5 trender som tar oss mot lavutslippssamfunnet

Om bare 12 år skal utslippene fra transportsektoren være halvert. Det kan bety at vi både bor og forflytter oss ganske annerledes enn i dag. Her er de fem viktigste trendene som kan ta oss mot lavutslippssamfunnet.

Publisert 02.02.2018 av Espen Sletvold

På oppdrag fra Enova har KPMG sett på hvilke trender som berører hverdagen vår, og som kan bidra til å redusere klimagassutslippene våre allerede i 2030.

– Hvordan bor vi og forflytter oss i 2030? Det var det store spørsmålet vi ønsket svar på. For Enova som arbeider for omstillingen til lavutslippssamfunnet er slik kunnskap avgjørende for å vite hvilke knapper vi skal trykke på, sier strategisjef Petter Hersleth i Enova.

Trend 1: Grønnere transport

KPMG konkluderer med at mer klimavennlige transportformer er den aller viktigste trenden fram mot 2030. Elbiler blir stadig mer effektive og populære, de første elbussene ruller på veiene, og elektrifiseringen av norske ferger er i gang. I tillegg skjer det mye spennende på hydrogenfronten. Det er lagt sterke politiske føringer for å redusere utslippene i transportsektoren med tilhørende virkemiddel, og folk flest er positive til å ta i bruk mer klimavennlige transportformer.

– Denne trenden er allerede godt i gang, men KPMG mener at den vil slå inn enda sterkere de nærmeste årene når teknologien blir enda mer moden. Når vi kommer til siste halvdel av 2020-tallet spår rapporten at det vil være mer lønnsomt å velge fossilfritt på de fleste transportområder. Oppsummert vil denne trenden ha kuttet utslippene betydelig når vi kommer til 2030.

Trend 2: Fra eierskap til tilgang

Bransjeekspert Tony Seba ved Stanford University i USA spår at det å eie en bil om 15 år kommer til å bli som å eie en hest i dag: Det er for de som har råd til det, og som har spesiell interesse for det. Frem mot 2030 vil tilgang til bil bli det viktigste: tilgang vil trumfe eierskap og brukerne vil betale for faktisk kjørte kilometer. Ny teknologi er også den viktigste driveren her. Eksempler på dette er apper som skreddersyr reisen for deg og gjør det mulig med billetter som gjelder på tvers av transportformer, og som gjør at det blir mindre prakk å leie og dele biler.

– Teknologien vil gi mange av oss muligheten til å kvitte oss med bilen. Spørsmålet er om vi vil? På den ene siden ser vi at ungdommen som vokser opp i dag ikke er like opptatt av å eie bil. Den er ikke lenger et statussymbol. På den annen side vet vi at privatbilen står sterkt hos resten av befolkningen, og særlig sterkt i enkelte ungdomsmiljøer. Denne trenden vil nok nå de største byene først, og det vil være et stort skille mellom by og distrikt. Skal vi få utnyttet denne trenden, krever det stor endringsvilje, hos mange av oss sier Hersleth i Enova.

Trend 3: Autonomi revolusjonerer transportsektoren

For dem som trenger bilen i hverdagen, er det fremdeles mer lønnsomt å eie egen bil enn å benytte alternativer som taxier, bildeling og leiebil. Dette er emed å bremse trend nummer 2, men allerede i 2030 kan det være motsatt, mye takket være innfasingen av selvkjørende biler som kutter sjåførkostnaden. Førerløse biler, tog, busser og båter vil i fremtiden revolusjonere måten vi transporterer personer og varer på. Autonome løsninger gjør stadige nye fremskritt. Førerløse biler er allerede ute i trafikken til testing i en rekke byer, og bilselskaper og teknologibedrifter kniver om å være først ute med en fullgod løsning som kan rulles ut i stor skala. 

– Det er imidlertid mye som gjenstår før dette er klart til å rulles ut. En av de store og avgjørende faktorene er et helhetlig, juridisk rammeverk.

- KPMG tror autonome kjøretøy av alle slag uansett vil bli rullet ut i stor grad fram mot 2030. Selvkjørende biler kan bety at det blir lettere å velge bil, men de autonome løsningene er nesten utelukkende elektriske. Det betyr at autonomiseringen også bidrar til å gjøre transportsektoren mer miljøvennlig, sier Hersleth.

Trend 4: Urbaniseringen fortsetter

I 2030 kommer vi til å være 6 millioner mennesker i Norge. Samfunns- og arealplanleggingen må ta hensyn til hvor folk flest vil bo. En konsekvens av det er at det aller meste av befolkningsveksten vil skje i og rundt byene. Om befolkningsveksten møtes med en helhetlig planlegging av infrastruktur, bolig, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og handel er det potensial for store utslippskutt.

– Urbaniseringen gir lavere transportbehov og bedre muligheter for å benytte kollektivtrafikk, samtidig som boligene våre blir mindre og bygges tettere. Alt dette fører til mindre utslipp. Så er det selvfølgelig slik at ikke alle av oss vil like å bo slik, og at politikken også må ta andre hensyn inn i samfunnsplanleggingen, sier Hersleth.

Trend 5: Digitaliseringen endrer hverdagen vår

Digitalisering medfører store endringer for samfunnet og måten vi organiserer oss på. Mye som vi for få år siden anså som science fiction er nå virkelighet. Allerede i dag er de fleste av oss på nett, det betyr at flere kan jobbe hjemmefra, noe som allerede vises i redusert transport på fredager. Ny teknologi kan redusere behovet for fysiske møter ytterligere. Bruk av Virtual Reality (VR) til prøvekjøring av biler og visning av boliger er to eksempler. Samtidig kan produksjon gjennom 3D-printing også redusere transportbehov og utslipp.

– Digitaliseringen har en rekke fordeler. Utfordringen er at mange arbeidsplasser trolig vil forsvinne gjennom digitaliseringen. Disse arbeidsplassene skal i utgangspunktet erstattes av nye, og nye arbeidsplasser fører fort til nye utslipp. Hvordan vi møter digitaliseringen, blir derfor helt sentralt for hvordan vi lykkes med denne grønne omstillingen, sier Hersleth.

Senioranalytiker Even Bjørnstad i Enova presenterer Enovas trendrapport «Hvordan vil vi bo og forflytte oss i 2030?».

Last ned trendrapporten