Gå til hovedinnhold Sitemap
Søk
LOGG INN

Spørsmål og svar til konkurranse om ladeinfrastruktur for elbil

Spørsmål oppdatert per 13. mai 2022

Spørsmål 1: Er det mulig for kommuner å søke om støtte på denne ordningen, eller er det bare private aktører og offentlig eide foretak (f.eks. heleide kommunale selskap) som kan søke?

Som det står i programkriteriene, kan både offentlige og private aktører søke støtte, men virksomheten må være registrert i norsk foretaksregister og ha tilstrekkelig finansiell styrke til å kunne oppfylle kontrakten. Søker kan samarbeide med andre aktører, men én søker skal stå som hovedansvarlig og søker må være den som balansefører investeringen.

Kommuner som oppfyller kravene til søker, kan dermed delta i konkurransen om støtte på samme vilkår som andre søkere. Merk følgende fra programkriteriene knyttet til mottak av støtte fra andre offentlige aktører: «Prosjektet vil få redusert støtten tilsvarende, dersom det mottar støtte fra andre offentlige aktører i tillegg til Enova.». For en privat aktør, betyr dette eksempelvis at støtte fra et kommunalt næringsfond vil medføre at støtten fra Enova reduseres tilsvarende støtten fra det kommunale næringsfondet. Dersom det er kommunen som søker (og skal etablere og balanseføre investeringen i ladeinfrastrukturen) vil ikke bruken av kommunens egne midler medføre avkortning fra Enova (kommunens egne midler anses ikke som støtte fra andre offentlige aktører).

Spørsmål 2: Dekker støtteordningen også kostnader til ev nødvendig etablering av nettstasjon (anleggsbidrag)? Det står at kostnader til nettilknytning dekkes, men ikke hva dette omfatter.

Anleggsbidrag er inkludert i kostnadene til nettilknytning og kan dermed dekkes, gitt at søknaden når opp i konkurransen. 

Spørsmål 3: Det angis at Enova kan støtte inntil 100 % av godkjente investeringskostnader. Hvilke kriterier brukes til å vurdere hvor stor andel man får dekket? (så lenge man bare søker om støtte til det som er minimumskravene).

Det er konkurranse om midlene og søknadene rangeres etter støtteintensitet (omsøkt støtte delt på minimumskrav til kapasitet). Søknadene som til slutt rangeres høyest i konkurransen innvilges støtte. Rangeringskriterier og beskrivelse av metodikk for rangering og seleksjon ved søknader i nærheten av hverandre er beskrevet i programkriteriene.

Spørsmål 4: Det står i kriteriene at støtteintensitet i kr / kW reduseres med 5 % dersom ladetilbudet er samlokalisert med servicetilbud. Hva menes med dette?

Som beskrevet i programkriteriene vil samlokalisering med servicetilbud for kategori 1 (Etablering av ny hurtigladestasjon) og kategori 2 (Etablering av normalladere i område uten fast vegforbindelse) medføre reduksjon i støtteintensitet med 5 %. 

Dette kan illustreres med et eksempel:

Vi ser i eksempelet på to søknader om etablering av ny hurtigladestasjon. Begge søker om 1 MNOK og får dermed i utgangspunktet en støtteintensitet på 4 098 kr / kW (kr 1 000 000,- / 244 kW). Den ene av de to søknadene tilfredsstiller kravene til samlokalisering med servicetilbud. Støtteintensiteten til denne søknaden vil derfor reduseres med 5 % til 3 893 kr / kW og vil dermed komme høyere opp i rangeringslisten.

Spørsmål 5: Det står at for å få uttelling for servicetilbud må det være maksimalt 250 meter mellom ladetilbudet og offentlig tilgjengelig toalett og utsalg av mat og drikke. Det er ikke angitt noe om dette gjelder døgntilbud eller et visst antall timer i døgnet. Hvilke krav kan det forventes at blir stilt til dette?

