Baner vei for utslippsfrie byggeplasser

Det startet egentlig ganske tilfeldig. Under et innovasjonsarrangement i 2019 slo en gruppe BKK-ere hodene sammen. I 24 timer jobbet de frem en idé: Kan gjenbrukte batterier plassert i containere gi strøm til en hel byggeplass? Juryen tente på ideen, og gav dem sølvmedalje i hackathonet. Men for Vestlandets største fornybarselskap lå det mer enn et ønske om heder og ære bak ideen. Også konsernledelsen tenkte: Var det noe her?

Det skulle bli starten på et banebrytende pilotprosjekt.

Jo flere vi er sammen

For idé ble til prosjektgruppe, og prosjektgruppe ble til kontaktannonse.

– Vi gikk bredt ut og spurte aktører innen bygg, anlegg og batteriteknologi om noen ville være med. Det var stas å se at interessen var stor, og vi fikk med oss flere spennende partnere. Sammen søkte vi Pilot-E (Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet) om støtte til dette arbeidet, og fikk tilslag.

Med seg i konsortiet har de blant annet nettselskapet BKK Nett, byggherre BOB, entreprenørene Backe og Aasen & Øvrelid. Og et bredt samarbeid har vært helt avgjørende, mener Moster.

– Dette hadde aldri gått alene. Som infrastruktureier skal vi i BKK styre løsningene, men vi sitter jo ikke så tett på byggebransjen. Det er tross alt entreprenørene som skal levere i disse prosjektene, og de deler åpent hva de trenger. Vi har et pågående design thinking-arbeid, hvor vi i tverrfaglige grupper skaper viktig innsikt.

Vil fase ut det fossile

I dag dominerer fossile energikilder på bygge- og anleggsplasser. Bare i Norge står denne aktiviteten for direkte utslipp av rundt 2 millioner tonn CO₂. Det er dette Moster og de andre i konsortiet vil til livs.

 – Vårt mål er å fase ut bruken av fossile energikilder på byggeplassen. Vi skal se på alle muligheter for å elektrifisere byggeplassen, både der strømnettet enkelt tillater det og ikke.

 Hittil har prosjektet primært dreid seg om å skaffe innsikt. Hva er egentlig mulig – og hvor ligger utfordringene? Hva kreves av energi og effekt?

 – Vi har samlet data fra reelle byggeplasser og gjort mye testing. Et nøkkelfunn er for eksempel at tilrettelegging for utslippsfri teknologi må inn tidlig i planleggingsfasen. Dette fordi premissene for hva som er mulig legges tidlig, og byggeprosjekter er uforutsigbare prosesser, sier Moster. 

Tomt for containere

Uforutsigbarheten har naturligvis vært enda større i 2020 enn den ellers hadde vært. Ingen kunne for eksempel forutse at det ville bli mangel på containere. Da fordi «alle» var opptatt i transport av munnbind og vaksiner. 

– Vi har erfart å legge ned mye tid og krefter i byggeprosjekter som stoppet opp på grunn av uforutsette ting. Men det er for så vidt en viktig lærdom i seg selv. At planlegging av energiforsyning og planlegging av byggeprosjekter ikke nødvendigvis er lett å kombinere. 

– Du kan si at prosjektet nå går over i en ny fase. En fase hvor læringen i større grad skal settes ut i praksis, med fysisk uttesting på byggeplassene.

– Det lar seg løse

Og er det noe Moster og de andre har lært, er det at utslippsfrie byggeplasser blir fremtiden. Veien frem er kanskje krevende, men det er mulig.

– Dette er jo ikke bare en teoretisk øvelse. I et prosjekt fant vi for eksempel at strømnettet ikke hadde tilstrekkelig kapasitet. Men siden en oppgradering ville forsinke leveringstiden, kom vi frem til at vi i stedet skulle bruke et batteri. Det som skjedde, var at prosjektøkonomien ble langt bedre enn den ellers hadde vært. Vi ser rett og slett at det i mange tilfeller lønner seg.

I dag er allerede elementer ved byggeplassen relativt enkelt å gjøre utslippsfritt. Det handler bare om å ta i bruk alternativer. Noe er langt mer krevende, fordi investeringskostnadene er høye.

– Det kan for eksempel være utslippsfrie bygg- og anleggsmaskiner. De har gjerne lang leveringstid, og i dag høy innkjøpspris. Andre hindre er at strømnettet ikke er dimensjonert for å håndtere elektrifiseringen. Og det krever igjen mobile batterier som kan støtte lading. Men det vi ser, er at dette lar seg løse, sier Moster.

Mindre støy, bedre sikkerhet

Prosjektlederen peker også på andre, kanskje mer underkommuniserte fordeler ved morgendagens byggeplass. 

– Utslippsreduksjonen er jo åpenbar, og på sikt vil det også lønne seg økonomisk med de elektriske variantene. Men det er også en enorm forskjell i støy. Det er noe helt annet å jobbe på en arbeidsplass med langt mer stillegående utstyr. Det er bedre for arbeiderne, for naboene, for bybildet, og det gir også bedre sikkerhet. 

Nå håper Moster at bykommunene fortsetter å sette krav – og at flere private byggherrer fortsetter å gjøre det samme. 

– Mange lurer på når det er riktig å satse og investere. Da er disse signalene viktige. Skal mindre aktører tørre å ta den høyere investeringskostnaden, må de vite at det finnes forutsigbarhet og betalingsvillighet i markedet. Men jeg tror vi er et helt annet sted om 4–5 år, sier hun og avslutter:

– Da gjelder det å være godt rigget og klar for omstillingen.