Bygningsenergidirektivet

Det første bygningsenergidirektivet ble vedtatt i 2003 og ble etterhvert gjennomført i de fleste europeiske land, dog med nasjonale forskjeller. Siden Norge ikke er medlem i EU skal direktiver gå gjennom en EØS-prosedyre før det eventuelt innarbeides i norsk lovverk. Direktivet fra 2003 ble tatt inn i norsk lovverk i 2010 og direktiv II som ble vedtatt i EU i 2010 tas inn i Norge i 2023/2024.  Se lenker i høyremargen til informasjon om status for nyere versjoner av bygningsenergidirektivet.

Innen EU er det satt ambisiøse mål for å redusere energibruk og klimagassutslipp fra bygningssektoren. Bygningsenergidirektivet er et viktig virkemiddel i denne politikken. 



Direktivet pålegger medlemslandene å iverksette konkrete virkemidler for å stimulere til energieffektivitet i bygningssektoren. Det er likevel mye som er overlatt til den enkelte nasjon, basert på klima, byggeskikk og etablerte virkemidler.

Ansvaret for direktivets gjennomføring i Norge ligger i Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. NVE, Direktoratet for byggkvalitet og Enova har fått delegert ansvar for utformingen av de praktiske ordningene.

Hovedinnholdet i bygningsenergidirektivet er:

• Metode for å beregne bygningers energitilstand (energiytelse)

• Minimumskrav til nye og renoverte bygningers energitilstand (jf. energikravene i TEK)

• Energimerking av bygninger

• Energivurdering av kjelanlegg og klimaanlegg