Styringsavtale

Formålet og målene i Enovas styringsavtale reflekterer viktigheten av å lykkes med både reduserte klimagassutslipp, klima- og energiomstilling og innovasjon på veien mot lavutslippssamfunnet. Enova må levere på alle målene i avtalen.

Enova skal sørge for resultater i form av reduserte klimagassutslipp innen innsatsfordelingsforordningen mot 2030, et mer effektivt energisystem og en styrket kraft- og effektbalanse, samt innovasjon som muliggjør en effektiv klima- og energiomstilling i tråd med lavutslippssamfunnet.

Mål for avtaleperioden

Enova skal fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger som

1. særlig reduserer klimagassutslipp under innsatsfordelingsforordningen* mot 2030
2. bidrar til et effektivt energisystem og styrker kraft– og effektbalansen
3. gjennom økt innovasjon muliggjør en effektiv klima– og energiomstilling i tråd med lavutslippssamfunnet

Enovas aktivitet skal innrettes med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at klima- og energiløsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.

Viktige rammer og øvrige føringer i styringsavtalen

Avtalen setter rammene for Enovas virkemiddelbruk. Det er en føring at Enovas virkemidler skal bidra til varige markedsendringer ved å adressere markedssvikter og bygge ned tekniske og markedsmessige barrierer for utvikling og utbredelse av nye klima- og energiløsninger.

Virkemiddelbruken skal understøtte innovasjon i form av både utvikling av nye løsninger gjennom senfase teknologiutvikling og utbredelse av løsninger i markedet. Innovasjon omfatter mer enn ny teknologi, også nye prosesser og ny praksis, herunder utvikling av helhetlige verdikjeder, forretningsmodeller og infrastruktur. Det legges til grunn at videre utbredelse av nye løsninger i markedene kan skje både gjennom kostnadsreduksjoner som følge av læringseffekter, skalering og videre teknologiutvikling, og endrede rammebetingelser som økt prising av utslipp eller strammere reguleringer.

Løsningene Enova støtter skal være forenlige med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det legges til grunn at omstillingen skal skje innenfor rammene av en effektiv og bærekraftig forvaltning av knappe ressurser. I avtalen er det satt indikatorer for utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen, energieffektivisering og ny energiproduksjon og utløst innovasjonskapital. Disse bidrar til operasjonalisering og prioritering, og forutsetter en minimumsinnsats innen de tre målene i avtalen.

Prioriteringer for avtaleperioden

Prioriteringene 1 til 3 er gjensidig avhengig av hverandre og gjelder generelt. Prioriteringene 4 til 6 innebærer enkeltvise strategiske valg. Prioriteringene 1 til 3 rangerer over prioriteringene 4 og 5, og prioritering 6 er uavhengig av de øvrige.

Prioritering 1: Omstilling til lavutslippssamfunnet er målet, energiomstilling gjør det mulig

Enova prioriterer markedsendringer og tiltak som gir reduserte klimagassutslipp først. I neste omgang prioriterer vi markedsendringer og energitiltak som legger til rette for reduserte klimagassutslipp og omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet innebærer at utslippene må reduseres med 90-95%, jf. klimaloven. Det betyr i praksis at dagens fossile energibruk må reduseres drastisk og erstattes med fornybar energi. Foruten at det er krevende i seg selv, vil det også legge press på den eksisterende bruken av fornybar energi, og særlig kraft- og effektbalansen. Strøm er en effektiv energibærer og innsatsfaktor i alle deler av samfunnet, og kan erstatte så å si alle former for fossile energibærere, enten direkte eller indirekte.

Dette betyr at Enova vil prioritere markedsendringer og virkemidler som reduserer utslipp der det er mulig, da det er det eneste som kan ta oss til et lavutslippssamfunn. I neste omgang vil vi prioritere utviklingen av et effektivt energisystem med effektiv produksjon, distribusjon og bruk av fornybar energi, da det er en forutsetning for å kutte i bruken av fossil energi uten at det går på bekostning av annen og effektiv energibruk i samfunnet.

