Varmesentraler
Enova tilbyr støtte til aktører som ønsker å investere i varmesentral for å utnytte fornybare energikilder til oppvarming og/eller kjøling av bygninger, idrettsanlegg og industrielle formål.
To ulike innretninger
Støtteprogrammet for varmesentraler har to ulike innretninger og to ulike søknadsskjema, alt ettersom størrelsen på prosjektet. Det er viktig å velge riktig skjema før søknad opprettes.
Dette søknadsskjemaet velges for prosjekter som søker om støtte som vil utgjøre mindre enn 3 millioner kroner. Her er det løpende søknadsmottak uten faste frister for å søke. Rangering og vedtak foretas 1 gang i måneden gjennom hele året.
Viktig informasjon:
Ved stor pågang kan det bli budsjettbegrensninger i støttetilbudet. Noen prosjekter kan da bli prioritert foran andre, og rangeres etter kjerneteknologiens bidrag til effektavlastning i kraftnettet. Se programkriterier for mer informasjon om prioritet ved rangering.
Før dere setter i gang en søknadsprosess er det viktig å velge korrekt søknadsskjema, og sette dere grundig inn programkriterier og viktig informasjon før dere søker. Gå også gjennom prosessbeskrivelsen «Fra søknad til utbetaling» for å være best mulig forberedt i forkant.
Søknaden skal ikke sendes inn før prosjektet er tilstrekkelig modent til å igangsettes umiddelbart etter at vedtak er fattet.
Dette søknadsskjemaet skal velges for prosjekter som søker om støtte som utgjør 3 millioner kroner eller mer, med maksimal støtte på 9 millioner kroner. Det vil være 2-3 søknadsfrister per år, med felles saksbehandling og innbyrdes rangering av prosjektene. Dato for frister annonseres på Enova sine hjemmesider.
Første søknadsfrist er 15. november 2023.
Viktig informasjon:
Ved stor pågang kan det bli budsjettbegrensninger i støttetilbudet. Noen prosjekter kan da bli prioritert foran andre, og rangeres etter kjerneteknologiens bidrag til effektavlastning i kraftnettet. Se programkriterier for mer informasjon om prioritet ved rangering.
Før dere setter i gang en søknadsprosess er det viktig å velge korrekt søknadsskjema, og sette dere grundig inn programkriterier og viktig informasjon før dere søker. Gå også gjennom prosessbeskrivelsen «Fra søknad til utbetaling» for å være best mulig forberedt i forkant.
Søknaden skal ikke sendes inn før prosjektet er tilstrekkelig modent til å igangsettes umiddelbart etter at vedtak er fattet.
I større prosjekter er det en fordel om Enova kontaktes i forkant av søknadsprosessen.
Enova har som mål å tilby økonomisk støtte frem til et produkt står på egne ben i markedet. Støtteprogrammet skal avvikles sommeren 2027, og støttesatsene skal nedjusteres 2 ganger i året. Første nedjustering skjer 25. september 2024.
I tillegg kan noen teknologier tas ut av støttetilbudet, mens andre kan bli lagt til. Dette vurderes kontinuerlig ut ifra markedssituasjonen, og vil bli varslet om på Enova sine hjemmesider en uke i forkant.
Viktig informasjon før dere søker
Prosjektet må ikke startes opp før et eventuelt tilsagn foreligger, ettersom Statsstøtteregelverket ikke åpner for tildeling av statsstøtte til prosjekter som er påstartet og derfor uansett skal gjennomføres.
Før søknad om investeringsstøtte må man likevel gjøre et grundig forarbeid og kartlegge behovet for oppvarming og/eller kjøling. Man må vite hvilken kapasitet (effekt) anlegget skal ha, hvilken teknologi og mulige tilvalg det skal søkes støtte til og hente inn tilbud fra mulige leverandører. Søknaden sendes inn før en eventuell bestilling foretas eller kontrakt signeres.
Tilsagnet fra Enova er kun gyldig i den prosjektperioden som er oppgitt i tilsagnsbrevet. Prosjektperioden begynner å løpe fra vedtaksdato, og fristen for sluttrapportering er ufravikelig uansett årsak. For å sikre at prosjektet blir ferdig innen fristen, er det derfor svært viktig at prosjektet er modent for oppstart umiddelbart etter at et eventuelt positivt vedtak foreligger.
