Ofte stilte spørsmål om «Hydrogen i fartøy» og «Ammoniakk i fartøy»

Bekreftelse i form av at man viser til at investorer allerede er kontaktet og er villige til å investere i prosjektet under visse betingelser. 

Søkerne må selv kontrollere at all nødvendig finansiell dokumentasjon er vedlagt i den opprinnelige søknaden, opp imot listen i utsendte mail til søkerne per 18.04. Merk at samme mail om oppfordring til sjekk av manglende dokumentasjon ble sendt til alle søkere, også de som hadde lagt ved all nødvendig dokumentasjon i søknaden innen fristen. De som mener at all dokumentasjon er lagt ved den opprinnelige søknaden trenger ikke ettersende mer informasjon. 

I hovedtrekk forventer vi at søknadsdokumentene vil dekke samme tematikk som i forrige runde. Det som kan endre seg er i første rekke at kravene til dokumentasjon vil bli mer spesifikke og tydeligere. Vi kan heller ikke utelukke at det blir justeringer i programmet. Likevel vil det vil det sannsynligvis være et godt utgangspunkt å starte på en søknad basert på forrige rundes maler osv. Dere må likevel være forberedt på at det kan komme nye krav til dokumentasjon og andre endringer som vil kunne bety at dere må gjøre endringer før endelig innsending av søknaden.

Frist for innsending av spørsmål er tirsdag 19.mars kl 12:00. Siste oppdatering på denne siden vil skje innen onsdag 20.mars kl 12. 

Programmet kan støtte prosjekter som omhandler investering i ett eller flere hydrogen-/ammoniakkfartøy. Investeringen kan enten være i nye fartøy eller ombygging av eksisterende fartøy.

Hvis det sendes inn søknader for flere fartøy, og man er avhengig av at alle fartøyene får støtte for å kunne realisere investeringene, må disse referere til hverandre i den enkelte søknad. Alle fartøyene vil da bli behandlet som én enkelt søknad. Maksimalt støttebeløp vil da være 300 MNOK/30 MEUR for alle fartøyene samlet. Utfallet i konkurransen vil være at enten alle eller ingen av fartøyene får støtte, da dette blir sett på som et totalprosjekt.

Om det søkes om støtte til flere fartøy, men investeringen i ett fartøy er uavhengig av om de andre fartøyene mottar støtte, vil hvert fartøy behandles som en separat søknad. Maksimalt støttebeløp vil da være 300 MNOK/30MEUR for hvert prosjekt.

Merk at hvert fartøy det søkes støtte til får tildelt et eget saksidentifikasjonsnummer (SID). Søkes det eksempelvis om støtte til to fartøy, opprettes det to slike identifikasjonsnummer.

Samlet maksimal kontinuerlig effekt (MCR) som ammoniakk/hydrogen motoren(e) klarer å levere mekanisk. For brenselceller vil det være maksimal kontinuerlig elektrisk effekt.

Et skip med hybridelektrisk fremdrift vil, takket være batteriet, kunne levere en høyere effekt på propellen enn hva forbrenningsmotoren eller brenselcella kan alene. For å hensynta fartøystyper med store effektbehov som ikke går til fremdrift er ikke propelleffekt avgjørende i rangering og effekt fra batteriet telles ikke. 

Om man alt har fått støtte fra Enova til prosjektet, vil det være mulig å søke om støtte på nytt gjennom dette nye programmet på den første fristen, 15. mars 2024. Det vil ikke være mulig om søke om støtte på nytt ved senere utlysningsrunder. Dette gjelder både prosjekter som har fått støtte fra Enova gjennom andre støtteprogrammer, og for de prosjektene som innvilges støtte i den første runden 15. mars 2024. For å kunne søke om støtte er det uansett en forutsetning at man ikke har tatt investeringsbeslutning for prosjektet.

Man kan søke på BMT (tidligere UMT) om de treffer programkriteriene. Gjør oppmerksom på at BMT krever høy innovasjonsgrad i prosjektene, hvor dette er prosjekter som er svært innovative nullutslippsteknologier. 

