologier innen prosessindustrien, hvor tidspunktet for forventet markedsendring ligger etter 2030. Disse markedsendringene må også prioriteres.

For alle markedsendringer, uavhengig av tidsperspektivet, må det fastsettes milepæler og indikatorer for måloppnåelse på veien mot endelig endring. 

DELMÅL

Styringsavtalen med KLD for perioden 2017-2020 setter tre konkrete delmål for Enova: 

  1. Reduserte klimagassutslipp som bidrar til Norges klimaforpliktelser for 2030
  2. Økt innovasjon av energi- og klimateknologi tilpasset omstillingen til lavutslippssamfunnet
  3. Styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel effekt- og energibruk

Delmålene er milepæler på veien til lavutslippssamfunnet. Det er derfor viktig at Enova kan vise positive resultater på alle delmålene slik at grunnlaget for videre omstilling til lavutslippssamfunnet er best mulig. Dette krever at Enova må ha tilstrekkelig innsats knyttet til alle de tre delmålene. 

Når det gjelder delmålet om styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk er dette en begrenset utfordring i dag i det norske energisystemet, med noen lokale unntak. Det forventes imidlertid at knapphet på effekt kan bli et større problem fremover, etterhvert som elektrifiseringen av samfunnet øker og innslaget av ikke-regulerbar fornybar kraft øker. Enovas bidrag knyttet til dette delmålet bør blant annet være rettet inn mot å teste ut ny teknologi og nye forretningsmodeller som sørger for at effektbehovet ikke blir en utfordring for å nå lavutslippssamfunnet. Samtidig er det viktig å bidra til utvikling og utbygging av en fleksibel energiinfrastruktur som muliggjør effektiv utnyttelse, overføring, lagring og utveksling på tvers av ulike energikilder og -bærere. Infrastruktur for energi er langsiktige investeringer som legger betydelige føringer for utviklingen ikke bare for energiforsyningen, men hele samfunnet

De to andre delmålene er likevel mer presserende. Dette skyldes at det haster å igangsette tiltak som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelse. Utvikling av ny energi- og klimateknologi spiller også en viktig rolle for å nå 2030-målet. I tillegg er teknologiutvikling lange prosesser med risiko for at ikke alle teknologisporene lar seg realisere, som krever en bred innsats allerede i dag. 

Enovas prioriterer derfor porteføljen av markedsendringsmål etter følgende prinsipper: 

  • Enova må ha markedsendringsmål og innsats knyttet til alle de tre delmålene
  • Porteføljen av markedsendringsmål balanseres slik at innsatsen knyttet til reduksjoner av klimagassutslipp i 2030 og økt innovasjon innen energi- og klimateknologi skal være større enn innsatsen direkte rettet mot forsyningssikkerhet.

TEKNOLOGIUTVIKLING ELLER MARKEDSUTVIKLING

Enova jobber i hovedsak etter to hovedlinjer; støtte til å få frem nye løsninger gjennom pilotering og demonstrasjon av nye energi- og klimaløsninger (teknologiutvikling), og støtte for å få gode løsninger ut i markedet (markedsutvikling). Figur 2 kan gi inntrykk av at det er et klart skille mellom teknologi- og markedsutvikling, og at dette skillet inntreffer når ett fullskala innovativt teknologiprosjekt er gjennomført. Slik er det derimot sjelden.

Figur 2. Prinsippskisse av teknologi- og markedsutvikling

I fasen etter den første enheten er demonstrert har man en teknologi eller løsning som er verifisert, men for hvert enkelt nye prosjekt vil det skje videre optimalisering av systemer, læring og forbedringer. I denne fasen er det også ofte stort potensial for fremtidig verdiskaping både blant teknologiutviklere, teknologileverandører og hos brukerne av teknologien basert på erfaringene de får i denne fasen. I denne fasen fortsetter kostnadene å gå ned, og nytteeffektene øker.

Dette kaller vi teknologidrevet markedsutvikling, da det fortsatt er mer drevet av teknologiutvikling enn markedsutvikling. Etter Enovas vurdering er det ofte i den første fasen av markedsintroduksjon/-spredning fortsatt teknologiutvikling som driver utviklingen. Hvor lang fasen med teknologidrevet utvikling er varierer mellom teknologier. I figur 1 er denne fasen illustrert med et rødt skravert felt.

