Enova tilbyr støtte til aktører som ønsker å investere i varmesentral for å utnytte fornybare energikilder til oppvarming av bygninger, idrettsanlegg og industrielle formål.
Enova har støttet varmesentraler i mange år. Programmet er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt utnyttelse av varme fra fornybare energikilder, og bidrar til å realisere mange gode prosjekter. Varmesentralene medfører både redusert energibruk, effektavlastning og gir økt fleksibilitet i energisystemet.
Til høsten vil noen støttesatser bli justert. Det kan også bli endringer i hvilke teknologier som støttes, noen kan bli tatt ut av støtte-tilbudet, mens andre kan bli lagt til. Nærmere informasjon om hvilke endringer som kommer vil offentliggjøres minimum to uker før de trer i kraft.
Les alltid gjennom gjeldende vilkår!
Enova har som mål å tilby økonomisk støtte frem til et produkt står på egne ben i markedet. Det forventes at dette målet skal være oppnådd sommeren 2027 og programmet skal da avvikles. Enova skal overvåke markedssituasjonen, og vil gradvis trappe ned støttesatsene i løpet av programmets levetid. Dette vil skje 1 - 2 ganger i året.
I tillegg kan noen teknologier tas ut av støtte-tilbudet, mens andre kan bli lagt til. Dette vurderes kontinuerlig ut ifra markedssituasjonen, og vil bli varslet om på Enova sine hjemmesider i forkant.
To ulike innretninger
Dette søknadsskjemaet velges for prosjekter der støtten utgjør mindre enn 3 millioner kroner. Til forskjell fra søknader til større varmesentraler skal det ikke legges ved en omfattende prosjektbeskrivelse eller lønnsomhetsberegning, men fylles ut et sammendrag av prosjektet direkte i søknaden.
Alle søknader blir behandlet fortløpende, og normalt fattes det vedtak i slutten av hver måned. Ved stor pågang og ferieavvikling kan det forventes noe lengre saksbehandlingstid.
Dette søknadsskjemaet velges for større prosjekter som søker om mellom 3 og 9 millioner kroner i støtte. I disse søknadene skal det legges ved egen prosjektbeskrivelse og egen lønnsomhetsberegning. Enova sine maler skal benyttes, de ligger under "Maler og veiledere".
Alle søknader blir behandlet fortløpende, og normalt fattes det vedtak i slutten av hver måned. Ved stor pågang og ferieavvikling kan det forventes noe lengre saksbehandlingstid.
Viktig informasjon før dere søker
Søker må være juridisk eier av varmesentralen og registrert i et norsk foretaksregister. For borettslag eller sameier er det et krav om minimum 4 boenheter (lavere antall boenheter henvises til Enovatilskuddet). Påbegynte prosjekt støttes ikke.
Dersom varmesentralen skal inngå i et nybygg/nytt anlegg skal søker alltid undersøke om det foreligger fjernvarmekonsesjon i området, og om det foreligger tilknytningsplikt. Der fjernvarmeselskapet kan dekke energibehovet gis det ikke støtte til varmesentral. Det samme vil gjelde for prosjekt der eksisterende bygg skal bygges om og/eller utvides i et slikt omfang at det kreves byggemelding. Enova kan gjøre unntak i de tilfellene fjernvarmeselskapet skriftlig bekrefter at de ikke kan dekke søkers energibehov nå eller i nær fremtid. Enova sin mal for bekreftelse skal benyttes, og lastes opp sammen med søknaden.
Dersom varmesentralen skal inngå i et eksisterende bygg gis det kun støtte dersom dagens varmeløsning er fossil olje, fossil gass eller strøm. Hvis dagens løsning består av fjernvarme, fast eller flytende biobrensel gis det ikke støtte.
Utskiftning av eksisterende varmepumpe til ny varmepumpe støttes ikke, det samme gjelder utskiftning av eksisterende biokjel til ny biokjel. Dersom utskiftningen foretas for å dekke et utvidet kapasitetsbehov kan den ekstra kapasiteten kvalifisere til støtte.