Det vil være mulig å søke om forlengelse av prosjektperiode, men ettersom programmet er tidsavgrenset og støttesatsene skal nedjusteres vil utbetalt støtte bli redusert til de satser som gjelder på rapporteringstidspunktet.
Gjeldende programkriterier gir en oversikt over hvilke teknologier som til enhver tid er støtteberettiget. Dersom det installeres en annen teknologi enn det man har fått tilsagn til, kan støtten bortfalle helt eller delvis. Ta alltid kontakt med Enova i forkant av en eventuell endring av teknologi.
Egne regler for endring i prosjekter med støtte på over 3 millioner kroner:
For større prosjekt (innvilget mer enn 3 MNOK i støtte) er det egne regler for avkortning ved avvik fra opprinnelig prosjektbeskrivelse. Disse søknadene blir rangert i konkurranse med andre prosjekt, etter gitte kriterier. Avvik fra prosjektbeskrivelsen medfører at betingelsene som lå til grunn for opprinnelig vedtak ikke er de samme, og utfallet av konkurransen kunne blitt et annet. I disse tilfellene faller støtten bort i sin helhet.
Hva hvis man vil endre teknologi før prosjektet er startet opp?
Dersom dere ikke har inngått avtaler eller startet opp prosjektet kan det opprinnelige tilsagnet kanselleres og det kan sendes ny søknad. Kriterier og støttesatser på nytt søknadstidspunkt vil da ligge til grunn for utmåling av støtte.
Søker må være juridisk eier av varmesentralen og registrert i et norsk foretaksregister. Påbegynte prosjekt støttes ikke.
Varmesentraler som skal lokaliseres i et fjernvarmeområde (ved tilknytningsplikt eller konsesjon for fjernvarme) kan ikke motta støtte. Dersom fjernvarmeleverandøren skriftlig bekrefter at det ikke skal tilrettelegges for fjernvarme de kommende 10 årene, kan det gjøres unntak fra denne regelen. Enova sin mal for slik bekreftelse må benyttes, og legges ved søknaden.
Etablering av varmesentraler for utvidelse av kapasitet i eksisterende fjernvarmenett støttes ikke.
Enova har ikke anledning til å støtte aktører i økonomiske vanskeligheter. Det blir foretatt en sjekk av økonomi i søknadsprosessen, og søkere som ikke består denne sjekken vil ikke kunne sende inn søknad.
Det mulig å få støtte til opp mot 3MW anlegg. Samlet støttebeløp kan ikke utgjøre mer enn 9 millioner kroner.
Som nevnt er det 2 ulike innretninger når man søker:
- For små og mellomstore varmesentraler er maksimum støttebeløp 3 millioner kroner
- For større varmesentraler utgjør støttebeløpet 3 millioner kroner eller mer, oppad begrenset til 9 millioner kroner
Støtten beregnes etter predefinerte støttesatser (kr/kW) og eventuelt forhøyet sats ved ulike tilvalg. Støttesats for solfanger på bygningskropp utmåles i kr/m2. Samlet støtte kan i noen tilfeller begrenses av unntaksbestemmelser i statsstøtteregelverket, dette beskrives nærmere i programkriteriene.
For nye søknader fra høsten 2023 gjelder følgende støttesatser for disse teknologiene:
Teknologi: | Sats | Tilvalg som gir forhøyet støttesats: |
Biokjel (flis, pellets, briketter og annen fast brensel) | 2 400 Kr/kW | Akkumulator, nærvarmeanlegg |
Solfanger på bygningskropp | 1 000 Kr/m2 | Akkumulator, nærvarmeanlegg |
Væske-vann varmepumpe med energikilde bergvarme | 2 500 Kr/kW | Akkumulator, nærvarmeanlegg |
Væske-vann varmepumpe med energikilde bergvarme og solfanger på bygningskropp | 2 800 Kr/kW | Akkumulator, nærvarmeanlegg |
Væske-vann varmepumpe med energikilde vann eller jord | 2 000 Kr/kW | Akkumulator, nærvarmeanlegg |
Væske-vann varmepumpe med energikilde vann eller jord og solfanger på bygningskropp | 2 300 Kr/kW | Akkumulator, nærvarmeanlegg |
Luft-vann varmepumpe med akkumulator | 1 000 Kr/kW |
|
Forhøyet støttesats ved ulike tilvalg:
- Akkumulator kan gi en økt støttesats på kroner 250 per installert kW
- Nærvarme kan gi en økt støttesats på kroner 500 per installert kW
Det er ikke anledning til å søke om separat støtte til til kun akkumulator eller nærvarme, dette er kun tilvalg som må inngå i søknaden sammen med hovedteknologi. Dersom man velger å utvide prosjektet med tilvalg i løpet av prosjektperioden vil ikke dette medføre høyere støttesats enn det som står i tilsagnsbrevet.