Kravene til servicetilbud angis av programkriteriene. For å få uttelling på dette rangeringskriteriet må det være maksimalt 250 meter mellom ladetilbudet og offentlig tilgjengelig toalett og utsalg av mat og drikke. Servicetilbudet må i tillegg tilfredsstille minst ett av følgende kriterier:

  • Være skiltet med offentlig trafikkskilt godkjent av Statens Vegvesen
  • Ha reklameskilt godkjent etter vegloven § 33
  • Ligge godt synlig fra vegen med reklame på bygning eller frittstående reklameskilt

Det stilles ikke krav utover dette. Intensjonen er at servicetilbudet skal være mest mulig tilgjengelig for kunder av ladetilbudet. Det andre og tredje alternativet er opprinnelig lagt inn fordi det er avslagsgrunn fra Statens Vegvesen ved søknad om offentlig trafikkskilt, men Enova vil godkjenne alle de tre kriteriene på selvstendig grunnlag. Eksempler på reklame på det siste punktet kan være navnet på et spisested, en nærbutikk eller liknende.

Spørsmål 6: Er det slik å forstå at søknaden får 5 % mindre støtte hvis lokasjonen ligger innen 250 fra av servicetilbud (dvs da må man dekke disse 5 % av kostnadene selv)? Og da i neste omgang at den av to søknader i samme området som gir lavest støtteintensitet vil bli rangert høyest, og mest sannsynlig være den som får støtte?

Søknader som tilfredsstiller kriteriene for samlokalisering med servicetilbud, får 5 % reduksjon i rangeringskriteriet støtteintensitet i kr / kW. Omsøkt støtte i konkurransen påvirkes ikke. For to søknader der en er samlokalisert og alt annet likt, vil stasjonen med samlokalisering med servicetilbud rangeres best av de to. Se spørsmål 4 for et eksempel på dette. Legg også merke til seleksjonskriteriene i programkriteriene der det er beskrevet hvordan søknader i nærheten av hverandre (innen 25 km) håndteres.

Spørsmål 7: Er det slik å forstå at hvis det er to søknader innen samme område, så vil den søknaden som er har det beste servicetilbud innen 250 m (flest fasiliteter, lengst åpningstid osv) få best uttelling for dette kriteriet?

Søknader vil enten tilfredsstille kriteriene til samlokalisering eller ikke. Det er ingen vurdering av om et servicetilbud er bedre enn ett annet. Søknader som tilfredsstille kriteriene til samlokalisering, får 5 % reduksjon i rangeringskriteriet støtteintensitet i kr / kW. Se også svar på spørsmål 6.  

Spørsmål 8: Vil mobile/flyttbare ladestasjoner kunne søke om støtte i denne utlysningen?

Denne utlysningen dekker kun etablering av fast infrastruktur innenfor kvalifiserte områder, og det stilles krav om driftsperiode på 5 år på den lokasjonen der ladestasjonen etableres. Det kan ikke søkes støtte til flyttbare ladestasjoner under denne utlysningen, med mindre disse skal stå på omsøkt plassering hele driftsperioden på 5 år.

Spørsmål 9: Vil ladestasjoner med batterier kvalifisere for deltakelse i konkurransen?

Som beskrevet i programkriteriene gir ikke vår statsstøtterettslige hjemmel anledning til å støtte kostnader ved lokal produksjon eller lagring av elektrisitet. Batterier kan derfor ikke inngå i investeringskostnadene det søkes om støtte til. Øvrige godkjente investeringskostnader kan inngå og slike ladestasjoner kan dermed benyttes, så lenge kostnader ved lokal produksjon eller lagring av elektrisitet holdes utenfor kostandene det søkes om støtte til.

Spørsmål 10: På en lokasjon med kun 230 V, er det innenfor kriteriene å sette opp 2x 7,4 kW ladere? Eller må det være minimum 11 kW-lader?

