Til leverandører
Informasjon til deg som skal bistå boligeiere som søker støtte fra Enova
Som leverandør har du en viktig rolle. Du kan hjelpe boligeiere med rådgivning og veiledning, planlegging og riktig sammensetning av energitiltak, samt sørge for høy kvalitet på utførelsen og leveransen. Når boligeieren er ferdig med jobben er det viktig at du utformer faktura med opplysninger som gir rask behandling og utbetaling fra Enova.
Et godt samspill mellom boligeier og leverandør, basert på Enovas krav og vilkår for tilskudd, er avgjørende for vellykkede prosjekter og en smidig søknadsprosess mot Enova.
Når du skal lage et tilbud til boligeieren som skal søke om eller har fått innvilget støtte, er det viktig at tilbudet tydelig viser hvilken teknologi og/eller u-verdi som oppfyller vilkårene for støtte. Dette skal også stå i faktura. Derfor er det veldig viktig at du kjenner til disse vilkårene. Dette sikrer at boligeieren får den nødvendige støtten og at tiltakene blir gjort riktig.
Viktig å vite
Nye vilkår for tilskudd
Boligeieren må søke om støtte fra Enova før arbeidet starter. Tiltaket kan ikke gjennomføres før søknaden er godkjent, og boligeieren har fått bekreftelse på støtte.
Som leverandør er det viktig at du informerer kunden om dette. Sørg for at kunden venter med å sette i gang til støtten er innvilget.
Når tiltaket er gjennomført, må kunden dokumentere arbeidet og sende inn sluttrapport innen fristen. Hvis kravene ikke følges mister kunden retten til støtte.
Hva kan du som leverandør gjøre?
Det kan være lurt å anbefale boligeieren å få hjelp av en energirådgiver. Rådgiveren kan lage en liste over tiltak i samarbeid med boligeieren, basert på boligens tekniske tilstand og energistandard.
Selv om boligeieren ikke kan gjøre alle tiltakene på en gang, er det smart å ha en plan som viser hvilke tiltak som bør gjøres først.
Krav til leverandør
Arbeidet må utføres av en leverandør med enten sentral godkjenning, registrering i Mesterregisteret for relevant fagområde, eller være registrert i Elvikrsomhetregisteret.
Det er viktig at leverandøren kjenner til vilkårene slik at prosessen fra tilbud til sluttrapportering følger Enovas krav. Dette sikrer at boligeieren kan dokumentere korrekt utførelse og fakturering innenfor Enovas tidsfrister.
Faktura fra leverandøren må være i samsvar med Enovas vilkår for støtte og tekniske kriterier. Den skal vise at levert teknologi og de tekniske kriterier oppfyller minstekravene for tiltaket.
Viktig informasjon
Enova legger til rette for at den som allerede har påstartet sitt prosjekt før lansering, får søke om støtte med eksisterende støttevilkår. Dette gjelder i en avgrenset periode, og innebærer at minst en faktura må være datert før 1. september 2025.
For den som er i gang med et større, helhetlig oppgraderingsprosjekt vil det fortsatt være mulig å søke etter at prosjektet er ferdigstilt i gammel ordning fram til 31. juni 2026.
- Boligeier må velge tiltak og søke om støtte før tiltaket kan påstartes.
- Boligeier trenger ikke å hente inn tilbud før det søkes om støtte, men det kan være lurt å gjøre det. Når du som leverandør lager et tilbud til en boligeier som skal søke eller har fått støtte fra Enova, må det komme tydelig frem hva du skal gjøre. Tilbudet må vise at prosjektet følger Enovas krav og at arbeidet oppfyller minstekravene. Sett deg derfor godt inn i vilkårene før du lager tilbudet.
- Boligeier mottar avtalebrev om innvilget tilskudd fra Enova basert på innsendt data ved søknad. Dette kan være basert på innhentet tilbud. Tiltak/arbeider utføres i henhold til dette.