Dersom prosjektet skal omfatte flere varmesentraler med ulik teknologi må det sendes separate søknader for de ulike varmesentralene.
Dersom dere planlegger et anlegg som er større enn 3 MW, eller prosjektet er en utvidelse av eksisterende fjernvarmenett, vil fjernvarmeprogrammet være riktig program for dere. Les mer om støttetilbudet Fjernvarme.
Har dere mye industriell spillvarme som kan gjenbrukes? Støttetilbudet for varmesentral kan være riktig i ditt prosjekt, men sjekk også ut om Klima- og energisatsninger i industrien kan være mer passende for deres prosjekt. Her er det ulike søknadsfrister og ulike tema gjennom året. Les mer om støttetilbudet Klima- og energisatsninger i industrien.
Varmepumper utnytter energien fra eksempelvis berg, vann, jord eller luft, og omdanner den til varme eller kulde for oppvarming eller kjøling.
Prinsippet i varmepumpeteknologien at det transporteres varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Varmepumpen består av et såkalt arbeidsmedium (også kalt kuldemedium) som sirkulerer i et lukket system. Dette består av en fordamper, en elektrisk drevet kompressor, en kondensator og en strupeventil. Ved å veksle mellom gass og flytende form kan arbeidsmediet både motta og avgi varme.
Hvor effektiv er varmepumpen?
For å vurdere ytelsen og hvor effektiv en varmepumpe er ser man på effektfaktoren, også kalt COP (Coefficient Of Performance). Verdien beskriver forholdet mellom avgitt varmeeffekt og den mengden effekt som må tilføres fra strømnettet for å drifte varmepumpen ved en gitt temperatur. Jo høyere tall, jo mer effektiv er varmepumpen.
Ettersom COP verdien er en øyeblikks verdi som vil variere med forholdene varmepumpen opererer i, er det som regel mer hensiktsmessig å se på årsvarmefaktoren, SCOP (Seasonal Coefficient of Performance) for å vurdere varmepumpens ytelse gjennom året.
For å sikre at varmepumpen yter i henhold til det leverandøren har oppgitt trengs det både elektrisk energimåler, og termisk(e) måler(e). Energimålerne kan være integrert i selve varmepumpen, eller monteres som tilleggsutstyr (energimålere er et krav for å få støtte fra Enova).
Arbeidsmedier (også kalt kuldemedier)
Arbeidsmediet er kjemikalie som sirkulerer og driver prosessen inne i varmepumpen, hvor det veksler mellom væske- og gassform. Ved lekkasje i anlegget vil kuldemediet sive ut i atmosfæren i form av gass, og de ulike kjemikalier har ulik grad av skadepotensiale. Dette beskrives med GWP-verdi (Global Warming Potensial). Arbeidsmedier med lav GWP er mest miljøvennlig og bør foretrekkes.
Enova har utarbeidet et faktaark som beskriver GWP og hva man bør tenke på ved valg av kuldemedium. Dette finner du her.
Bergvarmepumper henter energi via energibrønner, som normalt er 100 – 350 meter dype. Dersom man skal velge bergvarmepumpe må man først undersøke om grunnforholdene er egnet. Temperaturen i brønnene er relativt høy og stabil gjennom året, noe som gir god ytelse på varmepumpen.
Borekostnadene øker dersom det er langt ned til fast fjell. Med riktig drift og vedlikehold er det en driftssikker løsning med lang levetid. Utendørs tar det liten plass, og er hverken synlig eller støyende.
Sjø/vann varmepumper kalles også væske/vann varmepumper. Energien hentes via kollektorer eller slanger som senkes ned i sjø, innsjø, elv eller grunnvann. Ved vannoverflaten vil temperaturen svinge gjennom året og påvirke varmepumpens ytelse. Hvis slangene derimot legges på 30 – 50 meters dybde, vil temperaturen svinge mindre fra sesong til sesong. Går man enda dypere enn 50 meter kan man oppnå en tilnærmet konstant temperatur gjennom hele året.