Dersom eksisterende varmepumpe skal byttes ut med til biokjel har Enova anledning til å innvilge støtte på bakgrunn av at tiltaket kan medføre økt grad av avlastning av strømnettet.
Etablering av varmesentraler for utvidelse av kapasitet i eksisterende fjernvarmenett støttes ikke.
Enova har ikke anledning til å støtte aktører i økonomiske vanskeligheter. Det blir foretatt en sjekk av økonomi i søknadsprosessen, og søkere som ikke består denne sjekken vil ikke kunne sende inn søknad. Les mer i dokumentet «Vilkår for støtte» som du kan laste ned på denne siden.
Det er mulig å få støtte til anlegg opp til 3MW. Samlet støttebeløp kan ikke utgjøre mer enn 9 millioner kroner.
Som nevnt er det 2 ulike innretninger når man søker:
- For små og mellomstore varmesentraler er maksimum støttebeløp 3 millioner kroner
- For større varmesentraler utgjør støttebeløpet 3 millioner kroner eller mer, oppad begrenset til 9 millioner kroner
Støtten beregnes etter predefinerte støttesatser (kr/kW) og eventuelt forhøyet sats ved ulike tilvalg. Støttesats for solfanger på bygningskropp utmåles i kr/m2. Samlet støtte kan i noen tilfeller begrenses av unntaksbestemmelser i statsstøtteregelverket, dette beskrives nærmere i programkriteriene.
For nye søknader fra og med 28. oktober 2024 gjelder følgende støttesatser for disse teknologiene:
- Biokjel (flis, pellets, briketter og annen fast brensel)
- Sats: 2200 kr/kW
- Tilvalg som gir forhøyet støttesats: Akkumulator, nærvarmeanlegg, elektrostatisk filter
- Solfanger på bygningskropp
- 100 kr/m2
- Tilvalg som gir forhøyet støttesats: Akkumulator, nærvarmeanlegg
- Væske-vann varmepumpe med energikilde bergvarme
- 2500 kr/kW
- Tilvalg som gir forhøyet støttesats: Akkumulator, nærvarmeanlegg, naturlig arbeidsmedium
- Væske-vann varmepumpe med energikilde bergvarme og solfanger på bygningskropp
- 2800 kr/kW
- Tilvalg som gir forhøyet støttesats: Akkumulator, nærvarmeanlegg, naturlig arbeidsmedium
- Væske-vann varmepumpe med energikilde vann eller jord
- 2 000 Kr/kW
- Akkumulator, nærvarmeanlegg, naturlig arbeidsmedium
- Væske-vann varmepumpe med energikilde vann eller jord og solfanger på bygningskropp
- 2 300 Kr/kW
- Akkumulator, nærvarmeanlegg, naturlig arbeidsmedium
- Luft-vann varmepumpe med minimum 500 liters akkumulator
- 900 Kr/kW
- Naturlig arbeidsmedium
- Biokjel med elektrostatisk filter kan gi økt støttesats på 200 kr per installert kW
- Akkumulator med volum over 500 liter kan gi økt støttesats på 150 kr per installert kW (minstekravet på 500 liter kan ikke oppnås
ved å samle flere mindre akkumulatorer) - Varmepumper med naturlig arbeidsmedium kan gi økt støttesats på 1 000 kr per installert kW
- Nærvarme kan gi økt støttesats på 500 kr per installert kW
Vær spesielt oppmerksom på
Tilvalg
Det er ikke anledning å søke støtte til kun tilvalg. Dersom opprinnelig søknad ikke omfattet tilvalg, men man likevel velger å installere dette, vil man ikke få utbetalt en forhøyet støttesats.
Flere teknologier i samme prosjekt
Dersom prosjektet skal omfatte flere varmesentraler med ulik teknologi må det sendes separate søknader for de ulike varmesentralene.
