Hvordan kan din bedrift fortsette å tjene penger i et
nullutslippssamfunn? Hvordan vil din bedrift bli påvirket av mer
ekstremvær, høyere temperaturer eller høyere havnivå?
Til nå har det ikke kostet noe økonomisk for bedrifter å slippe ut klimagasser. Det kan være en del av forklaringen på hvorfor vi enda ikke har klart å redusere klimagassutslippene i betydelig grad. For å nå 2030-målene om å halvere klimagassutslipp og 2050-målene om å bli klimanøytrale, må det skje store endringer i måten vi driver forretninger på. Overgangen til lavutslippssamfunnet betyr både nye muligheter, men også økt risiko for bedrifter. Politiske og regulatoriske krav, ny utslippsfri teknologi, endringer i tilbud og etterspørsel og risiko for svekket omdømme kan få negative konsekvenser for bedrifter. Samtidig som konsekvensene av mer ekstremvær eller høyere havnivå kan skape problemer for bedrifter.
Kort om klimarisiko Klimarisiko omfatter både klimaendringer (fysisk risiko) og tiltak som prøver å forhindre klimaendringene (overgangsrisiko). Klimarisiko er knyttet til usikkerhet av denne utviklingen. Negative avvik må håndteres og positive avvik kan utnyttes.
1. Overgangsrisiko innebærer den økonomiske risikoen knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet og kan deles inn i fire underkategorier; politisk- og regulatorisk risiko, teknologisk risiko, markedsrisiko og omdømmerisiko.
2. Fysisk risiko er kostnader som forbindes med skade som i følge av klimaendringer. Fysisk risiko deles inn i to grupper; akutt og kronisk. Akutt er knyttet til hyppigere ekstremvær som sykloner, orkaner, tørke og flom. Kronisk risiko derimot er mer langsiktige endringer i klimaet som høyere temperatur som igjen kan føre til høyere havnivå.
Figuren viser sammenhengen mellom hvordan bedriftet påvirker klimaet, både positivt og negativt, gjennom utslipp eller reduksjon av klimagasser, men også hvordan klimaendringer kan påvirke bedriftet både fysisk og ved tiltak for å hindre klimaendringer.
Det er viktig at bedrifter identifiserer risiko knyttet til klima for å være forberedt til å kunne håndtere den og gjøre seg mer motstandsdyktig. Her vil vi komme med konkrete tiltak for hvordan din bedrift kan håndtere klimarisiko.
Rammeverk for klimarisikohåndtering (TCFD)
Tradisjonelt har bedrifter redegjort sine egne klimagassutslipp gjennom klimarapportering, ofte som en del av arbeidet med samfunnsansvar. Bedriftene har i mindre grad sett på utfordringer og muligheter virksomheten står overfor som følge av klimaendringene og overgangen til lavutslippssamfunnet. Mangel på informasjon om klimarisiko, gjør det vanskelig å prise denne risikoen i markedet. Dette er en av grunnene til at det er et stort behov for mer informasjon om bedriftenes håndtering av klimarisiko.
En stor utfordring for bedriftene blir derfor å måle og kartlegge økonomiske konsekvenser av klimaendringene og tilpasninger til lavutslippssamfunnet. Financial StabilityBoard etablerte Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) for å utvikle et rammeverk for rapportering om klimarelatert risiko. TCFD-anbefalingene ble ferdigstilt i 2017 og har fått bred støtte internasjonalt. De har også blitt det standardiserte rammeverket for klimarisikohåndtering for bedrifter.
I tillegg til å identifisere ulike typer klimarelatert risiko, har TCFD også identifisert muligheter knyttet til klimaendringer. Det kan for eksempel være gjennom økt ressurseffektivitet, bruk av lavutslipp energikilder, utvikling av nye produkter og tjenester og tilgang til nye markeder. I tillegg kan det være å vurdere hvor robust verdikjeden er.