Der forholdene ligger til rette, kan denne løsningen være rimeligere å installere enn en bergvarmepumpe, ettersom man slipper kostnader til boring av energibrønner. Løsningen er stabil og, med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Utendørs tar det liten plass, og er hverken synlig eller støyende.
Jordvarmepumper henter jordvarmepumpen energi via kollektorer (slanger) som graves ned 1 – 1,5 meter under overflaten. De må ikke forveksles med bergvarmepumpr, som henter energien via dype energibrønner. Temperaturen rett under jordoverflaten varierer gjennom året, og varmepumpens ytelse blir mer sesongavhengig enn ved dypereliggende energikilder.
Med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Utendørs tar det liten plass, og er hverken synlig eller støyende.
Luft-vann varmepumpen henter varme fra uteluft. Temperaturen i luften kan variere mye fra sesong til sesong, og påvirker derfor stabilitet og varmepumpens ytelse gjennom året.
Med god drift og vedlikehold er anlegget driftssikkert og har lang levetid. Løsningen har en synlig ute-del som tar noe plass, og kan medføre noe støy.
For å få støtte til luft-vann varmepumpe fra Enova er det et krav om at akkumulatortank inngår i investeringen.
En biokjel er en varmesentral som forbrenner biobasert brensel (flis, pellets, ved) og bruker varmeenergien til å varme opp vann til vannbårne system. 100 % av oppvarmingsbehovet kan bli dekket av denne varmeløsningen, noe som gir økonomisk forutsigbarhet selv om strømprisen eller nettleien svinger.
Komponentene i varmeløsningen kan variere fra løsning til løsning, ut ifra hvilket brensel som benyttes, dimensjonen på kjelen og ulik teknologi.
Ved valg av anlegg må det blant annet vurderes varme- og effektbehov, plass- og brenselstilgang og reguleringsbehov.
Dimensjonering og utforming vil variere ut ifra hvilket brensel som skal benyttes, og hvilke forhold og muligheter man har tilgjengelig. Det bør være av en slik størrelse at det rommer brensel til minimum 3 dager, og bør sikres for fukt slik at kvaliteten på brenselet ikke forringes. Dersom brenselsprisen varierer mye gjennom året kan det være en fordel med sesonglagring.
Systemet må tilpasses kvaliteten på brenselet, da dette er en driftsmessig sårbar del i prosessen, og konsekvens av driftsproblemer kan være kostbar. Et robust og fleksibelt system henger ofte sammen med pris. Valg av innmatingssystem kan utformes slik at ulike råstoff kan benyttes.
Selve forbrenningen skjer normalt i fire faser i brennkammer: tørking, forgassing, utglødning og utbrenning av røykgasser. Det finnes mange ulike teknologier som ivaretar forbrenningen, og valg av løsning avhenger gjerne av hvilket brensel som skal benyttes og dimensjonen på anlegget.
I kjelsystemet veksles varmen fra røykgassen i brennkammeret til vann eller damp.
Anleggets ytelse påvirkes av at varmeflater holdes rene for aske. Automatisk feiing er å foretrekke fremfor manuell. Når all varmen er utnyttet skal asken hentes ut og håndteres, og til slutt skal røykgassen renses. Det er for øvrig få skadelige reststoff i røykgass fra rene biobrensler.
Varmen transporteres normalt via et vannbårent røranlegg, til en eller flere forbrukere. Se også informasjon om nærvarmeanlegg nedenfor.
Enova støtter biokjeler basert på flis, pellets, briketter eller fornybart fast brensel (ved).
- Flis
Mange har tilgang på billig flis, som kan gi god lønnsomhet for en fliskjel. Fuktinnholdet i flisa påvirker brennverdien, og dermed energiutbyttet. Mindre fliskjeler stiller strengere krav til tørt brensel, enn større fliskjeler.
- Pellets
Pellets er tremateriale som fordeles og komprimeres til små sylindre. Pelletskjeler er egnet for rask og automatisk styring og gir god og jevn varmeeffekt. - Briketter
Briketter består av sammenpresset sagflis. Fyrer man med briketter må man påse at det ikke blir for varmt (sprengfyring), da energitettheten er svært høy. - Annen fornybar fast brensel (ved)
Vedfyrte kjeler kommer ofte med akkumulator som gjør at man ikke må legge i ved så ofte. Det finnes også kombinerte ved- og pelletsfyrte biokjeler.