Som beskrevet i programkriteriene for kategori 2 (Etablering av normalladere i område uten fast vegforbindelse): «Samlet effekt skal minimum være 11 kW. Det tillates effektdeling mellom ladepunktene, men det skal kunne foregå lading samtidig fra minst to AC-punkt. Det må etableres minst to ladepunkt for AC-lading med type 2 ladekontakt som tilfredsstiller gjeldende standard NEK EN 61851-1, NEK EN IEC 61851-22 og NEK EN 62196-2.»

Spørsmål 11: Et spørsmål om betalingsløsning. Jeg vil ha lite omsetning på dette, i hvert fall den første tiden, og betalingsløsninger koster litt å ha. Kan jeg gjøre det slik at de kan komme inn på butikken å betale etter bruk med Visa/vipps/Mc/kontant? Eller må det være egen betalingsløsning på laderen.

I programkriteriene under «Kvalifikasjonskriterier» og «Krav til driftsperiode» står det «Tilfredsstillende driftskvalitet er et krav for tildeling, og laderne skal ha minst 97 prosent tilgjengelighet/oppetid. Oppetid beregnes som gjennomsnittlig oppetid for ladere og ladepunkter summert per ladested.»

Kravet til oppetid vil ikke tilfredsstilles med betaling i butikk, dersom denne ikke er døgnåpen. Investeringer i betalingsløsninger inngår i godkjente investeringskostnader og kan inkluderes i beløpet som legges til grunn i konkurransen om støtte. Driftskostnader dekkes ikke, men det finnes løsninger for dette med lave driftskostnader.  

Spørsmål 12: Vi ser behov for hurtigladere i forbindelse med fjellovergangene. Er det da bare kategori 3. Etablering av normalladere ved vegbom som er aktuell?

Dersom plasseringen kvalifiserer for søknad i konkurransen om støtte i kategori 1: Etablering av ny hurtigladestasjon, kan det søkes om dette. For kategori 3: Etablering av normalladere ved fjellovergang er kvalifiserende lokasjoner inntil 1 km før vegbom på fjellovergang der det forekommer stenging og/eller kolonnekjøring. Dette gjelder uavhengig av om lokasjonen kvalifiserer i kategori 1 eller ikke. Merk at dersom det søkes om støtte i både kategori 1 og 3 innen 25 km fra hverandre, vil søknad i kategori 1 prioriteres. Dette er beskrevet i programkriteriene under «Rangeringskriterier».

Spørsmål 13: Vi ønsker å etablere en hurtigladestasjon, men ser at denne vil havne på en plassering som akkurat ikke kvalifiserer for støtte. Vil det likevel være mulig å søke?

Kartene slik de foreligger fra 16. mai klokka 12:00 vil ligge til grunn for kvalifiserende områder i konkurransen om støtte til kategori 1: Etablering av ny hurtigladestasjon og det vil ikke være rom for individuelle vurderinger.

Med grenser vil det alltid være tilfeller som havner nært grensen på den ene eller andre siden. I en konkurranse som dette er vi nødt til å ha objektive kriterier og kan derfor ikke avvike fra grensene.

Spørsmål 14: Vil selskapets størrelse påvirke hvor stor andel det kan søkes om støtte til?

Som det står i programkriteriene under «Virkemiddel og støttenivå» kan Enova støtte opptil 100 % av godkjente investeringskostnader. Dette gjelder uavhengig av selskapets størrelse. Merk også at det er konkurranse om midlene og kun søknadene som til slutt rangeres høyest i konkurransen innvilges støtte og søknader som ikke når opp i konkurransen får ikke støtte.

Enova er i alle støtteprogram forpliktet til å innhente søkers størrelse og det er uansett viktig at dette besvares riktig.

Spørsmål 15: Vi ønsker støtte til å bygge mer enn det som er lagt til grunn som minimum i utlysningen. Ved behandling av søknadene, er det noe skjønn i forhold til hvor stort behovet er for ladere på den enkelte fjellovergangen, eller er det kun kost per kW som bestemmer utlysningen? kan vi eventuelt legge inn to separate søknader, en på minimum og en på det vi mener er mer egnet?

