Et godt system for energioppfølging gir oversikt og kontroll

Hva er energioppfølging?

I arbeidet med energiledelse er noe av det første vi gjør å kartlegge og få oversikt overenergibruken. Med gode systemer og periodisk overvåking kan dere få den oversikten og kontrollen som trengs for å jobbe godt med energieffektivisering. Med energioppfølging på plass er det lagt til rette for å følge med på nøkkeltallene for energibruk. Det kan være total energibruk eller indikatorer på energiytelse, som kWh/
tonn, kWh/m² eller andre indikatorer tilpasset din bedrift eller bransje. Oppfølgingen skjer periodevis, enten fra dag til dag, uke til uke eller i lengre perioder av gangen. EOS er selve hjertet i arbeidet med innsamling, bearbeiding og rapportering av energibruksdata. 

Makseffekt er også et tema som bør følges opp og få et stort fokus i energioppfølgingssystemet. Med makseffekt menes toppbelastning i en klokketime innenfor et døgn i en kalendermåned. Denne timen gir grunnlag for beregning av kostnad i henhold til gjeldende tariffer. Et energioppfølgingssystem bør kunne presentere et «mønster» som viser tidspunkt for når maks effekt oppstår og hvordan utviklingen er gjennom året. Systemet bør kunne gi varsel på fastsatte effektnivåer, avviksgrenser mm. 

Bedrifter kan utvikle sitt eget system ved hjelp av programvarer som Excel, Power Bl og lignende, eller anskaffe et ferdig utviklet energioppfølgingssystem fra en av leverandørene i markedet. Løsninger som henter data automatisk vil være til stor hjelp og avlastning.

Legg en plan for energioppfølging

Det er lurt å starte arbeidet med å legge en plan, og det første steget i god planlegging er kartlegging. Her bør dere først undersøke hvilke ressurser dere har tilgjengelig til oppfølging og hvordan arbeidet med datainnsamling, bearbeiding, analyse og rapportering skal foregå. Hvilke aktiviteter eller soner er det dere trenger spesielt godt oversiktsbilde fra? Vi anbefaler å begrense omfanget i begynnelsen og heller utvikle arbeidet med energioppfølging over tid. 

Hvilken informasjon trengs?

I arbeidet med å få på plass et godt energioppfølgingssystem er det også lurt å kartlegge informasjonsbehovet. Er det et bygg, en tjeneste eller en prosess dere skal måle? I noen bransjer vil det være mest relevant å snakke om energi per kilo eller tonn ferdig produsert vare, mens det i andre bransjer vil være mer relevant å se på forbruket per kvadratmeter eller per gjestedøgn. Start med å undersøke hvilke nøkkeltall og indikatorer som er sentrale for dere. Hva har dere tilgjengelig og hvilke data trenger dere? Hvilken tidsperiode skal ligge til grunn for målingene? 

Det finnes mange kilder til aktuelle og relevante data for energioppfølging. I dag finnes det meste lagret digitalt, men manuelle avlesninger kan også være aktuelt. Tabell 1 viser en oversikt over noen aktuelle datakilder. 

Dersom arbeidet med EOS og energiledelse er del av en sertifiseringsordning, vil det ofte være helt spesifikke krav til måling i sertifiseringen. BREEAM2 krever for eksempel
at hver enkelt forbrukskilde skal måles. Husk: måleutstyr må ofte kontrolleres og kalibreres for å sikre nøyaktighet.

Tabell 1: Aktuelle datakilder for EOS
^[1] Enterprise resource planning – programvare for administrasjon av produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi

Hvordan bearbeide og analysere informasjonen?

De dataene dere henter inn gjennom datainnsamlingen må bearbeides til det formatet og den indikatoren dere ønsker å bruke, for eksempel kWh/m². I den innledende energikartleggingen etablerer dere basislinje(r) (EnB – energy-baseline) som forteller noe om hvor energibruken forventes å ligge. Basislinjen viser sammen med energiytelsesindikatorer (EnPI – energy performance indicator) sammenhengen mellom energibruk og relevante variabler. Variablene avhenger av bransje, men det kan være produktmengde, produktmiks, utetemperatur eller kjørelengde. Denne informasjonen gjør at dere kan sammenligne siste periodes faktiske energiytelse opp mot den forventede ytelsen. 

Det kan også være aktuelt å normalisere hele eller deler av energibruk i forhold til en fastsatt metode. Tabell 2 viser en oversikt over aktuelle basislinje(r) og energiytelsesindikatorer samt relevant metode for normalisering.

