Hvor mye bærekraftig biomasse har vi i Norge til energiformål?

Enova har fått utarbeidet en omfattende rapport som kartlegger hvor mye bærekraftig biomasse vi har i Norge, og hvordan den kan brukes til energiformål.

Kyr beiter på et jorde

Sist oppdatert 16. september 2025

Først publisert 15. september 2025

Kort om rapporten

Bioenergi trekkes ofte frem som en viktig del av løsningen når vi skal gå fra fossil til fornybar energi. Men hvor mye bærekraftig biomasse har vi egentlig til slike energiprodukt i Norge? Er teknologien for å omdanne biomassen til nyttige energiprodukter moden, og hva koster det å produsere slike produkter? Og hvilke regelverk påvirker produksjon og bruk?

Rapporten gir en helhetlig oversikt over ressursgrunnlaget, teknologier og kostnader, samt regelverk og rammevilkår. Den består av tre delrapporter og én oppsummerende del med de viktigste funnene.

På bestilling av Enova har arbeidet med rapportene har vært gjennomført i perioden november 2024 – april 2025, av Stakeholder AS i samarbeid med Sintef og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hovedfunn – stort uutnyttet potensial

I dag bruker vi rundt 17 TWh norsk biomasse til energi. Det meste kommer fra skog og skogindustri, og brukes i industri, fjernvarme og husholdninger. I tillegg brukes fornybart avfall og våtorganisk materiale til fjernvarme og biogass.

Rapporten anslår at det finnes et teknisk potensial på 33 TWh bærekraftig biomasse i Norge. Det betyr at vi har et uutnyttet potensial på rundt 16 TWh. Mesteparten av dette er skogråstoff, men også husdyrgjødsel, halm og slam fra oppdrettsnæringen utgjør viktige ressurser.

Samtidig viser rapporten at ikke alt kan eller bør utnyttes. Økonomi, marked, klima og naturhensyn setter grenser.

Slik leser du rapporten

Rapporten er delt inn i tre temaer samt en oppsummerende del:

  • Oppsummering: Kartlegging av innenlandsk tilgjengelig bærekraftig biomasse til energiformål.
  • Ressursgrunnlag og bærekraft: Hvor mye biomasse har vi, og hva regnes som bærekraftig?
  • Teknologier og kostnader: Hvordan kan biomassen brukes, og hva koster det?
  • Regulering og rammevilkår: Hvilke regler gjelder, og hvordan påvirker de bruken?

Vi anbefaler å starte med oppsummeringen. Den gir en god oversikt og peker deg videre til delrapportene, avhengig av hva du er mest interessert i. Enten du jobber med politikk, teknologi, næringsutvikling eller forskning, finner du nyttig innsikt her.

Del 1 – Hvor mye biomasse har vi, og hva betyr bærekraft?

Rapporten starter med dagens bruk av biomasse til energiformål, og beskrivelse av bærekraft og hvordan dette er for de ulke råstoffene som er kartlagt.

Bioenergi er energi fra biologisk materiale som skog, jordbruk, fiskeri og avfall. I dag bruker vi litt over 17 TWh biomasse til energi i Norge. Rapporten viser at det finnes et teknisk potensial på rundt 33 TWh – altså nesten dobbelt så mye som vi bruker i dag. Det betyr at vi har et uutnyttet potensial på omtrent 16 TWh.

Rapporten ser også fremover og anslår at potensialet kan øke til mellom 35 og 44 TWh innen 2030 og 2050. Men det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene.

Del 2 – Teknologi og kostnader

Denne delen ser nærmere på hvordan vi kan bruke biomasse til å lage energi, og hva det koster. Rapporten skiller mellom teknologier som allerede er i bruk, som biogassproduksjon, og teknologier som fortsatt er under utvikling, som å lage flytende drivstoff fra skog.

Her får du også en oversikt over hvor modne de ulike teknologiene er, og hvilke faktorer som fremmer eller hindrer bruk av ulike typer råstoff.

Del 3 – Regler og rammevilkår

Siste del handler om lover og regler – både norske og internasjonale – som påvirker hvordan vi kan bruke biomasse til energi. Særlig viktig er EUs fornybardirektiv (RED I, II og III) og regelverket for bærekraftige investeringer, kjent som taksonomien.

Selv om ikke alle disse reglene er innført i Norge ennå, påvirker de allerede norske virksomheter. Etterspørselen etter bærekraftig bioenergi styres også av regelverk, spesielt for flytende biodrivstoff. Både norske krav og EU-regler for luftfart og sjøtransport vil trolig øke behovet for slike drivstoff frem mot 2030.

Nedenfor finner du de ulike delrapportene.