Enovas vurdering er at differansekontrakter kan være et krevende virkemiddel i en så tidlig fase som markedet for hydrogen er i dag. Så lenge det ikke finnes en eksisterende referansepris for hydrogen, er det vanskelig å sette opp en faglig solid differansekontrakt, uten fare for å forstyrre markedsmekanismene i den tidlige fasen. Dette er også EUs vurdering og konklusjon når de høsten 2023 lanserer et auksjonsbasert virkemiddel og støtteprogram for produksjon av hydrogen, fremfor differansekontrakter.

Likevel mener Enova at differansekontrakter kan være et aktuelt virkemiddel innen hydrogenverdikjedene i tiden fremover. Enova vurderer videre virkemiddelbruk fortløpende i lys av den videre utviklingen.

Enova vurderer løpende hvilke typer virkemidler som best kan støtte den videre utviklingen og det formålet man ønsker å oppnå. I dette tilfellet har vurderingen vært at man raskt kunne lansere et kraftfullt virkemiddel basert på utvidede muligheter i det oppdaterte statsstøtteregelverket, nemlig gjennom «competitive bidding», med mulighet om støttesatser helt opp til 80% av godkjente merkostnader. Dette er en vesentlig styrking fra dagens støttetilbud basert på det eksisterende regelverket, hvor støttesatsen begrenses til maksimal 40 %.

Et støtteprogram basert på differansekontrakter, ville kreve en særskilt notifisering av programmet gjennom ESA, en prosess som vanligvis tar minst ett år. Dette vil føre til at Enova senere ville kunne bidra ytterligere i den videre utviklingen.

Budsjettene for støtteprogrammene er ikke endelig fastsatt. Dette forventes klart før programmet gjøres søkbart. Det legges opp til at den samlede innsatsen fra Enova mot ammoniakk og hydrogen i maritim sektor minst vil være i samme størrelsesorden som de foregående årene.

Programmene er planlagt å vare ut 2026, og ha et tilstrekkelig omfang til at de første verdikjedene for hydrogen og ammoniakk innen maritim sektor etableres.

Dette er et program som er rettet direkte mot hydrogen- og ammoniakkfartøy. Gjennom det nye programmet har Enova muligheten til å gi inntil 80 % av merkostnaden. Selv om maksimal støttesats er opptil 80 %, forventer Enova at oppnådd støttesats for prosjektene som støttes gjennom konkurransen vil være lavere, siden de mest kostnadseffektive prosjektene vil vinne frem.

Enova har nå muligheten til å øke støttesatsen pga. nytt statsstøtteregelverk som tredde i kraft i desember 2023, hvor man gjennom competitive bidding har mulighet til å gi høyere støttesatser enn tidligere, men da med minimum 25 % CO₂ reduksjon i prosjektet. 

I de nye programmene «Hydrogen i fartøy» og «Ammoniakk i fartøy» vil det ikke være mulig å søke om dedikert infrastruktur. Kun kostnader knyttet direkte til fartøyet vil være godkjente. Kostnader for infrastruktur er ikke støtteberettigede under støtteprogrammet. 

Det vil ikke være noe krav til at hydrogenet eller ammoniakken produseres i Norge.

Man kan sende inn søknad ved senere tidspunkt om man ikke når opp i konkurransen. Om reder/søker ønsker å søke om flere fartøy ved en senere frist, kan man sende inn ny søknad. Dette er uavhengig av om man har fått tilsagn tidligere, men forutsetter at det ikke er samme fartøy det søkes støtte om.

Det stemmer. Man har mulighet til å søke forprosjektstøtte på fartøy som kvalifiseres til programmene «Hydrogen i fartøy», «Ammoniakk i fartøy» og «Banebrytende maritim teknologi».

Fartøyet kan bunkre i løpet av denne perioden. 

Det er to separate programmer, og det vil være et eget budsjett for hvert program. 

Søker er den som skal gjennomføre investeringen. Dette kan enten være eier av skipet eller den som disponerer skipet gjennom en langsiktig avtale på minst 5 år. 

