Nye Heimdal videregående skole: Innovative byggeprosesser gir bruk av ny teknologi

Hva gjør du hvis du skal bygge en skole og ønsker å være i front på energibruk og klima, men ikke vet nøyaktig hvilke løsninger du vil ha? For Sør-Trøndelag fylkeskommune ble løsningen å kombinere konkurransepreget dialog og EPC-kontrakt. Resultatet? Landets mest energieffektive skole.

– Vi kan å bygge skoler. Det har vi gjort mange ganger før. Men bestiller du bare det du kan, blir det ingen utvikling. Vi ønsket nye løsninger og ville utfordre leverandørene på hva som vil fungere best, og da trengte vi å finne en annen modell, sier prosjektleder Marit Sollien i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Det er i tidligfasen man har mest påvirkningskraft, så det er fornuftig å legge inn ressurser der.

Fylkeskommunens overordnede energiambisjon for nye Heimdal videregående skole var klar, men de visste ikke på forhånd akkurat hvilke energiløsninger de ønsket for skolebygget.

– Derfor ønsket vi ikke å komme med alle svarene til entreprenørene. Vi valgte konkurranseformen «konkurransepreget dialog» for å kunne utforske flere muligheter parallelt, heller enn å stake ut kursen for tidlig uten å vite om det var andre alternativer vi burde ha sett på.

Prosjektleder Marit Sollien i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fotograf: Therese Lee Jansen

Se innleggene fra Enovakonferansen 2017:

Hvordan sikrer gode prosesser at skyhøye ambisjoner faktisk realiseres? Marit Sollien, sivilarkitekt og prosjektleder Sør-Trøndelag Fylkeskommune


Dialogbasert innkjøpsprosess og EPC – gir det bedre bygg? Tore Wigenstad, sjefsrådgiver, Skanska Norge AS
Spørsmål og svar på scenen under Enovakonferansen 2017

Konkurransepreget dialog med flere entreprenør- og rådgivermiljø

I 2013 prekvalifiserte fylkeskommunen åtte team som hver fikk 200 000 kroner for å delta i en første konseptuell fase på 3–4 måneder. Teamene besto av entreprenører og rådgivere som arkitekter og ingeniører. Energi- og miljøløsninger skulle være en sentral del av konseptet, og fylkeskommunen inngikk partnerskap og samarbeid med Zero Emission Buildings ved NTNU/Sintef før oppstart. 

– Både vi og konkurransedeltakerne fikk tilført mye kunnskap underveis fra forskningsmiljøet. Alle teamene syntes det var kjempespennende, og det så vi også i kvaliteten på konseptene. Jeg har aldri vært borti så mange gode forslag samlet på ett brett. Det var beintøft å velge ut bare tre, sier Sollien.

For åtte team måtte bli til tre. Runde to var en intensiv dialogperiode. De tre gjenværende teamene fikk 2,5 millioner kroner hver for å levere tilbud. Sollien mener det var vel anvendte penger.

– Det er i tidligfasen man har mest påvirkningskraft, så det er fornuftig å legge inn ressurser der. Det koster mye å utvikle et prosjekt i etterkant også, så her ga vi oss selv større frihet til å velge det beste forslaget. 

Sollien refererer til denne fasen som et «forprosjekt light».

– Et skisseprosjekt er ikke nødvendigvis til å kjenne igjen når bygget faktisk står ferdig, og da har vi kanskje ikke valgt riktig vinner i utgangspunktet. For oss var denne gjenkjennbarheten viktig, og selv om det er gjort enkelte grep for å optimalisere prosjektet, er bygget veldig likt det som ble jobbet fram under konkurransen.

Bygget skal stå i minst seksti år. Da må vi tenke framtidsrettet og ikke «billigst mulig».

Torger Mjønes, fagansvarlig for energi og miljø, Sør-Trøndelag Fylkeskommune

EPC gir trygghet

Valget falt til slutt på Skanska og Rambøll. Deres konsept er nå under bygging, og kombinerer en rekke energiløsninger som til sammen reduserer energibruken med nær to tredeler sammenlignet med gjeldende forskrifter. Stikkord er bergvarme, biogass, solceller og godt isolerte ytterflater.

Se listen under artikkelen for informasjon om energiløsningene.

Gjennom hele planprosessen ble det lagt vekt på å minimere energibruken i bygget. Prosjektlederen mener at dialogformen var en suksessfaktor for å innfri de hårete energiambisjonene.

– Dette sluttresultatet hadde ikke vært mulig hvis entreprenørene skulle ha konkurrert kun på pris, sier Sollien. – Energibruken blir så lav at man kan lure på om de har regnet rett!