Bonus for naturlige arbeidsmedium i varmepumper
EU sin forordning om f-gasser legger føringer for utfasing av fluorholdige drivhusgasser, som blant annet benyttes i enkelte varmepumper. Enova tilbyr nå bonus for valg av naturlige arbeidsmedier. Les mer om ulike gasser som benyttes i ulike varmepumper under avsnittet om arbeidsmedier lenger ned. Se også Miljødirektoratets veileder for forbud mot f-gasser.
Prosjektet skal ikke startes opp før et eventuelt tilsagn foreligger. Bakgrunnen for dette er at Statsstøtteregelverket ikke tillater tildeling av statsstøtte til prosjekter som er påstartet og derfor uansett skal gjennomføres. Prosjektet anses som «påstartet» hvis investeringsbeslutning allerede er tatt, forpliktelser inngått eller at arbeid eller anlegg er satt i bestilling.
Før man søker om investeringsstøtte må man likevel gjøre et grundig forarbeid og kartlegge behovet for oppvarming og/eller kjøling. Man må vite hvilken kapasitet (effekt) anlegget skal ha, hvilken teknologi og mulige tilvalg det skal søkes støtte til og hente inn tilbud fra mulige leverandører. Søknaden sendes inn før en eventuell bestilling foretas eller kontrakt signeres.
Prosjektet må gjennomføres innen 18 måneder etter vedtak om støtte. Det vil være mulig å søke om forlengelse av prosjektperiode, men støtten blir da avkortet til de satser som gjelder på rapporteringstidspunktet, uavhengig av hva som er årsak til forlengelsen. Bakgrunnen for dette er at støtteprogrammet er tidsavgrenset og støttesatsene kommer til å trappes ned jevnlig frem til avvikling av tilbudet i 2027.
For å sikre best mulig forutsetninger for å komme i mål i løpet av prosjektperioden er det viktig at prosjektet er helt modent for igangsetting før dere sender inn søknaden. Dette innbefatter konkrete planer i prosjektet, finansiering og budsjett, innhenting av tilbud og eventuelle avklaringer og tillatelser der det er behov.
Gjeldende vilkår for støtte til varmesentraler gir en oversikt over hvilke teknologier som til enhver tid er støtteberettiget.
Omsøkt kjerneteknologi kan ikke endres etter at prosjektet er startet opp, da mister dere hele støtten. Hvis dere vil installere en annen kjerneteknologi må det sendes en helt ny søknad før prosjektet starter opp.
Ulike konsekvenser ved endringer etter at prosjektet er påstartet:
- Endret kjerneteknologi: hele støtten faller bort
- Endret underkategori: støtten avkortes hvis sats for ny underkategori er lavere
- Endret tilvalg: støtten avkortes hvis omsøkt tilvalg faller bort
- Installert effekt: støtten avkortes ved lavere installert effekt
Hva hvis man vil endre kjerneteknologi før prosjektet er startet opp?
Dersom dere ikke har inngått avtaler eller startet opp prosjektet kan det opprinnelige tilsagnet kanselleres, og dere kan sende en ny søknad. Vilkår og gjeldende støttesatser på nytt søknadstidspunkt vil da ligge til grunn for utmåling av støtte.
Hvilken løsning bør dere velge?
Enten dere har et stort eller lite varme- og/eller kjølebehov er det viktig med god planlegging. Dere må ta stilling til hvilke behov som skal dekkes, hvilke energikilder som er tilgjengelige, kostnader og lønnsomhet med mer. I tillegg må det tas høyde for fremtidig drift av anlegget, ettersom graden av kompleksitet kan påvirke krav til drift. Med andre ord er det viktig med korrekt dimensjonering.
Før det innhentes tilbud på leveransen kan det være en fordel å benytte seg av energirådgiver/rådgivermiljø som har kompetanse til å vurdere hva som er den beste løsningen for dere (om dere ikke har kompetansen selv).
Generelt om varmepumper
Varmepumper utnytter energien fra eksempelvis berg, vann, jord eller luft, og omdanner den til varme eller kulde for oppvarming eller kjøling.
