Søk

Sol ute – varmt inne

I store deler av året er det sola som sørger for varme rom og tappevann hjemme hos Lornts Ole Holan og familien.

Publisert 21.12.2016 av Enova

Lornts, kona Ida Mari og deres to barn flyttet inn på et gårdsbruk på Stiklestad i starten av 2016. Trønderlånen hadde fem vedovner – men ikke varmeanlegg. Lornts er rørleggermester, og over gjennomsnittet interessert i nye varmeløsninger. Det var særlig én teknologi som pirret nysgjerrigheten hans:

– Jeg bare måtte prøve solfangere.

Stor virkningsgrad – også i kulde

Solfangeranlegget til familien Holan består av fire fangere som dekker 10 kvadratmeter av taket på trønderlånen. Selvfølgelig er de langt mer effektive i sommerhalvåret enn ellers, men også på kalde dager gir sola gratis oppvarming.

– Selv om gradestokken viser seks-sju minusgrader i november, er det ofte over 50 grader på taket. Solfangerne produserer cirka 8 kilowattimer på slike dager, sier Lornts.

Gulvvarme med solfangeranlegg.jpg

Hvordan fungerer solfangere? Hjemme hos familien Holan går kobberrør fra fangerne og ned til en pumpe som fører solarvæske inn i tanker. Varmt vann går videre til varmtvannstankene i huset, til det vannbårne systemet i gulvet i første etasje, og til fire viftekonvektorer som blåser ut varmluft i andre etasje. Ettersom Lornts er rørlegger kunne han montere systemet selv, med litt hjelp fra noen kamerater.

Fikk 12.000 kroner fra Enova

Så langt i 2016 har solfangerne produsert 3000 kilowattimer. Det er strålene som sørger for energien – solfangerne er altså mer avhengige av skyfri himmel enn høy temperatur.

– Mange argumenterer med at solfangere bare fungerer når vi ikke trenger varme, altså i sommerhalvåret. Men de fleste dusjer vel like mye på sommeren som vinteren. Vi hadde så mye varmtvann i tankene i sommer, at jeg måtte beordre familien i dusjen. Dessuten produserer solfangerne varme også når det er lettskyet vær, sier Lornts.

– Selv om gradestokken viser seks-sju minusgrader i november, er det ofte over 50 grader på taket. Solfangerne produserer cirka 8 kilowattimer på slike dager.

Han mener fordelene er større enn ulempene, selv om produksjonen er lav fra midten av november til februar. Når vintermørket senker seg over gårdsbruket i Nord-Trøndelag, trør en jordvarmepumpe til. Den er en type væske-til-vann-varmepumpe, som henter energi fra jordsløyfer.

Varmepumpa og delene som hører til kostet drøyt 113.000 kroner, mens Vailant-solfangerne og rørføringene hadde en pris på 100.000 kroner. Gjennom Enovatilskuddet fikk familien Holan dekket totalt 12.000 av dem.

Valgte kvalitet

Lornts undersøkte markedet nøye før han kjøpte solfangerne.

– Variasjonen i kostnad og kvalitet er stor. Vi kunne fått solfangere til halve prisen, men var bevisst på å velge noen som varer i minst 25 år, og som tåler tung snø.

Varmeløsningen er ny for familien, men Lornts er sikker: De vil spare penger på sikt.

– Huset er nesten dobbelt så stort som vårt gamle, og likevel er strømforbruket lavere nå som lys, oppvaskmaskin og vaskemaskin er det eneste vi trenger elektrisitet til.