Fylkeskommunens fagansvarlig for energi og miljø, Torger Mjønes, skyter inn:

– I et vanlig prosjekt kunne en slik frykt kanskje ha vært berettiget, men for Heimdal videregående skole holder det ikke at entreprenøren foreslår tiltak som bare ser fantastiske ut på papiret. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune har nemlig valgt en såkalt EPC-modell hvor entreprenøren må garantere for en viss energibesparelse i byggets fem første driftsår. Sparer bygget enda mer energi enn dette, deles besparelsen med entreprenøren. Bruker derimot bygget mer energi enn det skal, må entreprenøren dekke mellomlegget.

Prosjektleder Sollien omtaler kollega Mjønes som arkitekten bak ideen om å gå for EPC-modellen. 

Torger Mjønes, fagansvarlig for energi og miljø, Sør-Trøndelag Fylkeskommune

– Vi ønsker løsninger som er robuste, og akkurat det kan stå i veien for nytenking og innovasjon. Her bidrar EPC til den tryggheten vi som byggeier trenger, sier Torgeir Mjønes.

Han utdyper:

– Nå velger vi løsninger vi ikke har brukt før, og da vet vi ikke hvor godt de vil fungere i praksis. Vanligvis kunne man ha vært bekymret for å få noe som ikke fungerer etter hensikten, men med EPC-kontrakt er Skanska forpliktet til å levere på disse løsningene, og de har samtidig gode incentiver for nettopp det. Da er det ikke bare for entreprenøren å komme opp med flotte løsninger slik at de vinner konkurransen, de må faktisk stå ansvarlig for driften etterpå. Det er veldig disiplinerende. Vi merker jo at Skanska – på linje med oss – virkelig ønsker å lykkes med dette prosjektet.

Mens EPC er blitt vanligere innen rehabilitering av offentlige bygg, er Sør-Trøndelag fylkeskommune veldig tidlig på banen med å bruke EPC-kontrakt for et nybygg.

– Vi tror at vi gjennom dette prosjektet er med på skape en modell som kan være interessant også for andre nybyggprosjekt, sier Mjønes.

Bydelsutvikling

Nye Heimdal videregående skole åpner dørene ved skolestart i august 2018. Prosjektleder Sollien er ikke i tvil om at skolen, med sine innovative, bærekraftige og energivennlige løsninger, blir et bygg for lavutslippssamfunnet. 

– Bygget skal stå i minst seksti år. Da må vi tenke framtidsrettet og ikke «billigst mulig». Vi har samarbeidet med både politikere, naboer, Trondheim kommune og deres områdesatsing Områdeløft Saupstad for at dette skal bli en bra skole ikke bare for elevene og de som skal jobbe der – men et bra prosjekt for bydelen også. Dermed er ikke dette bare et bygg, det er også bydelsutvikling.

Når noen går foran, blir det også lettere for andre å følge etter. Den nye skolen viser nå vei for andre offentlige aktører og byggebransjen. For Sør-Trøndelag fylkeskommune har prosessen – som startet allerede i 2011 – vært preget av nybrottsarbeid, hvor veien til dels har blitt til mens de gikk. 

– Ingenting er bare enkelt, det er barrierer hele tiden. Men er det ikke derfor vi er til, da, for å overstige de barrierene? avslutter Sollien.

Innovative teknologier på Heimdal videregående skole

Skolebygget skal oppfylle minstekravet til passivhus, og være klimanøytralt gjennom året. I tillegg skal klimabelastningen tilknyttet materialbruken være minst 20 prosent lavere enn skolebygg hvor det ikke er tatt hensyn til klimavennlige materialer.

Beregnet energibruk for skolen er på ca. 38 kWh/m2 i året, der gjeldende forskrifter stiller krav om 110 kWh/m2. Energibruken er med andre ord bare rundt en tredel av myndighetskravet.


CHP - maskin

En biogassdrevet CHP-maskin (varmekraft-maskin) skal produsere både varme og elektrisitet. Strømmen vil benyttes internt i bygget. Det meste av overskuddsvarmen blir levert til skolens nærmeste nabo, svømmehallen Husebybadet. 

Bergvarme

Varmepumper og en energibrønn vil gjøre det mulig å utnytte varmen fra grunnen under skolen. Denne varmeenergien skal brukes til ventilasjonsvarme og romoppvarming. For hver kWh med strøm, får bygget fire kWh med varme.

Elektrokromatiske glass

En ny type vindusglass skal erstatte vanlig solavskjerming på utsiden av bygget. Elektrokromatiske glass bruker svak spenning som gjør at glasset endrer farge, noe som både reduserer solinnstrålingen og hvor mye energi man behøver til kjøling. Glasstypen er så langt tatt i bruk i svært liten grad i Norge.

Solceller

Taket på skolebygget skal fylles med en solcellepark på i underkant av 2 000 m2. Solcellene skal forsyne bygget med elektrisk energi. Forventet årsproduksjon er i underkant av 300 000 kWh.

Batterier

Når solcelleparken på taket eller CHP-maskinen produserer mer strøm enn bygget bruker, skal energien lagres i batterier. Energien kan da brukes når solcellene og CHP-maskinen produserer mindre strøm enn bygget trenger.