Før man bestemmer seg for type biokjelanlegg bør man vurdere energi- og effektbehov, plass- og brenselstilgang og reguleringsbehov.
Et nærvarmeanlegg er et distribusjonsanlegg for varme som forsyner et mindre område, som for eksempel et borettslag og/eller en gruppe nærings- eller industribygg. Til sammenligning forsyner et fjernvarmeanlegg større områder som en by eller en bydel. Distribusjonsnettet er vannbårent, og varmen er produsert med for eksempel være en varmepumpe eller biokjel.
Et nærvarmeanlegg kan utnytte at byggene ikke nødvendigvis har sitt maksimale varmeeffektbehov samtidig, og en felles løsning kan bidra til lavere investeringskostnader. Et større anlegg kan også driftes mer effektivt enn flere mindre anlegg, og Enova gir en forhøyet støttesats til nærvarmeanlegg som leverer varme til minst 3 ulike bygg/områder. Enova krever at dette er ulike juridiske enheter.
Solfangere utnytter energien fra solen til å varme opp vann, og må ikke forveksles med solceller som benytter solenergi til å produsere strøm. Solfangere utnytter faktisk mer av solenergien enn det solceller gjør, og er derfor mer effektivt til oppvarming av bygg og tappevann.
Anlegget fungerer ved at energi fra solen varmer opp væske som føres videre til et vannbårent system. Et solfangeranlegg består av kollektorer, rørføringer, varmelager og et styringssystem med pumpe og et varmelager (akkumulator).
Ytelsen avhenger av solforholdene og hvilket anlegg du velger. Et solfangeranlegg har lang levetid, og når det er først er installert, går anlegget av seg selv uten særlig behov for tilsyn.
Støtte til solfangere gis enten til enkeltstående tiltak, eller i form av forhøyet støttesats når det søkes i kombinasjon med varmepumpe. For å få støtte må solfangeren være integrert i bygget eller montert på bygningskroppen.
En akkumulatortank lagrer varmt vann, med relativt lite varmetap over tid. Den gir ingen direkte energibesparelse i seg selv, men ved å utnytte overskuddsvarmen blir driften av tilknyttede varmeløsninger (som varmepumpe eller biokjel) jevnere, belastningen blir lavere og slitasje reduseres. I tillegg kan man hente varme fra lageret når strømprisene er ekstra høye, og på den måten bidra til lavere kostnader til alternativ oppvarming.
For mer informasjon se faktaark om akkumulatortank her.
Fra søknad til rapportering
Før du søker
- Gjør dere godt kjent med informasjonen ovenfor og kriterier for å få støtte til varmesentral
- Prosjektet må være helt modent for oppstart før søknad sendes inn, ettersom krav til gjennomføringstid er 18 måneder etter vedtaksdato. Eventuell forsinkelse og utvidet prosjektperiode vil medføre lavere støttesats og reduksjon av opprinnelig vedtatt støtte
- For å sikre et mest mulig modent prosjekt anbefales det å gå i dialog med leverandører og hente inn tilbud. Enova har utarbeidet en veileder for hvilke kostnader som må spesifiseres i søknaden, og dette er et godt grunnlag når dere skal innhente tilbud
- Søk før dere signerer kontrakt eller setter noe i bestilling. Enova har ikke lov til å støtte prosjekter som allerede er igangsatt.
Søk om støtte
Søknaden skal registreres og sendes gjennom Enova sitt søknads- og rapporteringssenter. Ettersom det er to ulike innretninger, basert på størrelse på prosjektet, er det viktig å velge korrekt skjema når søknaden skal opprettes.
Søknadsskjema for små og mellomstore varmesentraler benyttes dersom omsøkt støtte utgjør mindre enn 3 millioner kroner (løpende saksbehandling).
Søknadsskjema for større varmesentraler benyttes dersom omsøkt støtte utgjør 3 millioner kroner eller mer (2-3 søknadsfrister per år).
Søknader blir ikke behandlet før de er komplette og alle vedlegg er lastet opp. For søknader om støtte til større varmesentraler vil det ikke være dialog med søker i søknadsbehandlingen. Ved manglende informasjon og påkrevd dokumentasjon blir søknaden avvist. Det er anledning til å søke på nytt ved neste frist.
