-Vi opplever et skifte i bransjen. Det skjer for alvor nå.

Lakseoppdretteren Nova Sea holder til på Lovund, ei øy der ute i havgapet med fem hundre innbyggere og en svær koloni lundefugler. Og utallige laks.

– De ønsket å være den første lakseoppdretteren som fraktet elektrisk og utslippsfritt, sier Tommy Lyngmo.

Å komme seg til øya tar minst fire timer, pluss ventingen på ferga i Stokkvågen. Kunne dette gå?

– Vi hadde ærlig talt ikke særlig greie på storbiler som går på strøm. Vi var skeptiske, både sjåførene og jeg. Det var rekkeviddeangsten som slo inn, forteller Lyngmo og tilføyer:

– Men da vi satte oss ned med kalkulatoren, fant vi ut at det teoretisk var mulig.
Så kom junidagen i 2023 da de to trekkbilene kom. Det gikk helt fint i starten. Sommeren gikk som en drøm. Høsten også. Det ble rift om å kjøre elektrisk.

– Du bare flyter av gårde. Det er null støy og de er gode å kjøre. Ingen kostnader til diesel. Og så er det miljøet, da, sier Lyngmo.

Men så kom den første vinteren og tjue minus.

– Sjåførene torde verken å bruke varmeapparat eller fjernlys. De satt med pledd omkring seg og hakket tenner. Da hevet de omsider røsten litt, sier Lyngmo.

Hva skulle de gjøre nå?

Sjåførene i Meyership visste råd. Idet en av sjåførene ankom ferga etter å ha hentet last på øya, ble de møtt av en kollega i dieselbil. Da gjaldt det å få hektet av lasten og så kjøre tilbake til Mo i Rana, mens kollegaen tok seg av den tyngste jobben.

Leverandøren av lastebilene gjorde oppdateringer og forsøkte sitt, de også.
Men likevel. Dette var ikke bærekraftig. På alle vis.

– Det er slik i vår bransje. Hjulene må gå hele tiden, sier Lyngmo.

Lyngmo forteller at de blingset litt. Selv om rekkevidden var på 30 mil, og de trakk fra vinter og kuldegrader, gikk regnestykket likevel ikke helt opp.

– Vi hadde ikke regnet med den lange fergeturen, heller ikke den lange tiden på Lovund.

Leverandøren reiste nordover, og de satt i møter. Tenkte så det knakte. Hva de snakket om på disse møtene, får forbli mellom dem. Også hvilke tiltak og oppdateringer de gjorde.

En vinterdag i 2024 kom løsningen. Leverandøren satte opp en lader på Lovund.

– Det var vel for tort og svie, sier Lyngmo og legger til:

– Du må ha infrastruktur der du skal kjøre. Det er bud nummer én.

Slik ble det en helt annen hverdag for de 35 sjåførene i Meyership. Null stress og flyte lydløst over asfalten. Ingen bekymring for rekkevidde.

Senere kom en lader i Utskarpen på fastlandet. Det passet bra, siden den på Lovund ble rigget vekk.

Og sjåførene i Meyership fikk en ny giv.

Logistikk-eksperten sier at de er sultne på å kjøre mer laks, men togene som frakter varene sørover fra Mo i Rana er som regel fullbooket. Det er ikke alltid det går et tog heller. Da Dovrebanen var stengt i tre måneder vinteren 2025 på grunn av at Otta bru hadde fått flomskader, tapte Meyership mye penger.

Får de imidlertid gode lademuligheter sørover, er historien en annen. Det er som det berømte høna og egget. Kjøretøy trenger lader, og lader behøver kjøretøy. Før eller siden vil det skje, det vet han. Ting rulles ut.

Meyership kjører også for NorgesGruppen. Dagligvarekjempen har som mål å være ledende på miljøvennlig transport, og være klimanøytral innen fem år.
Meyership har derfor bestemt seg for å ta enda ett steg. Bli med i dragsuget, så å si. Hvis de ikke kjører elektrisk, blir det jo ingen kjørejobb. I fremtiden vil flere stille slike krav: Kjør utslippsfritt eller null oppdrag.

– Vi har et par år på oss, så må elkjøretøyene våre stå klare. Vi skal i hvert fall fire-fem biler i løpet av neste år, sier Lyngmo.

Lyngmo mener de store selskapene må gå i front i omstillingen, noe som faktisk skjer nå, sier han. Ikke bare med NorgesGruppen, men også blant annet med Bring, PostNord, Coop og hos lakseoppdretterne.

– Vi opplever et skifte i bransjen. Det skjer for alvor nå, avslutter Tommy Lyngmo i Meyership AS i Mo i Rana.