Varmesentraler

En kundesentral overfører varme fra en ekstern leverandør til byggets eget varmesystem. Den er tilkoblingspunktet mellom fjernvarmenettet (primærsiden) og byggets interne anlegg (sekundærsiden).

Primærsiden er rørledningen fra fjernvarmenettet, der varmt vann fra leverandøren sirkulerer.

Sekundærsiden er byggets eget varmesystem, som fordeler varmen til radiatorer, gulvvarme eller ventilasjon. Varmen kan også benyttes til oppvarming av tappevann via varmeveksler eller en berederløsning. Enkelte bygg benytter kundesentral til oppvarming av gatevarme (snøsmelting).

Ofte er det et fjernvarmeselskap med konsesjon som leverer varmen, men det kan også være mindre aktører som drifter en termisk infrastruktur og selger varme til flere brukere.

En kundesentral består vanligvis av:

• En eller flere varmeveksler – som skiller primær og sekundærkrets, og overfører varme
• Reguleringsventiler – styrer varmeleveransen fra varmeleverandøren
• Sirkulasjonspumper – på byggets side (sekundærsiden)
• Styringssystem – sørger for ønsket temperatur og effekt
• Energimåler – måler levert energi for fakturering
• Sikkerhetsutstyr – som ekspansjonskar, sikkerhetsventiler med mer

Plassering av kundesentralen
Sentralen står i et teknisk rom med ulike krav til plass, ventilasjon, adkomst og sikkerhet. Ta kontakt med ditt selskap for å finne ut hvilke krav de stiller til dette.

Eierskap og drift
Hvem som eier og drifter kundesentralen varierer, vanlige løsninger er:

• Fjernvarmeselskapet eier og har ansvar for drift av hele anlegget, inkludert kundesentralen. Byggeier eier og drifter varmesystemet inne i bygget.
• Fjernvarmeselskapet eier og drifter frem til kundesentralen. Byggeier har eierskap og driftsansvar for både kundesentralen og varmesystemet i bygget.

Generelt om varmepumper

Varmepumper utnytter energien fra eksempelvis berg, vann, jord eller luft, og omdanner den til varme eller kulde for oppvarming eller kjøling.

Prinsippet i varmepumpeteknologien at det transporteres varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Varmepumpen består av et såkalt arbeidsmedium (også kalt kuldemedium) som sirkulerer i et lukket system. Dette består av en fordamper, en elektrisk drevet kompressor, en kondensator og en strupeventil. Ved å veksle mellom gass og flytende form kan arbeidsmediet både motta og avgi varme.

Hvor effektiv er varmepumpen?

For å vurdere ytelsen og hvor effektiv en varmepumpe er ser man på effektfaktoren, også kalt COP (Coefficient Of Performance). Verdien beskriver forholdet mellom avgitt varmeeffekt og den mengden effekt som må tilføres fra strømnettet for å drifte varmepumpen ved en gitt temperatur. Jo høyere tall, jo mer effektiv er varmepumpen.

Ettersom COP verdien er en øyeblikks verdi som vil variere med forholdene varmepumpen opererer i, er det som regel mer hensiktsmessig å se på årsvarmefaktoren SCOP (Seasonal Coefficient of Performance) for å vurdere varmepumpens ytelse gjennom året.

For å sikre at varmepumpen yter i henhold til det leverandøren har oppgitt trengs det både elektrisk energimåler og termisk(e) måler(e). Energimålerne kan være integrert i selve varmepumpen, eller monteres som tilleggsutstyr (energimålere er et krav for å få støtte fra Enova).

Arbeidsmedier (også kalt kuldemedier)

Arbeidsmediet er kjemikalie som sirkulerer og driver prosessen inne i varmepumpen, hvor det veksler mellom væske- og gassform. Ved lekkasje i anlegget vil kuldemediet sive ut i atmosfæren i form av gass, og de ulike kjemikalier har ulik grad av skadepotensiale. Dette beskrives med GWP-verdi (Global Warming Potensial). Naturlige arbeidsmedier er mest miljøvennlige, og bør foretrekkes. Ved valg av naturlige arbeidsmedier tilbyr Enova en forhøyet støttesats fra høsten 2024

Enova har utarbeidet et faktaark som beskriver GWP og hva man bør tenke på ved valg av arbeidsmedium. Dette finner du her.

Krav til arbeidsmedier i varmepumper

EU sin forordning om f-gasser legger føringer for utfasing av fluorholdige drivhusgasser, som blant annet benyttes i enkelte varmepumper. Les mer om ulike gasser som benyttes i ulike varmepumper under avsnittet om arbeidsmedier lenger ned. Se også Miljødirektoratets veileder for forbud mot f-gasser.