Prinsippet i varmepumpeteknologien at det transporteres varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Varmepumpen består av et såkalt arbeidsmedium (også kalt kuldemedium) som sirkulerer i et lukket system. Dette består av en fordamper, en elektrisk drevet kompressor, en kondensator og en strupeventil. Ved å veksle mellom gass og flytende form kan arbeidsmediet både motta og avgi varme.
Hvor effektiv er varmepumpen?
For å vurdere ytelsen og hvor effektiv en varmepumpe er ser man på effektfaktoren, også kalt COP (Coefficient Of Performance). Verdien beskriver forholdet mellom avgitt varmeeffekt og den mengden effekt som må tilføres fra strømnettet for å drifte varmepumpen ved en gitt temperatur. Jo høyere tall, jo mer effektiv er varmepumpen.
Ettersom COP verdien er en øyeblikks verdi som vil variere med forholdene varmepumpen opererer i, er det som regel mer hensiktsmessig å se på årsvarmefaktoren SCOP (Seasonal Coefficient of Performance) for å vurdere varmepumpens ytelse gjennom året.
For å sikre at varmepumpen yter i henhold til det leverandøren har oppgitt trengs det både elektrisk energimåler og termisk(e) måler(e). Energimålerne kan være integrert i selve varmepumpen, eller monteres som tilleggsutstyr (energimålere er et krav for å få støtte fra Enova).
Arbeidsmedier (også kalt kuldemedier)
Arbeidsmediet er kjemikalie som sirkulerer og driver prosessen inne i varmepumpen, hvor det veksler mellom væske- og gassform. Ved lekkasje i anlegget vil kuldemediet sive ut i atmosfæren i form av gass, og de ulike kjemikalier har ulik grad av skadepotensiale. Dette beskrives med GWP-verdi (Global Warming Potensial). Naturlige arbeidsmedier er mest miljøvennlige, og bør foretrekkes. Ved valg av naturlige arbeidsmedier tilbyr Enova en forhøyet støttesats fra høsten 2024
Enova har utarbeidet et faktaark som beskriver GWP og hva man bør tenke på ved valg av arbeidsmedium. Dette finner du her.
Krav til arbeidsmedier i varmepumper
EU sin forordning om f-gasser legger føringer for utfasing av fluorholdige drivhusgasser, som blant annet benyttes i enkelte varmepumper. Les mer om ulike gasser som benyttes i ulike varmepumper under avsnittet om arbeidsmedier lenger ned. Se også Miljødirektoratets veileder for forbud mot f-gasser.
For nye søknader fra 28. oktober 2024 kan man søke om forhøyet støttesats til varmepumper med naturlige arbeidsmedier. For å få denne bonusen må det hakes av som tilvalg i søknaden.
Bergvarmepumpe
Bergvarmepumper henter energi via energibrønner, som normalt er 100 – 350 meter dype. Dersom man skal velge bergvarmepumpe må man først undersøke om grunnforholdene er egnet. Temperaturen i brønnene er relativt høy og stabil gjennom året, noe som gir god ytelse på varmepumpen. Borekostnadene øker dersom det er langt ned til fast fjell. Med riktig drift og vedlikehold er det en driftssikker løsning med lang levetid. Utendørs tar det liten plass, og er hverken synlig eller støyende.
Sjø/vann-varmepumpe
Sjø/vann varmepumper kalles også væske/vann varmepumper. Energien hentes via kollektorer eller slanger som senkes ned i sjø, innsjø, elv eller grunnvann. Ved vannoverflaten vil temperaturen svinge gjennom året og påvirke varmepumpens ytelse. Hvis slangene derimot legges på 30 – 50 meters dybde vil temperaturen svinge mindre fra sesong til sesong. Går man enda dypere enn 50 meter kan man oppnå en tilnærmet konstant temperatur gjennom hele året.