Eksempel:

Fra fossilt til fornybart brensel reduserer utslipp.

Stasjonær forbrenning av fossile brensler til varmeformål fører til store klimagassutslipp. Innen 2050 skal norsk industri være tilnærmet utslippsfri. For å kunne oppnå dette må fossile brensler erstattes av fornybare alternativer samtidig som energieffektiviteten økes vesentlig. NCC er en stor produsent av asfalt med 13 asfaltfabrikker og om lag 500 ansatte i Norge. Selve produksjonen av asfalt står for rundt 50 prosent av de totale utslippene fra verdikjeden. NCC har valgt å erstatte bruk av propangass med trepellets (bio) i produksjon av asfalt og oppnår på denne måten en utslippsreduksjon på mellom 70-80 prosent CO₂ per asfaltfabrikk.

Prioritering 2: Markedsutvikling skal prioriteres framfor teknologiutvikling

Enova prioriterer økt utbredelse fremfor teknologiutvikling når det finnes tilgjengelige teknologier, prosesser og praksiser som er kompatible med omstillingen til lavutslippssamfunnet.

For å nå klimamålene må vi lykkes med varige markedsendringer. Nye teknologier, prosesser og praksiser kan ikke bare utvikles, de må også tas i bruk og nå sitt fulle markedspotensial. Først da vil de bidra til omstilling og betydelig utslippsreduksjoner. Det er ønskelig at dette skjer så raskt som mulig da raske markedsendringer og utslippskutt må til for å bremse den globale oppvarmingen. Enova vil prioritere markedsutvikling og økt utbredelse der det finnes teknologier, prosesser og praksiser tilgengelig og som enten er eller kan utvikle seg til å bli konkurransedyktige og bærekraftige løsninger i lavutslippssamfunnet. I de tilfeller det ikke finnes utslippsfrie og energieffektive teknologier som er kritisk viktige for omstillingen og som har utsikter til å bli konkurransedyktige og bærekraftige, vil vi prioritere teknologiutvikling.

Eksempel:

Akselererende marked for elektriske lastebiler

Vegtrafikken står for i underkant av en femtedel av Norges klimagassutslipp. Økt utbredelse og vekst i markedet for nullutslippskjøretøy kan bidra til betydelige kutt i utslippene for transportnæringen og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Forset Grus er en råstoffleverandør i Trondheimsregionen med ca 30 ansatte. Selskapet er flere ganger tildelt støtte fra Enova til kjøp av elektrisk lastebiler (2020-2024) og ladestasjoner (2023). Ved å gå foran i valg av utslippsfrie kjøretøy og ta merkostnaden som følger med, driver aktører som Forset Grus markedet fremover samtidig som utslippene i transportsektoren går ned.

Prioritering 3: 2030 skal være springbrett mot 2050

Enova prioriterer markedsendringer og tiltak som gir klima- og energiresultater i 2030 og som samtidig er effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.

Det finnes energi- og klimatiltak som i dag er tilgjengelige og som kan bli konkurransedyktige gjennom læringseffekter, skalering og videre teknologiutvikling, eller endrede rammebetingelser. Slike tiltak kan gi utslippsreduksjoner i 2030, samtidig som de vil være bærekraftige på lang sikt og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Effektiv bruk av fossil energi kan gi raske og effektive utslippskutt, men det setter oss ikke på veien mot lavutslippssamfunnet. Tilsvarende gjelder klimaløsninger som er lett tilgjengelige i dag, men som ved økt bruk vil legge beslag på stadig større og marginale ressurser som natur og areal.

Enova vil prioritere tiltak som gir utslippsreduksjoner i 2030 og samtidig har utsikter til å bli kostnadseffektive og bærekraftige løsninger i lavutslippssamfunnet.

Eksempel:

Enova støtter grunnleggende ladeinfrastruktur for lastebiler og turbusser. Vegtrafikken står for rett under en femtedel av Norges utslipp av klimagasser.

