Smarte energiløsninger for campus Gløshaugen

Konseptutredningen tar sikte på å utrede hvilke konsepter for energisystemet på campus Gløshaugen som gir best effekt på energibehov, effektbehov, klima, samt kostnader, når campus i perioden 2020 til 2028 skal utvides med ca 92 000 m2 nybygg og inntil 45 000 m2 rehabiliterte bygg. Eksisterende bygg på campus utgjør omtrent 300 000 m2. Utredningen vil gi input til den videre planleggingen av campus. Siden det er planlagt at Statsbygg vil stå for utbyggingen, er de også en del av referansegruppen. Stortinget har uttrykt høye ambisjoner for prosjektet, med et overordnet mål om at ny bygningsmasse skal produsere mer energi enn den bruker. Konseptutredningen vil bidra til å belyse om og med hvilke konsepter en slik målsetning er oppnåelig, i samspill med eksisterende campus. Motivasjonen til NTNU (drift) er å spare penger og miljø gjennom smartere bruk, produksjon og styring av energi og effekt. NTNU vil gjøre dette på en samfunnsmessig ansvarlig måte, noe som blant annet innebærer å ha et helhetsperspektiv på energisystemene. Utredningen vil fokusere på følgende elementer: - Energi- og lastprofiler i egne bygninger; eksisterende og nye bygg. - Effekt av passive tiltak utover TEK i ny bygningsmasse (påvirkning på totale energi- og lastprofiler). - Potensial for produksjon av fornybar energi på campus (energi- og lastprofil). - Effekt av ulike konsepter for termisk og elektrisk lagring. - Muligheter som finnes gjennom teknologivalg knyttet til infrastruktur, herunder distribusjonssystem, integrasjon mellom bygg samt mulige koblinger og synergier mellom termiske system og elektrisk system Siden campus er stor og består av et stort antall bygninger - i tillegg til at den planlagte bygningsmassen som skal bygges og eventuelt rehabiliteres så langt er meget grovt beskrevet - er det avgjørende å finne "riktig nivå" på utredningen. Den kan ikke være for grovkornet, da vil den ikke gi det nødvendige beslutningsgrunnlaget i den videre prosessen. Men den kan heller ikke være for detaljert, siden omfanget av campus er såpass stort. Vil vil derfor fokusere på "makro-skala konsepter". Prosjektet vil organiseres ved at eksterne rådgivere hyres som arbeidsressurs i prosjektet, sammen med personell fra NTNUs stab. Egne (akademiske) fagressurser involveres gjennom 2 workshops, samt studentarbeider og -oppgaver. Den første workshopen vil legges til starten av prosjektet (før sommeren), mens den siste vil avholdes i sluttfasen (ca. oktober). Ved å organisere prosjektet på denne måten er ambisjonen at man oppnår best mulig utnyttelse av fagressursene på NTNU (gjennom involvering innenfor realistiske rammer), samt spredningseffekter gjennom kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom fagmiljøene og rådgivermiljøene. Rådgiverne vil bruke innspillene og egne analyser til å gjøre en relativt rask siling av aktuelle konsepter som skal analyseres mer detaljert. Planen er å gå bredt ut men ganske raskt snevre inn til å fokusere på de mest lovende konseptene.

Prosjekteier

NTNU

Teknologileverandører

  • Rådgivere - ikke kontrahert enda
  • Zero emissions neighborhood prosjektet
  • NTNU campusservice
  • NTNU eiendom
  • NTNU campusutvikling
  • Energi- og prosessteknikk
  • Program for industriell økologi
  • Statsbygg

Teknologisk innovasjon

  • Samspill mellom termiske og elektriske system
  • Smart energi- og effektstyring i termiske og elektriske mikronett.
  • Integrasjon av lagringsteknologier og passive energitiltak for lavere energi- og effektbruk
  • Utnyttelse av egenprodusert energi i egne mikronett

Kompetanseutvikling

  • Rådgivermiljøer: Erfaring med å jobbe med mikronett, utveksling av termisk og elektrisk energi
  • NTNU: Bedre forståelse av muligheter for effektutjevning gjennom smart energistyring og termiske og elektriske lagringssystemer
  • NTNU: Forståelse av muligheter for integrasjon av egenprodusert energi
  • Forskningsmiljøer: Samhandling med- og erfaringer fra driftsorganisasjon og rådgivere
  • NTNU: Bedre forståelse av fremtidig energi- og lastprofiler for egne mikronett

Realisert spredning av teknologi

  • Såvidt oss bekjent er det ikke innført tilsvarende systemer for integrasjon i både termiske og elektriske mikronett i Norge.

Videre utvikling og videre spredning

  • Gjennom utvikling av campus i retning av å bli et "levende laboratorium" er det NTNUs ambisjon at det skal produsereres og spres kunnskap gjennom forskning på og videreutvikling av campus i uoverskuelig fremtid.
  • Driftsorgansjasjonen til NTNU legger i stor grad til rette for, og tar initiativ til, samarbeid med forskningsmiljøene, ved å stille til rådighet infrastruktur og driftsdata