Dersom det er flere selskap som står bak en søknad (et konsortium) skal det være ett selskap som er ansvarlig for søknaden og kontraktsinngåelsen med Enova og som representerer de øvrige selskapene bak søknaden. Alle deltakerne i konsortiet må være selskap registrert i norsk foretaksregister. De må også oppfylle alle krav for å kunne motta statsstøtte, se programkriteriene.

Ja, opp til 30 % pilotfuel på ammoniakk.

Når tilgjengeligheten på energibæreren hydrogen eller ammoniakk er tilgjengelig, så skal fartøy kunne operere på denne. Dette fordi fartøyet bygges som et nullutslippsfartøy, og skal operere som det når energibærere er tilgjengelige i markedet. 

Ja, man kan søke om støtte til kostandene knyttet til batteriet ombord. Det kan søkes om støtte til kostnader som er knyttet til at fartøyet er utslippsfritt.

Enova vil behandle alle søknader som kommer inn likt. De som er kvalifisert vil bli rangert etter kostnadseffektivitet og prosjektmodenhet som beskrevet i programkriteriene. 

Enova kan støtte prosjekter som ikke vil bli realisert uten støtte. Det vil si at Enovas støtte skal være utløsende for at søker velger å gjennomføre den omsøkte investeringen. Dette kravet vurderes å være oppfylt så lenge søknaden sendes inn før søker har satt i gang prosjektet eller på annen måte har forpliktet seg til å gjennomføre. Dersom søker skal delta i en anbudskonkurranse der det omsøkte prosjektet skal inngå i leveransen, må søknaden sendes Enova før søker har gitt et bindende tilbud i anbudskonkurransen.

Enova vil behandle alle søknader som kommer inn likt uavhengig av om de skal levere på et anbud. Søknadene vil først bli vurdert på om de tilfredsstiller kvalifikasjonskriteriene. De som er kvalifisert vil bli rangert etter kostnadseffektivitet og prosjektmodenhet som beskrevet i programkriteriene.

Enova saksbehandler alle søknader likt og tar sikte på å saksbehandle ferdig slik at tildelingene vil være klare før medio juni. Enova vil ikke ta hensyn til eventuelle frister som søkere må forholde seg til. 

Enova kan ikke stille krav om at de skipene det søkes om støtte til skal bygges i Norge, et slikt krav vil være i strid med EØS-avtalenes regler om statsstøtte.

Dersom befrakter sørger for leveranse av ammoniakk/hydrogen, vil en bekreftelse fra den aktuelle befrakter om at befrakter har en plan om å gjøre ammoniakk/hydrogen tilgjengelig der befrakter skal operere fartøyet, være tilstrekkelig dokumentasjon for å oppfylle kravet om intensjonserklæring.

Intensjonserklæringen må inneholde en beskrivelse av hvem som skal levere drivstoffet, aktuelle bunkringslokasjoner og volum.

Befrakter må sørge for at søker (reder) får denne dokumentasjonen, som må legge ved søknad til Enova.

Enova vil gjøre en vurdering av befrakters evne til å levere drivstoffet.

Man må dokumentere i direkte linje opp til morselskapet. Det vil ikke være nødvendig å dokumentere f.eks. kapitalfond.

Om selskapet er nylig opprettet slik at det ikke foreligger offentlige regnskap må siste regnskapsrapport legges ved søknaden.

Det må sendes inn en egen søknad per fartøy. Søknaden får et eget saksnummer.
Det kan søkes om flere fartøy som ikke er avhengige av hverandre. Man sender da inn en egen søknad per fartøy, som blir behandlet enkeltvis og frittstående.
Det vil kunne være tilfeller hvor ett prosjekt omhandler flere fartøy, og hvor alle fartøyene er avhengig av støtte for at prosjektet skal kunne realiseres. Da må det også sendes inn en søknad per fartøy, og hver av disse søknadene må referere til hverandre. Det må komme tydelig fram at disse søknadene skal betraktes som ett prosjekt, hvor alle fartøyene må få støtte for at prosjektet skal bli realisert.