Der forholdene ligger til rette kan denne løsningen være rimeligere å installere enn en bergvarmepumpe, ettersom man slipper kostnader til boring av energibrønner. Løsningen er stabil, med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Utendørs tar det liten plass og er hverken synlig eller støyende.
Jordvarmepumpe
Jordvarmepumper henter energi via kollektorer (slanger) som graves ned 1 – 1,5 meter under overflaten. De må ikke forveksles med bergvarmepumpe, som henter energien via dype energibrønner. Temperaturen rett under jordoverflaten varierer gjennom året, og varmepumpens ytelse blir mer sesongavhengig enn ved dypereliggende energikilder.
Med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Utendørs tar det liten plass, og er hverken synlig eller støyende.
Luft-vann varmepumpe
Luft-vann varmepumpen henter varme fra uteluft. Temperaturen i luften kan variere mye fra sesong til sesong, og påvirker derfor stabilitet og varmepumpens ytelse gjennom året.
Med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Løsningen har en synlig ute-del som tar noe plass, og kan medføre noe støy.
For å få støtte til luft-vann varmepumpe fra Enova er det et krav at akkumulator inngår i investeringen (det regnes ikke som tilvalg som gir forhøyet støttesats). For å kvalifisere til støtte må akkumulatoren ha et volum på 500 liter eller mer.
Generelt om biokjeler
En biokjel er en varmesentral som forbrenner biobasert brensel (flis, pellets, ved). 100% av oppvarmingsbehovet kan bli dekket av denne løsningen, noe som gir økonomisk forutsigbarhet selv om strømprisen eller nettleien svinger.
Komponentene kan variere fra løsning til løsning, blant annet ut ifra hvilket brensel som benyttes, dimensjonen på kjelen og ulik teknologi.
Ved valg av anlegg må det blant annet vurderes varme- og effektbehov, plass- og brenselstilgang og reguleringsbehov.
For nye søknader fra 28. oktober 2024 kan man søke om forhøyet støttesats til biokjeler med elektrostatisk filter. For å få denne bonusen må det hakes av som tilvalg i søknaden.
Mottak og lagring av brensel
Dimensjonering og utforming vil variere ut ifra hvilket brensel som skal benyttes, og hvilke forhold og muligheter man har tilgjengelig. Det bør være av en slik størrelse at det rommer brensel til minimum 3 dager, og bør sikres for fukt slik at kvaliteten på brenselet ikke forringes. Dersom brenselsprisen varierer mye gjennom året kan det være en fordel med sesonglagring.
Innmating av brensel
Systemet må tilpasses kvaliteten på brenselet, da dette er en driftsmessig sårbar del i prosessen, og konsekvens av driftsproblemer kan være kostbar. Et robust og fleksibelt system henger ofte sammen med pris. Valg av innmatingssystem kan utformes slik at ulike råstoff kan benyttes.
Forbrenning
Selve forbrenningen skjer normalt i fire faser i brennkammer: tørking, forgassing, utglødning og utbrenning av røykgasser. Det finnes mange ulike teknologier som ivaretar forbrenningen, og valg av løsning avhenger gjerne av hvilket brensel som skal benyttes og dimensjonen på anlegget.
Kjelsystem
I kjelsystemet veksles varmen fra røykgassen i brennkammeret til vann eller damp.
Rensing av røykgass
Når varmen er utnyttet hentes asken ut og røykgassen renses. På grunn av støvpartikler i utslipp fra biokjeler forringes luftkvaliteten. Ved å velge anlegg med elektrostatisk filter minimeres forurensende utslipp, ettersom filteret renser røykgassen for støvpartikler før røyken slippes ut.
For nye søknader høsten 2024 kan det søkes om forhøyet støttesats ved valg av elektrostatisk filter som tilvalg.
Distribusjonsanlegg
Varmen transporteres normalt via et vannbårent røranlegg, til en eller flere forbrukere. Se også informasjon om nærvarmeanlegg nedenfor.