Tunge kjøretøy bidrar til omtrent en tredjedel av utslippene fra vegtrafikken. Flere ladestasjoner vil bidra til økt bruk av elektriske lastebiler og turbusser.

I 2023 lanserte Enova støtteprogrammet «Underveislading for tunge kjøretøy», en tidsavgrenset støtte til offentlig tilgjengelige ladere for lastebiler og turbusser. Støtteprogrammet vil bidra til etableringen av en grunnleggende ladeinfrastruktur for tyngre kjøretøy langs riksvegnettet. Etter hvert vil utviklingen av ladetilbudet til tunge kjøretøy skje på markedsmessige vilkår, uten offentlig støtte.

Prioritering 4: Enova prioriterer et effektivt energisystem over styrking av kraft- og effektbalansen.

Enova prioriterer markedsendringer og tiltak som bidrar til et effektivt energisystem, herunder økt energifleksibilitet, effektiv energibruk og økt anvendelse av alternative energikilder.

Foruten en høy andel fornybar og regulerbar kraftproduksjon, kjennetegnes det norske energisystemet av en høy andel elektrisk oppvarming. Det gir et tilsvarende høyt effektbehov vinterstid som er dimensjonerende for både kraftnettet og behovet for kraftproduksjon vinterstid når tilsiget til vannkraftverkene er lavt. Energieffektivisering, forbruksfleksibilitet, alternative energibærere og energilagring som tar ned topper, kan gi redusert kraftbehov vinterstid og rom for mer uregulerbar kraftproduksjon og økt kraftforbruk drevet av klimaomstillingen. Dette vil også bidra til å styke kraft- og effektbalansen.

Det finnes i dag en rekke former for fornybar kraftproduksjon som både er tilgjengelig og konkurransedyktig. Tilgang på kraft styres derfor i stor grad av kraftprisen og konsesjonssystemet. Med unntak av nye kraftteknologier hvor Norge kan ha komparative og absolutte fortinn, vil Enova ha liten innvirkning på kraftproduksjonen.

På forbrukssiden er situasjonen annerledes, da store deler av forbruket ikke styres av prisen alene, men heller er en funksjon av andre forhold som energieffektiviteten til bygg og produksjonen av ulike varer og tjenester. Enova vil prioritere markedsendringer som vil bidra til utviklingen av et effektivt energisystem gjennom økt energifleksibilitet, effektiv energibruk og økt anvendelse av alternative energikilder, da der er her muligheten for å påvirke gjennom teknologi- og markedsutvikling er størst.

Eksempel:

Utnyttelse av fleksible ressurser gir mer effektivt energisystem.

Å skape mer fleksibilitet i energisystemet kan være en mer lønnsom og effektiv måte å håndtere effekttoppene på enn å bygge nytt kraftnett.

I det Enova-støttede prosjektet Euroflex ønsker en å løse fleksibilitetsutfordringene i kraftsystemet gjennom å benytte lokale fleksibilitetsressurser som allerede finnes i kraftsystemet, både produksjon og forbruk. Euroflex er en pilot som bidrar til å frigjøre, utnytte og kommersialisere lokale fleksibilitetsressurser gjennom markedsbaserte løsninger i stor skala.

Prioritering 5: Viktige og lange utviklingsløp avgjørende for omstilling mot 2050 må starte nå.

Enova prioriterer lange utviklingsløp som er kritisk viktige for omstillingen mot 2050.

Noen former for økonomisk aktivitet som vi fortsatt vil være avhengige av i lavutslippssamfunnet, innebærer i dag betydelige klimagassutslipp og krever radikal innovasjon for at utslippene skal gå mot null. Dette gjelder særlig fremstillingen av kritiske materialer og råvarer som i dag er basert på fossile innsatsfaktorer, men også deler av energiforsyningen som fortsatt er basert på fossile energikilder.

