Karbonprising

Karbonprising betraktes som hovedvirkemiddelet i klimapolitikken og treffer bredt i økonomien. Rasjonalet er at utslipp av klimagasser medfører kostnader for samfunnet, og derfor innføres CO₂-prising og CO₂-avgift slik at det ikke skal lønne seg med utslipp.

I lønnsomhetsanalyser bruker Enova de priser som best reflekterer fremtidige prisforventninger, der det er rimelig å inkludere en forventet økning i CO₂-avgiften i linje med Finansdepartementets skisserte prisbaner på CO₂.

Ettersom det blir dyrere å forurense så vil det lønne seg stadig mer å velge teknologier og løsninger med lave utslipp. En konsekvens av det er at mange teknologier og løsninger vil bli lønnsomme med mindre eller ingen støtte.

Økte CO₂-avgifter gir bedre konkurransevilkår for grønne løsninger, og like konkurransevilkår grønne løsninger imellom. Konkurranse på like vilkår er en viktig driver for videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjon.

Økt konkurransekraft for grønne løsninger gjør at Enovas fokus kan rettes mot de utslippsfrie teknologier som enda ikke er ferdig utviklet eller konkurransedyktige i markedet. Altså at man vil kunne redusere støtten til tiltak som blir lønnsomme på bakgrunn av økte CO₂-avgifter.