Ulike typer biobrensel
Enova støtter biokjeler basert på flis, pellets, briketter eller fornybart fast brensel (ved).
- Flis
Mange har tilgang på billig flis, som kan gi god lønnsomhet for en fliskjel. Fuktinnholdet i flisa påvirker brennverdien, og dermed energiutbyttet. Mindre fliskjeler stiller strengere krav til tørt brensel, enn større fliskjeler. - Pellets
Pellets er tremateriale som fordeles og komprimeres til små sylindre. Pelletskjeler er egnet for rask og automatisk styring og gir god og jevn varmeeffekt. - Briketter
Briketter består av sammenpresset sagflis. Fyrer man med briketter må man påse at det ikke blir for varmt (sprengfyring), da energitettheten er svært høy. - Annen fornybar fast brensel (ved)
Vedfyrte kjeler kommer ofte med akkumulator som gjør at man ikke må legge i ved så ofte. Det finnes også kombinerte ved- og pelletsfyrte biokjeler.
Før man bestemmer seg for type biokjelanlegg bør man vurdere energi- og effektbehov, plass- og brenselstilgang og reguleringsbehov.
Et nærvarmeanlegg er et distribusjonsanlegg for varme som forsyner et mindre område, som for eksempel et borettslag og/eller en gruppe nærings- eller industribygg. Til sammenligning forsyner et fjernvarmeanlegg større områder som en by eller en bydel. Distribusjonsnettet er vannbårent, og varmen er produsert med for eksempel varmepumpe eller biokjel.
Et nærvarmeanlegg kan utnytte at byggene ikke nødvendigvis har sitt maksimale varmeeffektbehov samtidig, og en felles løsning kan bidra til lavere investeringskostnader. Et større anlegg kan også driftes mer effektivt enn flere mindre anlegg, og Enova gir en forhøyet støttesats til nærvarmeanlegg som leverer varme til minst 3 ulike bygg hos 3 ulike juridiske aktører.
Solfangere utnytter energien fra solen til å varme opp vann, og må ikke forveksles med solceller som benytter solenergi til å produsere strøm. Solfangere utnytter faktisk mer av solenergien enn det solceller gjør, og er derfor mer effektivt til oppvarming av bygg og tappevann.
Anlegget fungerer ved at energi fra solen varmer opp væske som føres videre til et vannbårent system. Et solfangeranlegg består av kollektorer, rørføringer, varmelager og et styringssystem med pumpe og et varmelager (akkumulator).
Ytelsen avhenger av solforholdene og hvilket anlegg du velger. Et solfangeranlegg har lang levetid, og når det er først er installert, går anlegget av seg selv uten særlig behov for tilsyn.
Støtte til solfangere gis enten til enkeltstående tiltak, eller i form av forhøyet støttesats når det søkes i kombinasjon med varmepumpe. For å få støtte må solfangeren være integrert i bygget eller montert på bygningskroppen.
En akkumulatortank lagrer varmt vann, med relativt lite varmetap over tid. Den gir ingen direkte energibesparelse i seg selv, men ved å utnytte overskuddsvarmen blir driften av tilknyttede varmeløsninger (som varmepumpe eller biokjel) jevnere, belastningen blir lavere og slitasje reduseres. I tillegg kan man hente varme fra lageret når strømprisene er ekstra høye, og på den måten bidra til lavere kostnader til alternativ oppvarming.
Ved søknad om støtte til varmesentral kan man velge akkumulator som tilvalg til de fleste teknologiene. Dersom tanken har et volum på 500 liter eller mer kan dette gi forhøyet støttesats.
For prosjekter med luft-vann varmepumper er det krav om akkumulator over 500 liter.
Søke om støtte til ditt prosjekt?
På neste side finner du viktig informasjon som må leses før du søker. Her kan du finne ut om prosjektet er kvalifisert for støtte, og hvilke vilkår som gjelder. Du finner også en beskrivelse av prosessen fra søknad til rapportering og svar på spørsmål som mange andre også lurer på.