Ved behov kan Enova Svarer være behjelpelig når det gjelder spørsmål knyttet til utfylling av søknad.
Følgende må være klart når dere skal opprette søknad:
- Dere må vite om varmesentralen skal levere varme i et fjernvarmeområde
- Dere må vite hvem som skal være formelt ansvarlig i prosjektet (signeringsrett), og hvem andre som skal ha tilgang i portalen
- Dere må vite hvilken kjerneteknologi som skal installeres, effekten på denne samt eventuelle tilvalg som kan gi ekstra bonus ved støtteutmåling
- Estimerte kostnader for investeringen (de ulike kostnadene skal spesifiseres i henhold til Enova sin veileder for kostnadsoppsett
- For små og mellomstore varmesentraler skal prosjektet beskrives i søknadsprosessen, se veileder for hva som bør inngå i beskrivelsen
- For større varmesentraler skal det utarbeides en egen prosjektbeskrivelse basert på Enova sin mal. Denne skal lastes opp som vedlegg til søknaden
I enkelte saker kan andre vedlegg være påkrevd:
- Enkeltpersonsforetak må legge ved siste tilgjengelige næringsoppgave
- Søkere innenfor et fjernvarmeområde må innhente og legge ved bekreftelse fra fjernvarmeselskap om at det ikke er planlagt leveranse av varme de kommende 10 år, Enova sin mal skal benyttes
- Ved søknad om støtte til nærvarmeanlegg må det foreligge en forenklet intensjonsavtale som beskriver tenkt leveranse, Enova sin mal skal benyttes
Enova behandler søknaden
- Søknad om støtte til små og mellomstore varmesentraler blir behandlet fortløpende, og normalt er vedtak klart innen 4 uker. Dersom søknaden er mangelfull og Enova må etterspørre tilleggsinformasjon må lengre tid påregnes
- Søknader om støtte til større varmesentraler har 2-3 søknadsfrister per år, med innbyrdes rangering av alle søknader som sendes inn til disse fristene. Mangelfulle søknader vil bli avvist, og får anledning til å sende ny søknad ved neste frist
Vedtak om støtte eller avslag
Dere mottar informasjon fra Enova når søknaden er behandlet. Ved positivt vedtak skal den som er formelt ansvarlig signere tilskuddsbrevet digitalt.
Signeringsfrist for tilsagn er 28 dager etter at tilskuddsbrevet ble sendt fra Enova, dersom det ikke signeres innen fristen vil tilskuddet bortfalle.
Hvis søknaden blir avslått vil dere motta begrunnelse for avslaget.
Rapportering i prosjektet
Det skal kun rapporteres når prosjektet er ferdig, ikke underveis i prosjektperioden. Ved større totalentrepriser skal det rapporteres når den delen av entreprisen som omfatter varmesentralen er ferdig.
Følgende må være klart før rapporteringen:
- Spesifiserte kostnader i prosjektet, se mal for kostnadsinndeling
- Navn på produsent av installert teknologi, installert effekt på anlegget, eventuelt kvadratmeter på solfanger og/eller volum på eventuell akkumulator
- Navn på relevante leverandører i prosjektet
- Spesifisert fakturadokumentasjon (der leverandør ikke har spesifisert leveransen skal leverandøren fylle ut Enova sin mal for kostnadsoppsett og legge ved som underbilag til fakturaen)
- Ved totalentrepriser kan dere legge ved de 3 største fakturaer i prosjektet og tilbud/kontrakt som beskriver varmesentralens del i entreprisen. Enova sin mal for kostnadsoppsett skal fylles ut av leverandør og legges ved som underbilag
- Dersom støtten utgjør mer enn 1 million kroner er det påkrevd med revisorgjennomgang av prosjektregnskap. Enova sin mal for avtalte kontrollhandlinger skal benyttes
- For små og mellomstore varmesentraler skal det legges ved sluttrapport. Det er en egen mal for prosjekter med støtte under 3 MNOK, den finner dere her
- For større varmesentraler skal det legges ved sluttrapport. Det er en egen mal for prosjekter med støtte over 3 MNOK, den finner dere her
Motta utbetaling
Når Enova har mottatt korrekt rapportering, og all påkrevd dokumentasjon, tilstreber vi at støtten utbetales innen 30 dager.
Til deg som skal søke varmesentralprogrammene
Nedenfor finner du krav og kriterier for dette tilbudet. Maler og veiledere finner du her.