- Leverandør oversender fakturadokumentasjon til boligeier på materialer og utført arbeid med spesifikasjon i henhold til Enovas vilkår for tilskudd.
- Boligeier rapporterer via søknadssenteret til Enova når arbeidet er ferdigstilt og vedlegger mottatt fakturadokumentasjon. Fakturaen må spesifisere at installert teknologi og utførte arbeider oppfyller minimumsnivå (minstekrav) for aktuelle tiltak.
- Enova behandler saken og sjekker at innsendt dokumentasjon samstemmer med vilkår i tilsagn om støtte.
- Dersom innsendt dokumentasjon er i samsvar med krav og vilkår i gitt tilsagn utbetales støtte til boligeier.
- Søkere skal laste opp fakturadokumentasjon via søknadsportalen for tiltaket når arbeider er ferdigstilt.
- Sluttrapportering skal sendes inn innen seks måneder beregnet fra vedtaksdato for gitt tilsagn om støtte.
- Faktura skal være utstedt til den/de som er søker og som er juridisk eier(e) av boligen.
- Fakturadokumentasjonen skal vise alle kostnader tilknyttet tiltaket, inkludert materialkostnader og kostnader til utført arbeid (unntak for energirådgivning, jf. vilkår 18 b).
- Fakturadokumentasjonen skal være gyldig jf. Bokføringsforskriften § 5-1-1 og inneholde følgende:
- Fakturadato
- Fakturanummer
- Bedriftsnavn
- Organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA (merverdiavgift)
- Kjøpers navn og adresse
- Spesifikasjon av hva betalingen gjelder, og iht. tekniske kriterier/vilkår
- Antall timer som er brukt på jobben, hvis det ikke er avtalt fastpris
- Totalbeløp med spesifikasjon av merverdiavgift (MVA)
- Leveringssted og leveringsdato
- Tilskuddet som utbetales blir beregnet ut fra fakturadokumentasjon ved sluttrapportering
Eksempler på hva som må være med:
- Varmepumpe eller annen teknologi: Modellnavn
- Etterisolering, vinduer eller ytterdør: Antall m2 og u-verdi etter gjennomføring.
- Adressen der tiltaket har blitt gjennomført
Energirådgiving og bygningsmessige tiltak for å redusere boligens varmetap
- Energirådgivning
- Energirådgiveren skal lage en energiplan med oversikt over kostnadseffektive energitiltak på bygningskroppen eller bygningens varme- og klimaanlegg
- Energieffektive vinduer og dører
- Nye vinduer og ytterdører skal ha U-verdi lavere enn eller lik 0,9 inkludert karm/ramme. Boligen skal ha godkjent byggesøknad fra før 01.07.1997.
- Etterisolering vegg
- Ferdig etterisolert vegg skal ha U-verdi lavere enn eller lik 0,22. Boligen skal ha godkjent byggesøknad fra før 01.07.1997.
- Etterisolering tak/loft
- Ferdig etterisolert tak/loft skal ha U-verdi lavere enn eller lik 0,18. Boligen skal ha godkjent byggesøknad fra før 01.07.1997.
- Balansert ventilasjonsanlegg
- Anlegget skal ha varmegjenvinner med en temperaturvirkningsgrad på minimum 80 prosent i årsgjennomsnitt. Leveransen skal inkludere innregulering av luftfordeling mellom ulike rom og en innreguleringsrapport. Boligen skal ha godkjent byggesøknad fra før 01.07.2010.
Arealgrenser per bolig for beregning av tilskudd
- Energieffektive vinduer og dører
- Støtten er oppad begrenset til totalt 50 kvadratmeter energieffektive vinduer og ytterdører.
- Etterisolering vegg
- Støtten er oppad begrenset til totalt 250 kvadratmeter etterisolert vegg.
- Etterisolering tak/loft
- Støtten er oppad begrenset til totalt 150 kvadratmeter etterisolert tak/loft.
- Oppgitt U- verdi på vinduer og ytterdører skal være total U- verdi der karm/ramme er medtatt. U- verdi dokumenteres av leverandør av vinduer/dører.