For nye søknader fra 28. oktober 2024 kan man søke om forhøyet støttesats til varmepumper med naturlige arbeidsmedier. For å få denne bonusen må det hakes av som tilvalg i søknaden.

Bergvarmepumpe

Bergvarmepumper henter energi via energibrønner, som normalt er 100 – 350 meter dype. Dersom man skal velge bergvarmepumpe må man først undersøke om grunnforholdene er egnet. Temperaturen i brønnene er relativt høy og stabil gjennom året, noe som gir god ytelse på varmepumpen. Borekostnadene øker dersom det er langt ned til fast fjell. Med riktig drift og vedlikehold er det en driftssikker løsning med lang levetid. Utendørs tar det liten plass, og er hverken synlig eller støyende.

Sjø/vann-varmepumpe

Sjø/vann varmepumper kalles også væske/vann varmepumper. Energien hentes via kollektorer eller slanger som senkes ned i sjø, innsjø, elv eller grunnvann. Ved vannoverflaten vil temperaturen svinge gjennom året og påvirke varmepumpens ytelse. Hvis slangene derimot legges på 30 – 50 meters dybde vil temperaturen svinge mindre fra sesong til sesong. Går man enda dypere enn 50 meter kan man oppnå en tilnærmet konstant temperatur gjennom hele året.

Der forholdene ligger til rette kan denne løsningen være rimeligere å installere enn en bergvarmepumpe, ettersom man slipper kostnader til boring av energibrønner. Løsningen er stabil, med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Utendørs tar det liten plass og er hverken synlig eller støyende.

Jordvarmepumpe

Jordvarmepumper henter energi via kollektorer (slanger) som graves ned 1 – 1,5 meter under overflaten. De må ikke forveksles med bergvarmepumpe, som henter energien via dype energibrønner. Temperaturen rett under jordoverflaten varierer gjennom året, og varmepumpens ytelse blir mer sesongavhengig enn ved dypereliggende energikilder.

Med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Utendørs tar det liten plass, og er hverken synlig eller støyende.

Luft-vann varmepumpe

Luft-vann varmepumpen henter varme fra uteluft. Temperaturen i luften kan variere mye fra sesong til sesong, og påvirker derfor stabilitet og varmepumpens ytelse gjennom året.

Med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Løsningen har en synlig ute-del som tar noe plass, og kan medføre noe støy.

For å få støtte til luft-vann varmepumpe fra Enova er det et krav at akkumulator inngår i investeringen (det regnes ikke som tilvalg som gir forhøyet støttesats). For å kvalifisere til støtte må akkumulatoren ha et volum på 500 liter eller mer.

Generelt om biokjeler

En biokjel er en varmesentral som forbrenner biobasert brensel (flis, pellets, ved). 100% av oppvarmingsbehovet kan bli dekket av denne løsningen, noe som gir økonomisk forutsigbarhet selv om strømprisen eller nettleien svinger.

Komponentene kan variere fra løsning til løsning, blant annet ut ifra hvilket brensel som benyttes, dimensjonen på kjelen og ulik teknologi.

Ved valg av anlegg må det blant annet vurderes varme- og effektbehov, plass- og brenselstilgang og reguleringsbehov.

For nye søknader fra 28. oktober 2024 kan man søke om forhøyet støttesats til biokjeler med elektrostatisk filter. For å få denne bonusen må det hakes av som tilvalg i søknaden.

Mottak og lagring av brensel

Dimensjonering og utforming vil variere ut ifra hvilket brensel som skal benyttes, og hvilke forhold og muligheter man har tilgjengelig. Det bør være av en slik størrelse at det rommer brensel til minimum 3 dager, og bør sikres for fukt slik at kvaliteten på brenselet ikke forringes. Dersom brenselsprisen varierer mye gjennom året kan det være en fordel med sesonglagring.

Innmating av brensel

Systemet må tilpasses kvaliteten på brenselet, da dette er en driftsmessig sårbar del i prosessen, og konsekvens av driftsproblemer kan være kostbar. Et robust og fleksibelt system henger ofte sammen med pris. Valg av innmatingssystem kan utformes slik at ulike råstoff kan benyttes.

Forbrenning

Selve forbrenningen skjer normalt i fire faser i brennkammer: tørking, forgassing, utglødning og utbrenning av røykgasser. Det finnes mange ulike teknologier som ivaretar forbrenningen, og valg av løsning avhenger gjerne av hvilket brensel som skal benyttes og dimensjonen på anlegget.

Kjelsystem

I kjelsystemet veksles varmen fra røykgassen i brennkammeret til vann eller damp.

Rensing av røykgass

Når varmen er utnyttet hentes asken ut og røykgassen renses. På grunn av støvpartikler i utslipp fra biokjeler forringes luftkvaliteten. Ved å velge anlegg med elektrostatisk filter minimeres forurensende utslipp, ettersom filteret renser røykgassen for støvpartikler før røyken slippes ut.

