Klimarisikovurdering gir gevinst for norske bedrifter

Klimaendringene, og konsekvensene av dem, blir stadig synligere. Det gjelder både de tørre somrene, og generelt villere og våtere vær. Men klimarisiko er ikke bare for de som opererer i naturelementene eller er avhengig av dem for å produsere. Innen 2030 skal klimagassutslipp være halvert, og innen 2050 skal vi være klimanøytrale. Og med det følger avgifter, reguleringer og ny teknologi som vil endre fundamentet til mange norske bedrifter. Dette vil bli totalt omveltende for mange næringer.

Klimatrusselen er konkret – slik bør du vurdere den

Arbeidet med klimarisiko og klimarisikohåndtering, handler om å gjøre klimatrusselen så konkret som mulig, både når det gjelder utfordringer, men også muligheter. En klimarisikovurdering bør derfor være på trappene for de fleste norske bedrifter som ikke allerede er i gang, mener Marit Sandbakk, seniorrådgiver i Enova.

– Overgangen til lavutslippssamfunnet betyr økt risiko for alle bedrifter. Det vil komme nye krav, ny utslippsfri teknologi, endringer i tilbud og etterspørsel samt risiko for svekket omdømme for dem som ikke følger med i tiden. Det beste du kan gjøre for å møte endringene, er å kartlegge og planlegge.

Gjennom gode vurderinger, kan bedriftene minimere den faktiske risikoen ved å gjøre nødvendige omlegginger og tiltak. Sandbakk forteller at det er gryende oppmerksomhet rundt temaet, men understreker at det fortsatt er en vei å gå for de fleste. 

– Det er fortsatt et stort behov for informasjon og å bygge og dele kunnskap. Hos bedriftene vi samarbeider med, ser vi en positiv utvikling. Aller mest for de som er «på» og samarbeider godt med andre.

Fysisk risiko: Tine meierier har fått kjenne det på kroppen

I Norge er mange av næringene våre helt avhengig av og prisgitt den naturen de opererer i, blant dem er landbruket. 

Dette er en sektor som har fått mye ny teknologi de siste hundre årene, men hvor premisset har forblitt det samme: Tine Meierier er avhengig av at kyr lager melk for bonden. Arbeidet med klimarisiko har derfor vært helt åpenbart begrunnet, ifølge Bjørn Malm, leder for bærekraft i Tine.

Han husker den rekordtørre sommeren 2018, og mener det er en god illustrasjon på hvordan klimaet kan ramme produksjonen. 

– Fôrproduksjonen og tilgang på vann for norske bønder gjennom denne sommeren var svært utfordrende. Tine lever av å foredle melk til ulike meieriprodukter. Store endringer i naturen og klimaet vil ramme oss hardt, og det fikk vi et veldig tydelig bilde på.

Likevel handler det ikke bare om å sikre melkeproduksjon, men også transport og meierianlegg. I tillegg jobbes det systematisk med å kutte egne utslipp.

– Vi har en sterk egeninteresse i å bidra til en bærekraftig bruk av jordas ressurser og begrense klimaendringene. Som alle andre sektorer i Norge, må også matproduksjonen bli mer bærekraftig. Blant annet må vi bli bedre til å utnytte egne lokale ressurser og ta i bruk ny kunnskap og teknologi, konstaterer Malm.

Bygg og eiendom for fremtiden

Klimaendringenes fysiske konsekvenser vil ramme mange bransjer, også dem som ikke er like tydelig prisgitt naturen for produksjon. Entra ASA eier og drifter 1,4 millioner kvadratmeter fordelt på 91 bygg over hele landet. Bygg- og eiendomsbransjen er vant til å tenke langsiktig og vurdere risiko. Her har klimarisiko i økende grad blitt viktig, forteller Trond Simonsen, Miljøsjef i Entra.

- Flomrisiko, naturfarerisiko, fysisk risiko og overgangsrisiko kartlegges nå i porteføljen. Dette gjøres i samarbeid med rådgivere fra Norconsult AS. Vi har en ambisjon om å ferdigstille dette arbeidet i løpet av det kommende året. Slik får vi en totaloversikt over risikobildet i hele porteføljen. 

For Entra handler det om å øke kvaliteten på byggene, og senke risiko. Det gir forutsigbarhet, ikke bare for drift og levetid for byggene og Entras egen del, men også i møtet med omverdenen. 

– Interessenter, kunder og forsikringsselskapet etterspør i økende grad denne informasjonen. Systematisk kartlegging av risiko er med på å styrke vårt omdømme og er posisjonen Entra ønsker å ha i bransjen som et miljøledende eiendomsselskap.

På den måten blir også mulighetene tydelige. Pengestrømmene fra investorer kanaliseres allerede ut av fossile og ikke bærekraftige prosjekter, og over til grønne eller omstillingsvillige bedrifter. Posisjonen som miljøledende og bærekraftig kan derfor gi både gunstigere økonomiske betingelser, og tiltrekke investorer og kunder. – I tillegg hjelper det oss å ligge i forkant av kommende regler og krav, legger Simonsen til.

Omstilling betyr muligheter

Marit Sandbakk i Enova mener det de kommende årene vil bli et tydeligere skille mellom de som sakker akterut, og de som planlegger godt og griper mulighetene som finnes i omstillingen. For de førstnevnte vil tap av markeder, dårlig omdømme eller tapt produksjon vil være noen av konsekvensene. 

– De som er tidlig på, tilpasser seg og jobber for å produsere eller operere i fremtidens klima og marked, er de som vil å komme best ut av det. Forbrukere, myndigheter og andre blir stadig mer opptatt av reell bærekraft, og da blir det positiv konkurranse om å kunne levere best på det, avslutter hun.

Du kan lese mer om klimarisiko og få en enkel innføring i hvordan din bedrift kan gjøre klimarisikovurderinger på Enovas temaside om klimarisikohåndtering.