Dersom kostnadene blir lavere enn det som er lagt til grunn i søknaden vil støtten fra Enova reduseres tilsvarende slik at støtteprosenten opprettholdes.

Maks en side med det viktigste som er relevant for gjennomføringen av prosjektet bør være nok. Vi vil se at personalet har tilstrekkelig teknisk og organisatorisk kompetanse til å gjennomføre prosjektet (f.eks. erfaring med relevante prosjekter fra tidligere, men også utdanningsbakgrunn).

I lønnsomhetsanalysen forholder vi oss kun til karbonprisbanen.

Nei, man kan ikke søke om utsettelse for å sende inn søknaden. Competitive bidding har strengt regelverk. Neste søknadsfrist ligger publisert på programsiden.

Det er primært Scope 1 som vil være relevant for programmene Hydrogen i fartøy og ammoniakk i fartøy.

Søknaden kan skrives på norsk, men vi godtar også engelsk. 

Forventet saksbehandlingstid vil være ca. 3 måneder.

Tilsagnsbrevet må signerer innen 1 måned etter man har mottatt det.

Utbetaling skjer etterskuddsvis etter anmodning fra tilskuddsmottaker i fremdrifts‐ og regnskapsrapport. Utbetaling skjer senest 30 dager etter at fremdrifts‐ og regnskapsrapporten er godkjent av Enova. Forsinket utbetaling av tilskudd fra Klima‐ og energifondet gir ikke rett til forsinkelsesrente. Enova utbetaler ikke de siste 20 % av totalt tilskudd før sluttrapport og eventuell annen etterspurt dokumentasjon er levert og godkjent av Enova.

Denne fyller du inn slik:

Startår: startår for investeringen,
Sluttår: Prosjektlevetid som er byggetid + levetid for prosjektet.

Prisen for hydrogen settes av oss så man trenger ikke og kan ikke fylle inn dette. 

Man kan søke på nytt om man sier fra seg Enova støtten FØR man søker.

Man kan øke motorstørrelsen og endre type motor, 2-takt/4-takt så lenge ikke installert grønn effekt eller energiresultatet blir lavere. Man vil ikke kunne få utbetalt mer i støtte eller høyere støttesats.

Enova krever samme selskapshistorikk for nyopprettet selskap som for morselskapet. Slik som skrevet i prosjektbeskrivelsesmalen kreves det årsregnskap for alle eierselskap i oppadgående linje. 

For å søke Enova om støtte må selskapet være norsk, eller NUF; Norskregistrert utenlandsk foretak. 

Krav som stilles da er: 

• Norsk organisasjonsnummer 
• Kontaktperson registret i Brønnøysundregisteret 
• Skatteplikt til Norge 
• Norsk kontonummer 

All dokumentasjon må leveres innen fristen.

Reduksjonen: Energien fartøyet brukte, eller tilsvarende fartøy ville har brukt før de grønne tiltakene minus energien man bruker etter tiltak. 

Det blir da antall liter x omregningstall(10, 0567 for MGO) til kWh. 

Konvertering: Mengde energi som nå kommer fra nullutslipps energibærere. Enten f.eks hydrogen, ammoniakk eller elektrifisert(tilført energi til systemet, lading, landstrøm) 

Utslippskoeffisienter: Dette er tall som beskriver hvor mye klimagasser som slippes ut når vi bruker forskjellige energikilder, som for eksempel MGO og bensin Hver energibærer har sin egen koeffisient. 

Utslippsresultat: Dette er hvor mye klimagasser som faktisk slippes ut fra et bestemt tiltak, for eksempel et kraftverk eller en fabrikk. Vi måler dette i tonn CO2-ekvivalenter per år. 

Løsninger som kan reduserer energiresultatet kan være tilleggsinvesteringer, slik som f.eks. rotorseil som reduseres fartøyets energibehov.

Startår: startår er når første investeringer på tiltakene det søkes støtte om starter.
Sluttår: Prosjektlevetid som er byggetid + levetid for prosjektet.