Scenarioanalyse og stresstesting
Finans Norges veiledning for å komme i gang med klimarisikorapportering forklarer enkelt hvordan man kan ta i bruk TCFD-rammeverket.
Norsk Klimastiftelse har lagd en mer detaljert håndbok på hvordan man kan ta i bruk TCFD-rammeverket.
Norsk Klimastiftelses rapport «Hvordan møte klimarisiko?» og Ciceros «Climate scenarios demystified» går grundigere til verks om hvordan man kan utføre en scenarioanalyse.
Figuren under viser sammenhengen mellom klimarelatert risiko, muligheter og hvordan det kan påvirke den finansielle posisjonen til bedriftet.
Overgang
Politikk og reguleringer
Karbonprising og rapporteringsforpliktelser
Lover og reguleringer av eksisterende produkter og tjenester
Utsettelse for erstatningskrav
Teknologi
Utskifting av produkter og tjenester til fordel for lavutslippsalternativer
Marked
Endring i kundeadferd
Usikre markedssignaler
Økte råvarekostnader
Omdømme
Skift i forbrukerpreferanser
Økt interessebekymring/negativ tilbakemelding
Stigmatisering av sektorer
Fysikk
Akutt: Ekstremvær
Kronisk: Endrede værmønstre og stigende gjennomsnittstemperatur og havnivå
Effektiv bruk av ressurser
Bruk av mer effektive transport- og produksjons- og distribusjonsprosesser
Bedre resirkulering
Flytte til mer effektive bygninger
Redusert vannforbruk
Energikilder
Bruk av energikilder med lavere utslipp
Bruk av støttende politiske insentiver
Bruk av ny teknologi
Deltakelse i karbonmarkedet
Produkter og tjenester
Utvikling og/eller økning av lavutslippsvarer og -tjenester
Utvikling av klimatilpasning og forsikringsrisikoløsninger
Utvikling av nye produkter eller tjenester gjennom FoU og innovasjon
Markeder
Tilgang til nye markeder
Bruk av insentiver i offentlig sektor
Tilgang til nye eiendeler og lokasjoner som trenger forsikringsdekning
Motstands- dyktighet
Deltakelse i fornybare energiprogrammer og innføring av energieffektiviseringstiltak
Ressurserstatninger/diversifisering
Videre anbefaler TCFD en kartlegging av fire kjerneelementer i organisasjonen. Det er bedriftsstyring, strategi, risikostyring og måling og mål. De er utviklet for å gjøre virksomhetene selv mer bevisste om hvilke klimarelaterte trusler og muligheter de står overfor og for å hjelpe investorer til å ta mer informerte investeringsbeslutninger. Under ser du en oversikt over hvilke spørsmål bedriften må kunne svare på om klimarisiko.
Styring
Beskriv virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter
Anbefalt rapportering
a)
En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter
b)
Beskriv lederens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter
Strategi
Beskriv aktuelle og potensielle virkninger av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.
Anbefalt rapportering
a)
Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt
b)
Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging
c)
Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenarioer, inkludert et 2C-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging
Risikostyring
Beskriv hvordan virksomheten identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko.
Anbefalt rapportering
a)
Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko
b)
Beskriv virksomhetens prosesser fore håndtering av klimarelatert risiko
c)
Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring
Mål og metoder
Rapporter på metoder, mål og parametere (metrics and targets) som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter.
Anbefalt rapportering
a)
Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring
b)
Virksomheter bør rapportere på Scope 1, Scope 2, og hvis hensiktsmessig, Scope 3-klimagassutslipp, og de relaterte risikofaktorene
c)
Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene
Kilde: Finans Norge
Prinsipper for klimarisikohåndtering (Klimarisikoutvalget)
Her er en liste fra Klimarisikoutvalget med prinsipper for klimarisikohåndtering basert på standarder for god risikostyring - ISO 31000.