Utviklingen av ny teknologi for utslippsfrie produksjonsprosesser og ny fornybar energi kan ta svært lang tid fra hvor vi står i dag til fullskala bruk. Spredningspotensialet og klimaeffekten kan på sin side være stor siden industri- og energimarkedene er internasjonale. Derfor er vi også avhengige av at teknologien tas i bruk internasjonalt for å unngå karbonlekkasje og fortsatt høyt klimafotavtrykk som følge av import.

Enova vil derfor prioritere kritisk viktige utviklingsløp som er nødvendige for omstillingen mot 2050, selv i de tilfeller det først vil gi betydelige utslippsreduksjoner og en styrket energi- og effektbalanse etter 2030. Prioriteringen av kritisk viktige utviklingsløp vil ta utgangspunkt i potensialet for utslippsreduksjoner og energiomstilling i Norge og mulighetene for global spredning med påfølgende utslippsreduksjoner.

Eksempel:

Ny teknologi tar ned globale utslipp fra produksjon av kalk og sement.

Utslippskutt i industrien er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstillingen og sikre fremtidig konkurransekraft. Produksjon av kalk og sement står for åtte prosent av de globale klimagassutslippene.

SMA Mineral i Mo i Rana tar i bruk en kalkovn som bruker fornybar energi i stedet for kull og olje, og fanger samtidig opp CO₂ fra prosessen. Den nye teknologien vil kunne fjerne alle utslipp fra produksjon av brent kalk. Den samme prosessen brukes også i produksjonen av sement. Prosjektet har potensial for å sette en global standard, og kan gjennom teknologispredning bidra til utslippskutt utover Norges grenser.

Prioritering 6: Enovas markedsnære kunnskap er en kilde til innsikt som skal komme flere til gode.

Enova prioriterer å dele informasjon og kunnskap som kan komme teknologi- og markedsutviklingen til gode og bidra til en kunnskapsbasert klimadebatt.

Omstillingen mot lavutslippssamfunnet medfører endringer i teknologi, markeder og rammebetingelser som i utgangspunktet ikke er enhetlige, lett tilgjengelig og oversiktlige. Ulike aktørene kan derfor ha forskjellig informasjon om teknologi- og markedsmuligheter, barrierer og markedssvikter. Felles kunnskap og informasjon er en forutsetning for et fungerende marked med konkurranse og innovasjon. Enovas finansielle virkemidler som har til hensikt å avlaste kostnader og risiko, kan også bli mer effektive når ulike aktører har en mer omforent forståelse av behovene og mulighetene.

Informasjon og kunnskap kan bidra til en mer omforent forståelse for behovene og mulighetene i klima- og energiomstillingen blant interessenter både i markedet, forvaltningen og politikken, samt i befolkningen generelt. Felles informasjon og deling av data er en forutsetning for samarbeid på tvers av virkemiddelapparatet. Videre kan objektiv kunnskap og informasjon om klima- og energitiltak og virkemiddelbruk bidra til en kunnskapsbasert klima- og energidebatt.

Enova har kontaktflater mot et stort antall teknologi- og markedsaktører, ulike deler av forvaltningen og andre aktører i Norge og utenlands. Det gir Enova tilgang til verdifull informasjon og kunnskap som kan utnyttes i klima- og energiomstillingen om den blir gjort tilgengelig for andre. Enova vil derfor prioritere å dele informasjon og kunnskap som styrker mulighetene for utslippsreduksjoner mot 2030 og for å lykkes med klima- og energiomstillingen mot 2050.

Eksempel:

Enova bidrar med markedsnær kunnskap i hydrogendebatten.

Et viktig mål for Enova er å dele sin markedsnære kunnskap som bidrag til en opplyst klimadebatt.

I rapporten «Kostnader for hydrogenproduksjon fra kraft i Norge» (2023) presenterte Enova kostnader for hydrogenprosjekter basert på vår markedsnære kunnskap. Rapporten er basert på tall og fakta fra reelle prosjekter, og pekte på et stort behov for videre utvikling, skalering og modning av verdikjedene for å øke lønnsomheten. Rapporten er et nøytralt og faktabasert bidrag inn i debatten om utvikling av hydrogenverdikjeden i Norge