Gå til hovedinnhold Sitemap
Søk
LOGG INN
-->
3D bilde av isolering i vegg
Oppgradere huset

Etterisolering

Ikke alle energitiltak kvalifiserer til støtte fra Enova. Likevel er de smarte å gjennomføre, hvis målet ditt er å redusere energiutgiftene. Etterisolering av boligen er et slikt tiltak.

Boligens byggeår er gjerne den beste indikasjonen. Er huset ditt bygget før 1955, er det gjerne utett med lite eller uten isolasjon. På den tiden var det dessuten vanlig å fylle etasjeskiller og tak med spon eller leire. Etterisolerer du kan du spare flere tusen kWt i året.

Er huset bygget etter 1955, er det sannsynligvis mineralull i vegger og tak/loft. Tykkelsen på isolasjonen er langt mindre enn dagens krav. Både med hensyn til komfort, miljø og økonomi vil det ofte være fornuftig å etterisolere spesielt loftet. Dette fordi isolasjonen trolig er blitt sammentrykt eller deformert.

Du som har et hus fra 70 til 90-tallet har gjerne 10 til 20 centimeter tykk isolasjon. Dette noe som er vesentlig mindre enn dagens krav. Du bør sjekke om isolasjonen er sammentrykt, deformert eller preget av byggefeil.

En energirådgiver kan kartlegge husets energistandard og gjennomføre termografering. Med dette kan rådgiveren hjelpe deg med å vurdere om etterisolering er et smart energitiltak for huset ditt. Enova støtter energirådgivning.

Gjør du flere tiltak og oppgraderer boligen til dagens energistandard eller høyere, kan du få støtte fra Enova.

For å gi en pekepinn på hvor mye energi du kan spare, har vi laget et eksempel. Eksempelet er basert på et hus med 10 centimeter isolasjon i gulv, tak og vegger fra før. Det har også en strømpris på 1 kr/kWh:

Eksempler på besparelser:

  • Etterisolering av tak (fra 10 til totalt 30 centimeter):
    23 kWh/m2 isolert areal, eller 2.300,- kr/år ved 100 m2.
  • Etterisolering mot kald kjeller (fra 10 til totalt 20 centimeter):
    15 kWh/m2 isolert areal, eller 1.500,- kr/år ved 100 m2.
  • Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindtetting (fra 10 til totalt 25 centimeter, lekkasjetall forbedret fra 6,0 til 2,5):
    39 kWh/m2 isolert areal, eller 2.900,- kr/år ved 100 m2.

Ønsker du å beregne energibesparelsen ved etterisolering i huset ditt? Ta kontakt med en energirådgiver.

Disse tiltakene gir mest effekt for pengene:

  • Etterisolering av kalde loft.
  • Etterisolering av enkelte stubbeloftsgulv og betonggulv over kjeller eller kryprom. I bolig uten oppvarmet kjeller er god isolasjon av gulvet nødvendig for å unngå kalde gulv.
  • Veggisolering i sammenheng med oppussing eller rehabilitering.
  • lnnblåsing av mineralull i bindingsverksvegger, bjelkelag med hulrom og i hulmurer.

Enova støtter energitiltak i en markedsintroduksjon – når etterspørselen er lav og prisene høye. Støtten skal stimulere salget, slik at energitiltaket blir en etterspurt vare med lavere pris og mange leverandører. Isolering er et godt etablert energitiltak. Enova gir støtte til deg som velger å etterisolere samtidig som du gjennomfører flere energitiltak. Disse tiltakene kan være for eksempel skiftning av vinduer og installasjon av balansert ventilasjon. Du kan få støtte fra Enova når du gjør flere tiltak og oppgraderer boligen til dagens energistandard eller høyere.

Det kan være nyttig med trykktesting og termografering for å dokumentere boligens tilstand og standard.

Trykktesten viser hvor tett huset ditt er. Viser testen større luftlekkasjer enn det som står i forskriftene? Da kan termografering gi svar på hvor problemet ligger. Konsekvensene av luftlekkasjer er mye større enn ved manglende isolasjon.

Termograferingen avslører hvor varmetapet er størst og dokumenterer at isolasjon og vindtetthet er håndverksmessig utført. Termografering har best effekt på vinteren.

Vær oppmerksom på at det ikke bare er tykkelsen og type isolasjon som avgjør hvor effektiv isolasjonen er. Også utførelsen av arbeidet med tett dampsperre og god vindtetting er svært viktig. Vi anbefaler at du planlegger isolering sammen med fagpersoner. Ofte må hele eller deler av jobben utføres av dem.

U-verdien for bygningsdeler gir svar på hvor god varmeisolasjonen her. Jo lavere U-verdi – dess bedre. Tabellen under viser hvordan kravene har endret seg gjennom tidene:

Utvikling av u-verdi

U-verdi tak

U-verdi gulv

U-verdi yttervegg

Byggeforskriftene 2017

0,18

0,18

0,22

Byggeforskriftene 2010

0,18

0,18

0,22

Byggeforskriftene 1997

0,15

0,15

0,22

Byggeforskriftene 1987

0,2

0,3

0,3

Byggeforskriftene på 1960- og 70-tallet

0,41

0,58

0,46

Byggeforskriftene på 1940-tallet

1,05

0,93

0,93

Enova støtter termografering dersom du utfører dette samtidig som du gjennomfører energirådgivning.
  • Hent tilbud fra flere leverandører.
  • Sørg for at firmaet som skal blåse inn isolasjon er godkjent.
  • Sjekk isolasjonens varmeledningsevne, λ-verdien [λ = lambda]. Jo lavere materialets λ-verdi er, desto bedre isolerer det.
  • Isolasjonen må legges riktig, slik at du ikke får kuldebroer.
  • Regn ut hvor mye energi du vil spare.
  • Huset blir tettere. Vær derfor bevisst på hvordan du legger opp ventilasjonen etterpå.

Kombinasjonsmuligheter

Det kan være lurt å kombinere etterisolering med andre energitiltak. Gjør du tiltak som støttes av Enova får du penger tilbake.

Publisert 27.12.2016