Overordnede prinsipper for håndtering av klimarisiko (BRARISK)
1. Bredde: Bruk en helhetlig prosess i analyser av trusler, muligheter og risikofaktorer
2. Rammeverk: Se klimarisiko i sammenheng med andre risikoer og risikorammeverk
3. Appetitt: Ønsket risikonivå må bygge på en bred vurdering av nytte, kostnader og tåleevne
4. Robusthet: Legg vekt på robusthet i tråd med forsiktighets- og føre var-prinsippene
5. Insentiver: Klare sammenhenger bør etableres mellom beslutninger og konsekvenser
6. Standardisering: Risikovurderinger bør utføres mest mulig likt på tvers av ulike områder
7. Kommunikasjon: Risikohåndteringen bør bygge på samarbeid, informasjonsdeling og åpenhet
Klimarelatert risiko bør håndteres i sammenheng med andre risikoer. Har bedriften din allerede en prosess for å håndtere risiko bør klimarisiko håndteres på samme måte.
Ikke et område med to streker under svaret Det viktig å nevne at arbeidet med klimarisiko ikke har to streker under svaret, men at det viktigste er å komme i gang å skape bevissthet rundt temaet i bedriften. Klimarisiko for den enkelte bedrift eller bransje varierer utfra hvilke risikofaktorer bedriften står overfor.
Det er de enkelte bedriftene selv som kjenner sitt marked best og vet hva som er relevant.
Kartlegging av klimarisiko
Et viktig verktøy for å kartlegge konsekvensene av klimaendringer og overgangen til lavutslippssamfunnet er å gjennomføre en scenarioanalyse. En slik analyse setter lys på hvor godt rustet bedriften er for ulike fremtidsscenarioer og kan si noe om videre risikohåndtering. TCFD anbefaler alle bedrifter å gjennomføre scenarioanalyse.
Å kartlegge hvilke risikoer og muligheter som påvirker en bedrift finansielt kan være komplekst og tidkrevende. Likevel kan det være nødvendig å vurdere risikoer- og muligheter for ulike klimascenarioer. Hvilke klimarisikofaktorer som er relevante kan være veldig forskjellig for ulike bransjer og kan variere helt ned på bedriftsnivå. Det er derfor viktig at ledelsen og ansatte som kjenner bedriften analysere seg frem til hvilke klimarisikofaktorer som er relevante. Noen organisasjoner vil bli mer påvirket av overgangsrisiko for eksempel olje- og gassindustrien, mens andre vil bli mer påvirket av fysisk klimarisiko for eksempel jordbruk og eiendom.
Overgangsrisiko og fysisk risiko henger sammen når man skal vurdere påvirkningene av dem. Dersom man skal begrense global oppvarming krever det drastiske tiltak i dag og dermed høy overgangsrisiko. Fortsetter utviklingen som før, vil den fysiske risikoen på lengre sikt bli større og irreversibel. Denne sammenhengen er vist i figuren under.
Kilde: TCFD
FORDELERved effektiv klimarisikohåndtering
Bedriften får økt motstandsdyktighet
Bedriften får et konkurransefortrinn ved å raskere identifisere muligheter knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet
Bedriften kan øke sin attraktivitet for investorer
Bedriften kan få gunstigere lånebetingelser
ULEMPER
Det innebærer høy usikkerhet
Det kan være tidkrevende
Det innebærer avveiing mellom kost-nytte
Verdt å vite om lovpålagt klimarisikorapportering Det stilles i dag ikke krav i norsk lov om at bedrifter skal rapportere særskilt om klimarisiko, men det er bestemmelser om krav til rapportering i regnskapsloven som er relevante:
Det stilles krav om at store foretak skal redegjøre for hva foretaket gjør for å integrere samfunnsmessige hensyn som miljø i den daglige driften.
Det stilles krav om at foretak som ikke er små foretak, skal gi en beskrivelse i årsberetningen av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor.
Det skal etter loven også gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.