I programkriteriene angis det minimumskrav og det er anledning til å bygge utover dette. Søknadene rangeres derimot etter støtteintensitet beregnet som omsøkt støtte delt på minimumskravet til kapasitet for kategorien. Det vil ikke gjøres skjønnsmessige vurderinger. Det er konkurranse om midlene og kun søknadene som til slutt rangeres høyest i konkurransen innvilges støtte og søknader som ikke når opp i konkurransen får ikke støtte. Det vil ikke være noe poeng å legge inn flere søknader på samme lokasjon, da den best rangert søknaden vil utkonkurrere de øvrige søknadene. Se også spørsmål 12.

Spørsmål 16: Hvor finner man regler for universell utforming av ladestasjoner?

Vi forutsetter at etableringen skjer i henhold til gjeldende lover og forskrifter og søker er forpliktet til å orientere seg der det er relevant. Enova er kjent med at regelverkene for universell utforming er i endring, og at her må man holde seg oppdatert. Vi gjengir veiledning til status for dette som informert fra Universell utforming AS:

Hvilke krav som gjelder for ladestasjoner, er avhengig av hvilke digitale deler for betjening som finnes på ladestolpen. Regelverket for selvbetjeningsautomater er i endring. Gjeldende forskrift om universell utforming av IKT gir krav, men er noe utdatert på automatområdet. Det forventes at den internasjonale standarden EN 301 549 Krav til universell utforming av IKT-produkter og -tjenester, blir tatt inn i forskriften. Tilsynet for universell utforming av IKT har gitt utrykk for at denne standarden bør følges ved anskaffelse av nye automater. Byggteknisk forskrift vil gjelde ladestasjoner på samme måte som for bensinstasjoner. 

Spørsmål 17: Er det mulig å søke om midler til en ladestasjon som kan bli en kombinert bil og båtlader? Det er mulig å legge opp til ti søknader, og to byggetrinn om det er bedre.

Støtteprogrammet er primært for ladeinfrastruktur til elbil. Dersom programkriteriene tilfredsstilles, kan infrastrukturen likevel brukes til båt og/eller buss/nyttekjøretøy i tillegg til elbiler. Dersom det legges inn flere søknader i samme område, vil disse konkurrere med hverandre og den best rangerte søknaden vil utkonkurrere de øvrige søknadene. Se beskrivelse av seleksjonskriterier for søknader i nærheten av hverandre under «Rangeringskriterier» i programkriteriene.

Spørsmål 18: Det er utfordrende å gi et eksakt kostnadsoverslag, Er det mulig å justere anslått kostnad undervegs?

Faktiske kostnader vil ikke bli kjent før prosjektet er ferdigstilt. Det er ikke mulig å justere kostnadsestimat undervegs. I søknaden oppgis et mest mulig realistisk budsjettestimat. Støtteandelen søker får innvilget utgjør en gitt prosent av det godkjente budsjettet ( = støtteandel) og støttebeløpet vil ligge fast som øvre ramme for tilskuddet. Skulle prosjektet bli rimelige enn budsjettert, vil støtten justeres ned ut fra støtteandel. Øvre ramme for tilskuddet vil ikke utøkes dersom prosjektet går over budsjett. 

Spørsmål 19: Det står at det er et krav alle ladepunkt på ladestasjoner som mottar støtte skal kobles opp med sanntidsrapportering mot databasen for ladepunkt i Norge (NOBIL) fra det tidspunkt ladepunktet blir satt i drift. Det er begrenset med leverandører som tilbyr dette for normalladere, men må likevel alle normalladere sende sanntidsdata?

Det er ønskelig at alle ladepunkt på ladestasjoner som mottar støtte kobles opp med sanntidsrapportering mot NOBIL. For kategori 1 (. Etablering av ny hurtigladestasjon) vil dette kravet opprettholdes, mens det for normalladere (kategori 2 og 3) også vil aksepteres søknader der det ikke legges opp til sanntidsrapportering. For disse ladestasjonene oppfordrer vi til innføring av sanntidsrapportering til NOBIL så snart dette blir teknisk mulig.

