Omstilling til lavutslippssamfunnet gjennom tydelige markedsendringsmål og i samspill med markedet
Målet med Enovas virkemiddel er at energi- og klimaeffektive løsninger på sikt blir foretrukket uten støtte. Det må skje en endring i markedet, sammenlignet med dagens situasjon. Varige markedsendringer et viktig premiss for Enovas virke.
Enova definerer en markedsendring som endringen Enova skal være med å drive frem innenfor et gitt marked. Det innebærer et varig skift i tilbudet av og/eller etterspørselen etter produkter som har en plass i lavutslippssamfunnet.
For å nå våre missions må vi identifisere konkrete endringer som skal skje på veien. Det er konkrete endringer for en sektor, et segment eller en verdikjede. Enova definerer dette som markedsendringer med et tilhørende markedsendringsmål. Det ligger flere markedsendringsmål til grunn for hver av våre missions.
Omstillingen til lavutslippssamfunnet er imidlertid helt avhengig av et godt samspill mellom markedet og Enova og andre offentlige virkemiddelaktører. For at markedet skal velge å satse på bærekraftige løsninger, må det se et langsiktig verdiskapingspotensial i å erstatte de fossile alternativene med fornybare løsninger. Enovas rolle er å samarbeide med markedet om nødvendige markedsendringer for at flere skal forene verdiskaping med lave utslipp.
Markedsendringsmål som styringsparameter
Identifisering av mulighetene og barrierene som hindrer utviklingen i dag og hvordan Enova kan bruke tilgjengelige virkemidler til å bygge ned barrierene er kjernen i utarbeidelsen av markedsendringsmål. Denne kunnskapen er en del av Enovas kjernekompetanse. Analysen av barrierer og virkemidler vil også kunne avdekke områder hvor det er nødvendig at andre i det offentlige virkemiddelapparatet tar en rolle. Det kan f.eks. være knyttet til behov for reguleringer, endringer i lover og regler eller en erkjennelse av at andre aktører må gjøre en jobb før Enova kan igangsette sine virkemidler. Enovas analyse kan avdekke behov for mer forskning på teknologiutvikling i regi av Norges Forskningsråd eller at Enova kan bidra til demonstrasjon av teknologien, og at dette følges opp med påbud om bruk i neste omgang.
For hvert markedsendringsmål vurderer Enova hvordan utviklingen vil være fremover, og det skal settes delmål og indikatorer som beskriver en forventet utviklingsbane. Dette er viktig for å kunne måle effekten av våre virkemidler, men også for å kunne avgjøre når markedet har endret seg – vendepunktet.
Vendepunktet inntreffer når det ikke lenger er behov for virkemiddelbruk fra Enovas side. Det vil si der markedsendringen drives av markedet selv på kommersielle vilkår eller der videre utvikling tas over av regulatoriske virkemidler eller skatter og avgifter.
I noen tilfeller vil teknologi, marked eller øvrige forutsetninger utvikle seg på en slik måte at det ikke lenger er grunnlag for virkemiddelbruk fra Enovas side, selv om vendepunktet ikke er nådd. Dette kan for eksempel skyldes at den teknologiske utviklingen stopper opp eller at teknologien ikke fungerer i stor skala.
Det er gjennom å realisere de ønskede markedsendringene Enova skal ta Norge mot lavutslippssamfunnet og levere på målene i avtalen med KLD.
Enova prioriterer innsats basert på en portefølje av markedsendringsmål
For å lykkes med våre seks satsinger, missions, må det skje varige endringer i flere ulike markeder. Per i dag består porteføljen av om lag 20 konkrete markedsendringer som bygger opp under de overordnede satsingene.
Enova prioriterer innsatsen ved å vurdere hvordan porteføljen av markedsendringsmål som helhet bidrar til at Enova når målene, både i styringsavtalen med KLD og tematiske satsinger. Når Enova prioriterer et markedsendringsmål inn eller ut av porteføljen er det basert på en helhetlig vurdering på tvers av sektorer, organisatoriske områder og prioriterte satsinger.
Enova har flere virkemidler å spille på – og vurderer nye
Enovas virkemidler rettes mot to faser i utvikling av nye teknologier og løsninger - teknologiutvikling og markedsutvikling, se figur 1. I begge faser skal virkemidlene bidra til varig endring i markedet.