For nye søknader høsten 2024 kan det søkes om forhøyet støttesats ved valg av elektrostatisk filter som tilvalg.

Distribusjonsanlegg

Varmen transporteres normalt via et vannbårent røranlegg, til en eller flere forbrukere. Se også informasjon om nærvarmeanlegg nedenfor.

Ulike typer biobrensel

Enova støtter biokjeler basert på flis, pellets, briketter eller fornybart fast brensel (ved).

• Flis
  Mange har tilgang på billig flis, som kan gi god lønnsomhet for en fliskjel. Fuktinnholdet i flisa påvirker brennverdien, og dermed energiutbyttet. Mindre fliskjeler stiller strengere krav til tørt brensel, enn større fliskjeler.
• Pellets
  Pellets er tremateriale som fordeles og komprimeres til små sylindre. Pelletskjeler er egnet for rask og automatisk styring og gir god og jevn varmeeffekt.
• Briketter
  Briketter består av sammenpresset sagflis. Fyrer man med briketter må man påse at det ikke blir for varmt (sprengfyring), da energitettheten er svært høy.
• Annen fornybar fast brensel (ved)
  Vedfyrte kjeler kommer ofte med akkumulator som gjør at man ikke må legge i ved så ofte. Det finnes også kombinerte ved- og pelletsfyrte biokjeler.

Før man bestemmer seg for type biokjelanlegg bør man vurdere energi- og effektbehov, plass- og brenselstilgang og reguleringsbehov.

Å konvertere til vannbåren varme betyr å gå fra direkte elektrisk oppvarming (panelovner og varmekabler) til et system der varme fordeles gjennom vann i rør. Vannet kan for eksempel varmes opp via en varmepumpe eller biokjel. Et annen god løsning er en kundesentral som mottar varme fra en ekstern varmeleverandør, som for eksempel fjernvarme.

Det finnes ulike løsninger for hvordan varmen avgis, det mest vanlige er via radiatorer eller gulvvarme.

Konvertering til vannbårne varmeløsninger er et viktig tiltak for å redusere strømforbruk og effektbelastning i bygg.

Hva innebærer konverteringen?

• Fjerner eksisterende varmekilder (panelovner, varmekabler)
• Installerer et vannbårent distribusjonssystem (rør, radiatorer, gulvvarme, viftekonvektorer)
• Installerer en varmesentral (varmepumpe, biokjel eller en kundesentral for tilkobling til en ekstern varmeleverandør)
• Etablerer teknisk utstyr som sirkulasjonspumper, styringssystem, ekspansjonskar med mer

Fordeler

• Lavere energikostnader over tid
• Bedre inneklima og jevnere varmefordeling
• Fleksibilitet til å kunne bytte energikilde senere uten å bygge om hele systemet

Bygg som har fjernvarme, varmepumpe eller biokjel oppnår også et energimerke. Dette kan gi fordeler som grønne lån.

Kostnader
Konvertering til vannbåren varme varierer, men koster vanligvis 500–1000 kr per m². Kostnaden for varmesentralen kommer i tillegg.

Les mer om vannbåren varme og konvertering i denne rapporten

Et nærvarmeanlegg er et distribusjonsanlegg for varme som forsyner et mindre område, som for eksempel et borettslag og/eller en gruppe nærings- eller industribygg. Til sammenligning forsyner et fjernvarmeanlegg større områder som en by eller en bydel. Distribusjonsnettet er vannbårent, og varmen er produsert med for eksempel varmepumpe eller biokjel.

Et nærvarmeanlegg kan utnytte at byggene ikke nødvendigvis har sitt maksimale varmeeffektbehov samtidig, og en felles løsning kan bidra til lavere investeringskostnader. Et større anlegg kan også driftes mer effektivt enn flere mindre anlegg, og Enova gir en forhøyet støttesats til nærvarmeanlegg som leverer varme til minst 3 ulike bygg hos 3 ulike juridiske aktører.

En akkumulatortank lagrer varmt vann, med relativt lite varmetap over tid. Den gir ingen direkte energibesparelse i seg selv, men ved å utnytte overskuddsvarmen blir driften av tilknyttede varmeløsninger (som varmepumpe eller biokjel) jevnere, belastningen blir lavere og slitasje reduseres. I tillegg kan man hente varme fra lageret når strømprisene er ekstra høye, og på den måten bidra til lavere kostnader til alternativ oppvarming.

Ved søknad om støtte til varmesentral kan man velge akkumulator som tilvalg til de fleste teknologiene. Dersom tanken har et volum på 500 liter eller mer kan dette gi forhøyet støttesats.

For prosjekter med luft-vann varmepumper er det krav om akkumulator over 500 liter.