Ringeriks-Kraft tenker nytt i utnyttelsen av strømnettet

Konseptutredningen, som har fått fikk 688 000 kroner i støtte fra Enova, ble satt i gang våren 2017. Ole Sunnset, administrerende direktør i Ringeriks-Kraft, er veldig glad for at det finnes et slikt tilbud.

- Støtten har vært helt avgjørende for at vi fikk satt i gang dette prosjektet. Dette er upløyd mark, og vi hadde ikke klart å løfte dette alene. Da er et slikt tilbud akkurat det som trengs, sier Sunnset. 

Alternativ til nettinvesteringer

Han tror konseptutredningen kan gi svar på hvordan de som selskap kan spare penger gjennom å unngå nettinvesteringer. I tillegg kan de kanskje få svar på hvordan de kan tjene penger på nye måter. Dette undersøker Ringeriks-Kraft og Epos Consulting nå gjennom konseptutredningen. Med seg på laget har de teknologileverandørene Eltek og ABB.

- Norge planlegger å investere opptil 140 milliarder i strømnettet de neste årene. Kan vi investere noe i ny teknologi i stedet for i rene nettinvesteringer vil det være veldig positivt. Da må vi lære oss mer om bruken av slik teknologi og hvordan bruksmønsteret er. På bakgrunn av det kan vi lage forretningsmodeller som gjør at vi får utnyttet nettkapitalen vår bedre, sier Sunnset 

Trafikkork

Den såkalte effektproblematikken kan sammenlignes med veier og biler. Vi kan ha mer enn nok biler til at alle normalt kommer seg dit de skal på normal tid. Men om alle bestemmer seg for å reise til samme sted på omtrent samme tid oppstår problemene. Trafikken stopper opp. Slik er det også med energisystemet vårt. De siste årene har vi hatt mer enn nok «biler» i form av et kraftoverskudd. Når mange bruker mye strøm samtidig får vi likevel problemer enkelte steder. På samme måte som trafikken stopper, får vi strømbrudd.

– Det som er spesielt i Norge, begynner Magnar Bjørk i konsulentselskapet Epos. Er at vi i hovedsak bruker strøm både til oppvarming, varmt vann og tekniske behov. Det har fått konsekvenser for måten vi har bygget nettet vårt på. Det har høy overføringskapasitet. Vi utnytter hele kapasiteten bare noen få timer i løpet av få døgn i året når alle bruker strøm samtidig.

- Et eksempel er hyttefelt hvor hytter i dag bygges med de samme kvalitetene som hus. Men hvor nettet ikke alltid er dimensjonert for det, fortsetter Bjørk. Samtidig brukes de veldig lite energi sammenlignet med en enebolig. Er det lureste da å forsterke nettet, eller finnes det mer kostnadseffektive løsninger?

Batteriteknologi

Batteriteknologi og lagring kan være et av svarene. 

-Teknologien har blitt mye rimeligere de siste årene og dermed et reelt alternativ. Jeg var selv på skiferie på Gaustablikk. Der er det bygget enormt mange hytter. Det kan by på problemer når mange setter på induksjonsovnene og lader elbilene sine samtidig. Kanskje hadde selv batterier med begrenset kapasitet vært i stand til å ta unna denne effekttoppen, illustrerer prosjektleder Bjørk.

Batterier gjør det mulig å lagre strømmen til man trenger den. Dermed kan man unngå belastningen som oppstår i nettet når alle bruker strøm samtidig. Andre løsninger det ses nærmere på i konseptutredningen, er å programmere nettet annerledes og å legge om prisstrukturen.

– En del av løsningen er å skape bevissthet og incentiver hos kundene så de er med på å redusere effektbelastningen. I dag har det ingen konsekvenser for prisen på hvilket tidspunkt av døgnet du bruker strømmen. Vi tror ikke det blir slik i framtiden. Vi er opptatt av å utvikle løsninger som kommer både kunder, strømselskap, nettselskap og teknologileverandører til gode, sier Bjørk. 

Arkitekt-tegning

Konseptutredningen, som fikk 688 000 kroner i støtte fra Enova, ble satt i gang i vår. Bjørk mener det er helt avgjørende å starte med en slik utredning.

– En konseptutredning blir det samme for et slik prosjekt som en arkitekt-tegning for et hus. Det vi holder på med nå, er å segmentere alle kunder og finne nettstasjoner med størst belastning. Vi ser at noen er veldig utsatt. Ringerikskraft har som et av få nettselskaper et fullt utbygd AMS-system. Det gjør at vi har et unikt datagrunnlag for å gjøre analyser. Når vi ser på bruksmønsteret, er det mye å hente. Vi kan identifisere de boligene og områdene hvor det er mest å hente med slike tiltak. Det er mye rimeligere enn å skulle implementere det overalt, avslutter Bjørk.