Gå til hovedinnhold Sitemap
Søk
LOGG INN
-->
Jente og en dame som koster asfalt utenfor en garasje

Hus bygd mellom 1960 og 1987

Enkle konstruksjoner var langt viktigere enn å redusere varmetap da boligen din ble bygget.

Disse energitiltakene er aktuelle for hus bygd mellom 1960 og 1987:

Kalde gulv, luftlekkasjer rundt dører og vinduer – og høye strømregninger. Dette er typisk for deg som bor i et hus bygget mellom 1960 og 1987.

Hus bygget på 60-tallet er ofte isolert med 6-7 centimeter tynn glassvatt, mens andre ikke har isolasjon i det hele tatt. På 70- og 80-tallet ble det vanlig å isolere mer, og hus fra denne tiden har gjerne 10-20 centimeter med isolasjon. Dette er bedre, men fortsatt langt unna hvordan moderne boliger bygges.

Etterisolering gjøres ofte som en del av en større oppgradering, men også som enkelttiltak. Etterisolering gir høyere temperaturer på overflater som vegger og vinduer, slik at du slipper kaldras. Da kan romtemperaturen senkes – uten at komforten gjør det.

Les mer om etterisolering  

Ingen vil fyre for kråka, men uten solide vinduer blir det dessverre slik. Verst er det for deg som har gamle vinduer, eksempelvis isolerglassvinduer fra 70-tallet eller tidligere. Vinduene utgjør lite av den totale ytterflaten på huset, men eldre varianter har likevel skylda for cirka 40 prosent av varmetapet.

Moderne lavenergivinduer er sikre i bruk og gir godt lys. I tillegg gjør de slutt på ubehagelig trekk og kaldras.

Les mer om lavenergivindu 

Ventilasjon er viktig for å sikre et godt inneklima. Den friske luften som kommer inn i huset ditt må varmes opp. Installerer du et balansert ventilasjonsanlegg, bruker du 80 prosent mindre energi til oppvarmingen av friskluften. Med på kjøpet får du et sunt inneklima uten kondens og fuktskader.

Et moderne ventilasjonsanlegg overfører varmen fra avtrekksluften til den friske luften i en varmegjenvinner. Ventilasjonskanaler fordeler deretter den friske luften rundt i huset.

Les mer om balansert ventilasjon 

Ta kontroll over energibruken din ved å installere et automatisk varmestyringssystem.

Med dette kan du regulere og skru varmen av eller på. Da slipper du å varme opp hele huset med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når familien er bortreist eller ligger og sover?

De enkle variantene av varmestyringssystemer er relativt billige. Dessuten er montering og bruk lettvint. De dyrere og mer avanserte systemene styrer både varme, lys og andre apparater. Dette er noe som gir enda mer energi- og pengesparing på sikt.

Deler du inn huset i temperatursoner med termostater, kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Hvis du i tillegg bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring, vil energibehovet bli inntil 20 prosent lavere.

Du kan ev. også installere et pris- og effektstyrt energilagringssystem. Et slikt system styrer de største energilagrene i boligen din i sanntid etter strømpris og husets totale strømbruk. Det gjør at du kan flytte bruken av energien gjennom døgnet uten at det går utover komforten i din bolig. 
Les mer om «Pris- og effektstyrt energilagringssystem for boliger» 

Du kan velge mellom flere fornybare varmekilder – alt fra rentbrennende vedovner til varmepumper.

Du kan velge en fornybar varmekilde og samtidig utnytte det vannbårne systemet du allerede har. Du kan for eksempel benytte en biokjel, solfangerluft-til-vann-varmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe. Alternativene er mange.

God planlegging gir best resultat. Før du går i gang med konkrete tiltak, bør du derfor kontakte en energirådgiver. Han eller hun vil energimerke boligen, og lage en energiplan med løsningene som passer best for deg og huset ditt. Det er viktig å tenke helhet, og energiplanen vil bidra til det.

I startfasen bør du også bestemme deg for ambisjonsnivået ditt. Flere mindre tiltak, som å etterisolere eller montere tettelister, er smarte for å kutte energiutgiftene og få bedre inneklima. Er du mer ambisiøs, med ønske om å oppgradere til dagens energinivå eller høyere? Enova gir støtte til oppgraderingen så lenge byggesøknaden er datert 01.07.1997 eller tidligere. Her er nivåene du kan oppgradere til:

  • Energinivå 1: Oppgradering til passivhusnivå.
  • Energinivå 2: Oppgradering til lavenerginivå.
  • Energinivå 3: Oppgradering som innfrir kravene i TEK10.

Les mer om smart oppussing  

Enova har laget en liste med energirådgivere. Vi anbefaler deg å hente tilbud fra flere. Du bør også ta en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at energirådgiveren du velger har riktige kvalifikasjoner.

Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.

Økonomisk hjelp får du gjennom Enovatilskuddet. Etter at energitiltakene er gjennomført, registrerer du kvitteringene. Husk å få med alt! Det du ikke registrerer, får du heller ikke støtte til. Hvor mye penger du får igjen varierer fra tiltak til tiltak. Pengene vil være på kontoen din innen få uker.

Har du spørsmål om energitiltak? Send e-post, chat med oss eller ring oss gratis på 800 49 003

Aktuelle energitiltak for hus bygd mellom 1960 og 1987