- U- verdi på vegger, tak eller loft etter etterisolering skal dokumenteres ved at det er spesifisert i faktura. Du kan finne u-verdien gjennom manuelle beregninger, beregninger i validerte energiberegningsprogram, henvisning til preaksepterte løsninger i detaljblad fra Sintef/byggforsk eller ved å benytte tabellverdier fra leverandører av isolasjonsprodukter der verdier representer faktisk konstruksjon/utførelse.
- Leverandør av ventilasjonsanlegg skal dokumentere at anlegget oppfyller minstekrav til årsgjennomsnitt temperaturvinningsgrad.
- Leverandør skal levere innreguleringsrapport til boligeier etter ferdigstilt installasjon.
Privatpersoner som er juridisk eier av helårsbolig i Norge, kan søke om tilskudd. Med bolig menes boenhet med et matrikkelregistrert bygningsnummer og bruksenhetsnummer. Følgende boligtyper godkjennes, jf. SSBs standard for klassifikasjon og kodeliste:
- 111 11 3: Enebolig
- 112 11 3: Enebolig med hybelleilighet, sokkelleilighet o.l.
- 113 11 3: Våningshus
- 121 12 3: Tomannsbolig, vertikaldelt
- 122 12 3: Tomannbolig, horisontaldelt
- 123 12 3: Våningshus, tomannsbolig, vertikaldelt
- 124 12 3 Våningshus, tomannsbolig, horisontaldelt
- 131 13 3: Rekkehus
- 133 13 3: Kjedehus inkl. atriumhus
- 135 13 3: Terrassehus
- 136 13 3: Andre småhus med 3 boliger eller flere
- 141 14 3: Store frittliggende boligbygg på 2 etasjer
- 142 14 3: Store frittliggende boligbygg på 3 og 4 etasjer
- 143 14 3: Store frittliggende boligbygg på 5 etasjer eller over
- 144 14 3: Store sammenbygde boligbygg på 2 etasjer
- 145 14 3: Store sammenbygde boligbygg på 3 og 4 etasjer
- 146 14 3: Store sammenbygde boligbygg på 5 etasjer og over
- Som hovedregel skal utstyr og materialer som inngår i tiltaket kjøpes av leverandør som er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene.
- Dersom utstyr og materialer kjøpes fra leverandører utenfor Norge, skal moms- og tolldeklarasjon framlegges. Tollkontorets organisasjonsnummer, fakturanummer og fakturadato skal registreres. Faktura fra leverandøren og moms- og tolldeklarasjon slås sammen til ett dokument. Beløp i norske kroner skal registreres som totalsummen på kjøpet.
- Utstyr og materialer som inngår i tiltaket skal være nytt.
- Boligeier ønsker å etterisolere yttervegger utvendig. Da bør tilstand på vinduer og ytterdører vurderes da det vil være kostnadseffektivt å skifte vinduer samtidig med at vegger etterisoleres og vindtettes.
- Boligeier ønsker å skifte ut alle vinduer på en vegg. Når vinduer skal skiftes er det en god anledning til å vurdere utvendig etterisolering og ny vindtetting. Det vil være kostnadseffektivt å utføre dette i samme operasjon.
- Når det utføres tetting og etterisolering av ytterkonstruksjoner blir behovet for god ventilering større. Balansert ventilasjon med varmegjenvinner bør vurderes som tiltak
- Boligeier ønsker ny varmeløsning og skal samtidig etterisolere ytterkonstruksjoner. Ny varmeløsning bør planlegges/prosjekteres basert på beregnet varmetap etter at planlagte tiltak på ytterkonstruksjoner er utført.
- Energitiltak bør alltid vurderes sammen med tilstand på konstruksjoner og behovet for utskifting grunnet alder, skader osv.
Hvordan påvirker energieffektiviseringstiltak klimaet?
En ny rapport viser at de fleste energieffektiviseringstiltak gir en netto reduksjon i klimagassutslipp, men ikke alltid.
