Krevende å utvikle markedsplass for ombruk av materialer

– Det vi har gjort er å se om vi kan bruke en databaseløsning som Asplan Viak i dag benytter til andre tjenester til å registrere byggematerialer fra riving, og samtidig å utforske om det er et marked for en digital markedsplass som kan gjøre det mulig å omsette brukte materialer. Informasjon om brukte materialer finnes i dag hos den enkelte byggeier i ulike excel-skjema. Om vi får det inn i et felles system så kan alle lettere finne det en er ute etter og behøver, sier prosjektleder Liv Bjørhovde Rindal i Asplan Viak.

Stor interesse

Å produsere nye byggematerialer innebærer betydelige klimagassutslipp og byggenæringen står for store deler av avfallet her i landet. Ombruk av materialer kan bidra til å løse begge utfordringene.  Gjennom prosjektet har Asplan Viak opplevd at interessen er sterk og voksende for dette temaet.

– Skal vi nå klimamålene er vi avhengig av å få opp en slik markedsplass. Dette er et marked som må komme og som vi tror kommer. Både byggherrer, rådgivere og utviklere vi har snakket med er opptatt av dette, men de mangler verktøyene som gjør det mulig.

Det er et slikt verktøy Asplan Viak har forsøkt å skape, gjennom prosjektet de fikk 636 000 kroner til fra Enova i fjor. Gjennom en app kan man relativt enkelt registrere materialer ute på en byggeplass og legge inn viktige opplysninger som for eksempel dimensjonene på et vindu. For at disse opplysningene skal være nyttige må det imidlertid finnes en markedsplass hvor informasjonen er tilgjengelig. Det å skape denne digitale markedsplassen har vist seg å være krevende. Det er særlig to årsaker til det. Den ene er av regulatorisk art. Dokumentasjonskravene i byggevaredirektivet kan i praksis gjøre det svært vanskelig å omsette brukte byggevarer. Asplan Viak er en av flere bransjeaktører som har skrevet under på et opprop som ber om at tolkningen av regelverket endres.

Om dette hinderet ryddes av veien gjenstår en stor markedsmessig utfordring.

– Skal vi lykkes med en slik løsning er vi avhengig av at den kan tilby et stort nok volum av byggevarer. Det vi ser nå er at det er flere leverandører som snuser på dette framtidige markedet, og ulike byggeiere samarbeider med ulike leverandører. Det er et stort mulig marked her og det kan virke som om det er litt lite åpenhet mellom de ulike løsningene, og at aktørene med fordel kunne delt mer informasjon, sier Rindal.

Dermed får blir det også vanskelig å få opp det nødvendige volumet av ombrukte materialer. Rindal understreker at hun ikke mener at det kun skal være én løsning på markedet, men at de må være kompatible og kunne snakke sammen. Da kan vi finne vår plass i dette markedet.

Veien videre

Prosjektet er nå i sluttfasen og Asplan Viak er usikker på veien videre.

– Vi har stor tro på vår løsning. Den fungerer bra, men det er som sagt noen utfordringer i dette markedet som må løses.  Skal vi gå videre med dette krever det investeringer. Det må vi vurdere opp mot konkurransesituasjonen og hva vi tror om de andre aktørene i dette markedet.

Uansett om det blir Asplan Viak eller andre som knekker denne koden, håper Bjørhovde Rindal at prosjektet kan ha brakt dette markedet noen steg videre.

– Vi har samlet mange ulike aktører om dette temaet, og har blant annet hatt møter med finn.no. Vi ser at det er mulig å få til ting, men at det krever at flere ulike kompetansemiljø bidrar inn og drar i samme retning.

En viktig del av prosjektet har også vært å utvikle rådgivningstjenester innenfor ombruk, og der har støtten fra Enova gitt konkrete resultater. Asplan Viak planlegger nå å tilby rådgivning om ombruk som en del av alle prosjekteringsfag.

– Målet med støttetilbudet Grønne forretningsmodeller og tjenester er å gi de som sitter med gode ideer et bedre beslutningsgrunnlag før de introduserer forretningsmodellen på markedet. Det øker sjansen for å lykkes. Andre ganger vil imidlertid prosessen vise at ideen ennå ikke er moden for markedet eller at det er bare deler av den det er klokt å gå videre med. Både vi og Asplan Viak vil uansett sitte igjen med nyttige erfaringer etter dette prosjektet, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.

– Og det er helt strålende at de nå gjør ombruk til en større del av sine rådgivningstjenester.