Ofte stilte spørsmål

Programmet er innrettet som en konkurranse for å sikre at Enova støtter de prosjektene som gir høyest mulig måloppnåelse for programmets ønskede markedsendring. Omleggingen til konkurranse har også en sammenheng med endringer i statsstøttehjemmelen (det generelle gruppeunntaket-GBER) som gjør at det kreves konkurransebasert tildeling, eller såkalt «competitive bidding», for å kunne opprettholde nødvendig støttenivå. 

Dette er først og fremst for sikre at støtten blir fordelt over flere aktører, samtidig som det har en sammenheng med budsjettstørrelse som tenkes brukt på programmet.  

Programmet er i utgangspunktet nøytralt i forhold til størrelse på fartøy, samtidig som formålet er å varig redusere kostnadene for maritime batteripakker i skipsfarten. For å få til dette er det primært batteripakker sertifisert og typegodkjent for maritimt bruk som må støttes. Med dette menes det at batteripakkene oppfyller gjeldende krav fra flagg og klasseselskap. Programmet er derfor lagt opp til at denne typen batteripakker skal vinne frem i rangeringen, og er utformet for å fange opp de største og mest ambisiøse prosjektene.

Segment hvor batterier er spesielt utbredt er offshore og havbruk. For de fleste andre segmenter anses batterier å være lite utbredt.  

Enova anser ikke investeringskostnadene for metanoldrift som en avgjørende barriere for at dette drivstoffet skal tas i bruk.

Ja, programmet kan støtte dedikert infrastruktur på land (på maksimalt tre geografiske lokasjoner pr. prosjekt). 

Ja, dette er tillatt. Se spesifisering i oppdaterte programkriterier

Med energieffektivisering menes tiltak som tar ned energiforbruket fra batteriet og evt. andre energibærere om bord. Det vil si % reduksjon i årlig tilført energi til skipet som et resultat av energieffektiviseringstiltakene, ikke medregnet evt. effektivisering fra batteriet. Se ytterligere beskrivelse i programkriteriene.

Med klimaresultat menes direkte redusert CO2-utslipp (Scope 1) som prosjektet estimerer å oppnå i et normalt driftsår. Oppgis i tonn CO2-ekvivalenter/år. 

Det kan søkes om støtte for ladeanlegg på opptil 3 geografiske lokasjoner 

Nei. For alternative drivstoff dekkes kun investeringskostnader om det legges til grunn drift på dette fra dag 1.  

Se tabell over obligatoriske vedlegg i oppdaterte programkriterier.  

Nei. Kravet er at skipet i en normal driftsituasjon i snitt over 30 dager skal ha minimum 50% tilført energi fra lading. Det er ingen begrensinger på hvor ofte man lader i denne perioden.  

Ja, om dette er innenfor hva som anbefales i gjeldende veiledninger som er nevnt i oppdaterte programkriterier. 

I dette så ligger det at det må være en viss innovasjon i eventuelle energieffektiviseringstiltak. Marginale forbedringer i tradisjonelle skrog- og propelldesign godkjennes ikke som et energieffektiviseringstiltak. Eksempler på tiltak som kan bli godkjent er luftboblesmøring, foil-teknologier eller SES (surface effect ship).  

Nei. Dette programmet baserer seg på en høy grad av elektrifisering, som det antas er fornybar. Det antas videre at en eventuell andel alternative drivstoff som legges til grunn i prosjektene, er grønt.  

Ja, strøm produsert om bord fra vindmøller og solceller kan regnes inn i som en del av 50% lading fra land. Strøm produsert fra forbrenningsmotor eller brenselscelle om bord kan ikke inngå i ladegrunnlaget. 

Nei, biodrivstoff kvalifiserer ikke som et nullutslippsdrivstoff i dette programmet.  

Ja, alle merkostnader for at fartøyet skal kunne benytte batterier kan være en del av kostnadsgrunnlaget. Dette kan inkludere offshore ladeløsninger. 

Nei, det vil ikke være noen avkortning av støttebeløp om prosjektet viser lønnsomhet med støtte (positiv netto nåverdi) ifølge mal for lønnsomhetsberegning. Man vil enten få det omsøkte støttebeløpet, eller ingenting

Det er opp til søker å definere hvor mye støtte, og dermed støtteprosenten, man søker om. Dvs. at du søker om et visst beløp/støtteprosent som du enten vil få, eller ikke. Det vil ikke være noen avkortning av støttebeløpet i saksbehandlingen.

Nei. Det er kun batterier som det søkes støtte til i søknaden som kan regnes inn i rangeringsbrøken.

Ja, offentlige aktører kan søke. Merk at søknaden ikke kan omhandle støtte til fartøy i offentlig rutegående trafikk, og/eller at tiltakene som er omsøkt ikke allerede kreves som en del av en offentlig anskaffelsesprosess.

Det legges til grunn at prosjektene har ambisjoner om å benytte grønn metanol når dette er tilgjengelig. Men om det er nødvendig å benytte andre typer i perioder pga. lav tilgjengelighet kan dette aksepteres.

Ja, det må defineres hvor ladeinfrastruktur skal bygges. Om dette endres underveis i prosjektperioden, er det mulig å søke prosjektendring for dette, som må godkjennes av Enova.

Kun den batterikapasiteten som til enhver tid kan være om bord samtidig teller som batterikapasitet i rangeringsbrøken. Om man velger å inkludere kostnader for disse batteriene i kostnadsgrunnlaget vil dette telle med i støttebeløpet som benyttes i rangeringsbrøken.

Ja, ved omsøkt infrastruktur vil støttet til infrastruktur regnes med i støtte til fartøy ved utregning av rangeringskarakteren. Infrastrukturen rangeres ikke, men teller med i rangeringen av skipssøknaden.  

Hvis det er separat søkerselskap for ladeanlegget, skal det leveres en egen lønnsomhetsberegning for dette. Hvis det er samme søkerselskap, kan lønnsomheten for skip og ladeanlegg sees samlet. 

Nei. For å søke støtte på dette programmet må fartøyet være NOR eller NIS registrert.