Enkle råd for lavere strømregning

Tenk over hva som bruker mest strøm i boligen, og vurder først tiltak som ikke koster noe. Dersom du vet hva som trekker mest strøm i kWh så er det enklere å sette inn effektive tiltak.

Hvor mye strøm bruker ting i huset?
Panelovner, varmtvannsbereder, lys og elektriske apparater har en oppgitt effekt i watt. Det tallet viser hvor mye strøm de bruker når de står på. For å finne ut hvor mye strøm det blir, ganger du effekten med tiden apparatet er i bruk. Resultatet får du i kilowattimer (kWh).

Eksempel: En panelovn med effekt på 2000 watt (2 kW) som står på for fullt i én time, bruker 2 kWh strøm.

Du kan spare mye strøm med å være bevist på at du ikke varmer opp rom unødvendig, ikke lufter med vinduer på gløtt og har gode rutiner for å spare på varmtvannet.

Lading av elbil

For stadig flere husholdninger har også energibruken til privatbilen flyttet seg fra bensinstasjonen til strømregninga. Elbiler bruker mye mindre energi enn bensin- og dieselbiler. Derfor blir økningen i strømregningen som regel langt mindre enn det du sparer på drivstoff. Likevel er det lurt å ta høyde for strøm til lading når du planlegger strømforbruket hjemme.

Lading er nemlig det enkleste forbruket å styre. Flytter du ladingen til tider med lav pris og lav belastning på strømnettet, blir både strømpris og nettleie ofte lavere. Stadig flere skaffer seg automatisk styring av både lading, varmtvannsberederen og noen andre varmeløsninger slik at strømmen brukes når den er billigst.

Senk temperaturen – spar penger
Som en tommelfingerregel kan du spare omtrent 5 prosent av energien til oppvarming for hver grad du senker innetemperaturen. Eksempel:

• En bolig med vanlig energistandard bruker ca. 25 000 kWh i året.
• Av dette går rundt 14 000 kWh til oppvarming.
• Senker du temperaturen med 2 grader i fyringssesongen, sparer du ca. 1 400 kWh.
• Med en strømpris på 2 kroner per kWh, betyr det 2 800 kroner spart.

💡 Tips: Små justeringer gir stor effekt over tid.

Del boligen i varme og kalde soner

• Du trenger ikke samme temperatur i alle rom.
• Senk varmen i rom du bruker lite, som soverom, gang, boder og trapperom.
• Bruk termostatstyring på oppvarmingskilder.
• Hold dørene lukket mellom varme og kalde soner. Da kan du ha lavere temperatur i de kalde rommene.

Spar strøm på varmtvann

• Varmt vann er ofte den nest største strømposten i hjemmet.
• Jo flere som bor sammen, jo mer varmtvann brukes.
• Unngå at varmtvann renner unødvendig.
• Dusj kortere og dropp karbad – det bruker mest strøm.
• Vurder færre dusjer og lavere temperatur i dusjen.
• Bruk sparedusj og sparedyser på kraner. Det er smarte tiltak som kutter strømforbruket.

Smart strømstyring – hva betyr det for deg?

Strømprisene svinger, og nettleien endrer seg. Da kan smart strømstyring være en god løsning. Et smart styringssystem hjelper deg å bruke strøm på en smartere måte – uten at det går ut over komforten hjemme. Hva gjør et smart styringssystem?

• Reduserer strømforbruket ditt.
• Holder høye strømuttak (effekttopper) nede.
• Flytter strømbruk til tider med lavere pris.

Eksempel: Hvis strømmen er billig om natta, kan systemet:

• Lade elbilen mens du sover.
• Varm opp akkumulatortanken før morgenen.

Om morgenen, når mange dusjer og temperaturen økes, passer systemet på at unødvendige apparater slås av. Slik unngår du dyre effekttopper.

Hvordan fungerer det? Systemet er koblet til strømmåleren din. Det har full oversikt over:

• Totalt strømforbruk.
• Hvor mye effekt du bruker.
• Strømprisene time for time.