Tabell 2: Aktuelle basislinje(r) (EnB) og energiytelsesindikatorer (EnPI)


Figur 2 viser eksempel på periodiske (her ukentlig) målinger av energiytelse opp mot basislinje ( her ET-kurve ) for et bygg. Når avvik fra basislinje (børverdi) er urimelig stor, vil dette være en indikasjon på at noe er galt.

Figur 2: Eksempel på basislinje (ET-kurve) for et bygg

Hvordan rapportere?

Energioppfølging forutsetter at nyttig informasjon blir gjort tilgjengelig for de som har behov for den. Rapportering er derfor en viktig del av oppfølgingen. God rapportering handler i første omgang om å vurdere hvem som trenger hvilken informasjon, for deretter å presentere informasjonen på en måte som passer målgruppen. Gode visualiseringer og tydeliggjøring av de viktigste resultatene er med å gjøre informasjonen enklere å formidle og mer interessant. Tenk hele veien på leseren, og på hvordan du kan gjøre resultater og budskap så tydelig og tilgengelig som mulig. Skal resultatet presenteres på skjermen i kantina eller er det kvartalsrapporten til styret? 

Sørg for å samle alle rapporter, figurer og lignende i ett system som gjør det lett å hente frem historiske nøkkeltall eller tidligere rapporter. Figur 3 viser eksempel på
energi-budsjettoppfølging for et stort bygg der det visuelt er enkelt å se status i forhold til budsjett.

Figur 3: Eksempel på energi-budsjettoppfølging for et stort bygg

Fordeler ved god energioppfølging

Energioppfølging er et viktig ledd i arbeidet med energiledelse. Nedenfor ser du noen av de viktigste fordelene ved å få på plass et energioppfølgingssystem:

Gjennom god energioppfølging får bedriften:

• Bedre kontroll over energibruken og dermed reduserte energikostnader. Feil i drift
  og tekniske anlegg kan avdekkes tidlig og rettes opp. Erfaringsmessig kan dette gi
  energibesparelser på 3-5 prosent.
• Økt kunnskap om energibruk. Faktakunnskap om energi, økt
  innsikt i forbruksmønster (sesongvariasjoner, trender, effekttopper etc.), hvor
  energien anvendes og hvor energien tapes (varmetap/spillvarme) blir tilgjengelig
  gjennom god oppfølging. Dette er nyttig informasjon i forbindelse med
  energikartlegging og identifisering av energieffektiviseringstiltak. Energioppfølging
  kan også brukes i planlegging av vedlikehold. Tilstandskontroll for energikrevende
  prosesser og utstyr kan hjelpe til med å fastsette tidspunkt for vedlikehold og
  service.
• Muligheten til å øke bevissthet og motivasjon hos ansatte. Gjennom å synliggjøre
  energibruk, kostnader og måltall kan det skapes et større engasjement. Kunnskap
  og bevissthet om energibruk kan ansatte også ta med seg hjem og bruke i egen
  husholdning.
• Synlige og dokumenterte effekter av energitiltak.
• Grunnlag for budsjettering og oppfølging av energikostnader. Det gir mulighet for
  løpende oppfølging av energibruk og tilhørende kostnader opp mot budsjett.
  Kostnader kan også fordeles mer rettferdig ut fra reelt forbruk på avdelinger eller
  bygg. Dokumentasjon av energibruk kan være en forutsetning ved fakturering for
  leietakere eller ved avgiftsfritak (f.eks.: differensiert el-avgift). Energioppfølging vil
  dessuten være nyttig for å kunne avdekke eventuelle feil med energimålere og
  faktura fra energileverandør.
• Energioppfølging gir data på mer detaljert nivå (prosesser, maskiner etc.) som kan
  benyttes i forbindelse med både intern og ekstern benchmarking. 

Sjekkliste/kravspesifikasjon

Energioppfølging må tilpasses den enkelte virksomheten sine aktiviteter og ambisjonsnivå. Det finnes mange tilbydere av programvare for EOS som kan gi stor nytteverdi. Valgt løsning bør tilpasses virksomhetens behov, og i det nedlastbare dokumentet under finnes det noen spørsmål som kan være nyttig å tenke gjennom før anskaffelse av EOS. Ved å krysse av det som er viktig for din virksomhet får dere et underlag til en kravspesifikasjon som kan være nyttig i dialog med aktuelle tilbydere.