Fram til 2050 skal Norge redusere klimagassutslippene med opptil 95 prosent i forhold til 1990. I forbindelse med Enovakonferansen har TNS Kantar spurt nordmenn om de er enig i de nasjonale klimamålsetningene. Over halvparten av befolkningen gir sin uforbeholdne støtte til klimamålsettingen. Målsettingen oppnår høy støtte også blant de som ikke kjente til den på forhånd.
En tilsvarende undersøkelse ble gjort for et år siden, og resultatene viser at pessimismen har økt siden den gang. Tiltroen til at vi klarer klimamålet har falt fra 31 prosent til 25 prosent.
Stadig flere mister troen på at Norge klarer å kutte nok utslipp innen 2050. Enova-direktør Nils Kristian Nakstad tror dette skyldes en kombinasjon av flere ting. Blant annet at klimaendringene kommer tettere på oss og at verden der ute ikke har tilstrekkelig fokus på disse endringene:
– I fjor opplevde vi både tørke og flommer her i Norge. Det gjør at flere kjenner alvoret på kroppen. Men mens tidsfristen rykker stadig nærmere, har sentrale land som USA, Brasil og England andre, akutte problemer. Problemene tar fokus og gjør at det ikke blir stor nok oppmerksomhet om det langsiktige arbeidet med å kutte utslipp. Det er klart dette påvirker den norske befolkningens tro på egne klimamål, sier Nakstad i Enova.
Nordmenn villige til å bidra
Enova-undersøkelsen tar også for seg hva som må til for å nå klimamålene. Og hvordan nordmenn selv er villige til å bidra til å kutte utslipp.
Undersøkelsen viser at folk som støtter klimamålsetningen, mener at løsningene ligger i mer gjenbruk og teknologiutvikling. Samt mer fornybar energi og sterkere restriksjoner på bilbruk i byene. I denne gruppen er 79 prosent enig i at det innfører restriksjoner på bilkjøring i byene.
Dette er endringer som folk er villige til å gjøre for å redusere klimautslippene:
- Å velge tjenester med lavt klimaavtrykk
- Gjøre noe mer energiforbruket i hjemmet
- Redusere personlig forbruk
- Sykle eller gå
- Reise mer kollektivt
- Velge en nullutslippsbil
Å flytte på seg eller bruke bildelingstjenester sitter lengre inne. Nordmenn er forberedt på at varer og tjenester med lavt klimaavtrykk vil kunne koste mer. Men er i mindre grad villig til å akseptere lavere kvalitet.
De som ikke støtter målsettingen er i mindre grad enig i tiltak som har konsekvenser for dem selv. Det er viljen som i størst grad danner skillet mellom disse to gruppene. Viljen til å bruke mer kollektivtransport og velge bildelingsløsninger i stedet for egen bil. De som ikke støtter målsettingen synes i større grad enn før å støtte energieffektivisering og produksjon av mer fornybar energi.