Med smart styring får du bedre kontroll, lavere kostnader og et mer effektivt energiforbruk.Sjekk støtteordningen for pris- og effektstyrt energilagring fra Enova - Pris og effektstyrt energilagringssystem

Skift til LED- belysning overalt i huset dersom dette ikke allerede er utført. Velg mest mulig energieffektivt utstyr og maskiner når det kjøpes nytt (se etter beste energimerking).

Etterisolering og vindtetting av ytterkonstruksjoner er svært avgjørende for energibruk til oppvarming. Her kan en skille mellom enkle tiltak og mer omfattende tiltak.

Enkle tiltak er eksempelvis etterisolering av kaldloftet, nye tettelister på vinduer/dører og forenklet tetting av trekk mellom vinduer/dører og vegg.

Større tiltak bør planlegges i sammenheng med behov for utskifting av utvendige kledninger. Når det planlegges utskifting av kledninger så bør en benytte anledningen til å vurdere etterisolering og ny vindtetting i samme operasjon. Kontakt en energirådgiver som kan sette sammen flere smarte tiltak ut fra eksisterende type konstruksjon og tilstand.

Vurder samtidig tilstand på vinduer og ytterdører, og ved behov for utskifting bør en velge vinduer og dører med best mulig U-verdi.

Utilstrekkelig isolering og vindtetting fører til stort varmetap, kalde gulv og vegger samt høy strømregning. Luftlekkasjer merkes ofte som trekk rundt vinduer, dører, i overgang mellom vegg og gulv/tak og langs gulv.

Sjekk støtteordninger fra Enova for

• Etterisolering av vegg
• Etterisolering av tak/loft
• Energieffektive vinduer og ytterdører
• Energirådgiving

Ulike typer varmepumper er klimavennlige alternativ til direkte elektrisk oppvarming.

Dersom en ikke har på plass vannbåren varme så vil en luft-luft varmepumpe være en godt alternativ. Som en tommelfingerregel kan en regne med at strømforbruk til romoppvarming som et minimum halveres med bruk av luft-luft varmepumpe. En luft-luft varmepumpe passer best i boliger med åpne planløsninger slik at varmen fordeler seg i oppvarmet areal.

Dersom en har på plass en lukket rentbrennende vedovn så er vedfyring et godt alternativ, spesielt på de kaldeste dagene. Kjøp gjerne ved i større volum slik at energiprisen ved fyring ikke blir for høy.

Dersom det er vannbåren varme i boligen så er det flere alternativer å velge mellom som f.eks. luft-vann varmepumpe, væske-vann varmepumpe, solfangeranlegg, bioovner med vannkappe og biokjeler.

Hvis du ønsker å lese mer om anbefalte energitiltak for din boligtype, gå til disse sidene

Sjekk også støtteordninger fra Enova for varmeløsninger

Interessen for solcelleanlegg har økt i takt med økte strømpriser og gode støtteordninger. Dersom en har takarealer som ligger gunstig til for solinnstråling så vil solcelleanlegg kunne dekke en god andel av eget strømforbruk, samt at en kan levere overskuddsenergi til nettet og få betalt per levert kWh. Det forutsettes da at det inngås plusskundeavtale med en kraftleverandør. Dersom det er aktuelt å skifte taktekke så bør en sjekke om det kan være aktuelt å velge taktekke med integrerte solceller. Økte strømpriser medfører også til økt interesse for mindre vindturbiner på utearealet som kan produsere egen strøm.

Sjekk støtteordningen fra Enova for solcelleanlegg - Solcelleanlegg

Det er i dag en jungel av strømavtaler og velge mellom. Sjekk din strømavtale opp mot avtaler og priser fra andre leverandører. Vurder hvilken type avtale som passer best til din økonomi. Spotprisavtaler har historisk sett vært rimeligst over tid, men dersom en ikke ønsker store variasjoner i strømpris så bør en vurdere fastprisavtale. En fastprisavtale gir forutsigbarhet slik at en lettere kan budsjettere strømutgifter over året. Unngå å inngå fastprisavtale når strømprisen er høy.