Det er flere grunner til å satse på teknologiutvikling.

  • Den teknologiske risikoen er ofte mer oversiktlig enn markedsrisikoen. For noen teknologiløp kan risikoen være høy, men den er likevel enklere å avdekke og kontrollere enn markedsrisikoen. 
  • Det er bred enighet om at utvikling av ny teknologi har egenskaper hvor offentlig stimulans er nødvendig. Dette er knyttet til at teknologiutvikling alltid har et element av positive eksterne virkninger, f.eks. i form av kunnskap for andre aktører. Den som utvikler teknologien får ikke betalt for denne gevinsten. 
  • Markedet selv er best til å plukke «vinnerne». Det betyr at offentlig inngripen i form av subsidier i markedsutviklingen alltid innebærer en risiko for å velge et produkt eller løsning som ikke vil bli konkurransedyktig og/eller at man gir støtte lenger enn nødvendig. Konsekvensen kan bli lav effekt av støtten og i verste fall at Enova ødelegger et marked som er på vei til å utvikle seg.  

I prioriteringen mellom satsing på teknologi- eller markedsutvikling for å nå mål, er det Enovas vurdering at hoveddelen av porteføljen av markedsendringsmål bør være rettet inn mot teknologiutvikling, men hvor mye av innsatsen vil ligge i den siste fasen av teknologiutviklingen. 

Det betyr imidlertid ikke at Enova ikke vil bidra til markedsutvikling. I tilfeller der et markedsendringsmål er høyt prioritert på tid og/eller reduserte klimautslipp innen 2030 som delmål vil Enova også prioritere markedsutvikling, men da avhengig av muligheten for å oppnå varige markedsendringer. 

Andre forhold Enova vektlegger ved sammensettingen av ulike markedsendringsmål

Etter Enovas vurdering er det i tillegg til de tre ovennevnte aksene nødvendig å vurdere porteføljen av markedsendringsmål opp mot sektor og risiko. Sektor og risiko bærer imidlertid preg av å være mer egnet for kontroll enn prioritering. 

Sektor

Enova opererer med sektorene Industri, Transport, Bygg og eiendom, Bolig og forbruker og Energisystemet. Styringsavtalen med KLD legger ingen begrensninger på hvilke sektorer Enova kan være representert i, men den fremhever blant annet transportsektoren, særlig den maritime delen, og industrien som viktige satsingsområder. 

Enovas sektorinndeling dekker hele økonomien og gir dermed god spredning av innsatsen. Enova ønsker å videreføre denne sektorinndelingen og vil ha aktiviteter rettet mot alle sektorene. Styringsavtalen setter som et særskilt vilkår at Enova skal tilby en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdninger.  
Enova ønsker ikke å prioritere eksplisitt mellom sektorer, men prioriteringene på tid, delmål og teknologi eller markedsutvikling påvirker hvordan innsatsen fordeler seg mellom sektorene. Konkret betyr det at innsatsen innenfor transportsektoren og industrien vil være større enn innsatsen mot de andre sektorene. 

Risiko

Ulike sammensettinger av markedsendringsmål i porteføljen vil gi ulik risiko knyttet til måloppnåelse. Risiko for hvert markedsendringsmål er en sum av effekt på måloppnåelse og sannsynlighet for å lykkes. Noen markedsendringsmål vil ha stor effekt på måloppnåelse, men lav sannsynlighet for å lykkes. For andre vil det være motsatt.

Enovas portefølje av markedsendringsmål inneholder mange kombinasjoner av sannsynlighet for å lykkes og effekt på måloppnåelse. I sum ønsker vi å ha en moderat til høy risikoappetitt på markedsendringsmålene, som representerer det nivået Enova mener er riktig for tilstrekkelig måloppnåelse. 
Risiko er således en viktig kontrollfaktor både ved utarbeidelsen av hvert enkelt markedsendringsmål, og for å ha oversikt over fordeling av risiko for porteføljen av markedsendringsmål.