Figur 1. Prinsippskisse av teknologi- og markedsutvikling
Finansielle virkemiddel, i hovedsak investeringsstøtte, rådgivning og informasjon er hovedvirkemidlene for å utløse resultater og gi måloppnåelse. Den konkrete utformingen av virkemidlene og graden av finansiell støtte varierer ut fra hvor i utviklingsløpet en teknologi eller løsning befinner seg, og hvilke barrierer som skal overkommes. Det er behov for å ha fleksibilitet i virkemiddelbruken for å overkomme barrierer som ikke lar seg løse ved investeringsstøtte. Derfor tilbyr Enova i noen tilfeller betingede lån for å utløse prosjekter.
Enova skal fortløpende vurdere hvilke virkemidler som vil være best egnet til å bidra til markedsendring og hvorvidt våre eksisterende virkemidler bør justeres eller endres og om nye virkemidler bør utvikles. Spesielt vil Enova vurdere de mulighetene digitalisering gir gjennom tilgang på et bredt utvalg av datakilder.
Enova ser mot finansmarkedet
Omstillingen til lavutslippssamfunnet er en svært krevende oppgave og krever innsats fra hele samfunnet. En sektor som har potensial til å spille en avgjørende rolle når det gjelder å bidra til utvikling av nye teknologier og løsninger er finanssektoren. Norske bedrifter har bokførte eiendeler for 11 500 milliarder kroner. Dette fordeler seg på om lag 5 000 milliarder kroner i egenkapital og resten i gjeld. Bankene står for størsteparten av denne gjelden. Omstillingen til lavutslippssamfunnet lar seg vanskelig realisere uten at finansmarkedet, og kapitalen de representerer, vris fra «brune» til «grønne» investeringer. Enova vil i tiden fremover vurdere finanssektorens rolle i omstillingen mot lavutslippssamfunnet, og hvordan samspillet mellom finansnæringen og Enova kan utvikles.
Samarbeid med andre
Et godt samarbeid mellom virkemiddelaktører er ofte en forutsetning for markedsendring. Innenfor energi- og klimafeltet er kontaktflaten stor mot blant annet Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Miljødirektoratet, Direktoratet for byggkvalitet, Kystverket og Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er avgjørende med tett kontakt med de andre virkemiddelaktørene og at vi utfyller hverandre på ulike måter.
Enova kan f.eks. bidra til at teknologien blir testet og klargjort for markedet på konkurransedyktige vilkår. Videre vekst i markedet kan i noen tilfeller kreve regulatoriske virkemidler, f.eks. endringer i lover eller forskrifter. Enova vil bruke våre markedsendringsmål aktivt i samarbeidet mot de andre aktørene for å sikre at den totale innsatsen mot lavutslippssamfunnet blir så effektiv som mulig.
Enovas virkemidler vil i de aller fleste tilfeller falle inn under EØS-avtalens statsstøttedefinisjon. Det innebærer at Enova må ha en statsstøtterettslig hjemmel for sine ordninger for at de skal være lovlige. Statsstøtte er pr definisjon konkurransevridende og derfor i strid med EØS-avtalen. Grunnprinsippet er at statsstøtte likevel kan benyttes som virkemiddel dersom det gode formålet med støtten utligner den negative effekten på konkurransen. Miljøstøtte er typisk et slikt formål. For å oppnå en felles målsetning om effektiv energibruk, reduserte klimagassutslipp og forsyningssikkerhet kan en gi insentiver til markedet som medfører at klimavennlig teknologi velges framfor andre mindre miljøvennlige alternativer.
Forutsetningen for at statsstøtte skal være lovlig og hensiktsmessig ut fra hensynet til effektiv ressursbruk, er at støtten er avgjørende for at den miljøvennlige investeringen blir gjennomført. Støtten skal med andre ord bare gis til prosjekter som ellers ikke ville bitt gjennomført. Støtten skal videre være knyttet til merkostnadene med det miljøvennlige valget framfor det som vil være investors alternativ.
Statsstøttereglene er en viktig rammebetingelse for Enova, men selv om regelverket rammer inn virkemiddelbruken har Enova godt handlingsrom gjennom ordninger som er etablert innenfor rammene av regelverket og har ESAs godkjennelse.