Spørsmål 20: Hva regnes som kommuner uten hurtiglader og dermed kvalifiserer for redusert avstandsgrense?

Kommuner med gulfarge i kartene som ligger til grunn for konkurransen anses som kommuner uten hurtiglader.

Legg merke til følgende i programkriteriene som regulerer konkurransen:
«Med eksisterende og planlagte offentlig tilgjengelige hurtigladere menes døgnåpne ladestasjoner som tilbyr både CCS og CHAdeMO ladepunkt.» Enovas hurtigladekart er utarbeidet med grunnlag i NOBIL samt at aktører har meldt fra til oss om kommende ladestasjoner der det er inngått økonomisk forpliktende avtaler. Kommuner uten hurtiglader har dermed hverken eksisterende eller planlagte offentlig tilgjengelige hurtigladere som tilbyr både CCS og CHAdeMO ladepunkt.

Spørsmål 21: Hvordan påvirker fergestrekninger beregning av avstandskravene for søknad om etablering av ny hurtigladestasjon?

Fergestrekninger inngår i beregningen av kjøreavstand. Som eksempel vil en hurtiglader på en fergekai der overfarten er 5 km ekskludere områder 20 km fra fergekaia på andre siden. Se også spørsmål 13. Merk at kartene ikke gjelder kategori 2: «Etablering av normalladere i område uten fast vegforbindelse»: For denne kategorien er kvalifiserende lokasjoner områder der det ikke er etablert eller annonsert etablering av offentlig tilgjengelig hurtiglader og det er ikke fast vegforbindelse, altså områder som kun kan nåes med fergesamband. Dette gjelder uavhengig av om det er hurtiglader på fastlandet.

Spørsmål 22: Kreves det at betalingsløsningen er tilrettelagt for direkte bruk av betalingskort/betalingsterminal?

Viser til programkriteriene:

«For alle kategoriene skal ladeinfrastrukturen være offentlig tilgjengelig og skal gi ikke-diskriminerende tilgang til brukere, inkludert tariffer, autentisering og betalingsmetoder samt andre vilkår og betingelser for bruk. Laderne skal være tilrettelagt for brukerbetaling fra det tidspunkt ladestasjonen settes i drift. Brukere skal ha mulighet til å lade uten å måtte etablere avtaleforhold med operatør. Man skal kunne betale for drop-in-lading med allment tilgjengelige betalingsmidler. Løsningene skal være tilgjengelige også for utenlandske kort eller telefonabonnenter. Ved bruk av mobiltelefon som betalingsløsning skal søker vurdere risikoreduserende tiltak knyttet til bortfall av mobilnett.»

Uavhengig av støtten fra Enova er søker selv ansvarlig for å etablere løsninger i henhold til gjeldende lover eller krav til betalingsmidler ved salg av tjenester. Det kan i fremtiden komme endringer i slike krav, som blant annet omtalt i VG.

Spørsmål 23: Stilles det vilkår eller vektlegges det i søknadene hvilken forretningsmodell det legges opp til av søker i driftsperioden i forhold til tariffsetting og potensiale for å sikre lønnsomhet og tjene penger på lading ved ladepunktet?

Forretningsmodell vurderes ikke, ut over at kravene beskrevet i spørsmål 22 må tilfredsstilles. Søker må også tilfredsstille krav til økonomisk soliditet som angitt i søknadsdokumentet 1 Informasjon og generelle krav. 

Spørsmål 24: Stilles det krav til at omsøkte prosjekter dokumenterer at de er i samsvar med kommunens eksisterende og pågående prosesser for planverk og strategier?

Søker forplikter seg til å etablere ladeinfrastrukturen på oppgitt lokasjon innen 12 måneder fra vedtak. Enova forutsetter at søker avklarer etablering med grunneier og at etableringen ikke er i strid med gjeldende planverk (eks. kommunens areal- og transportplaner). 

Enova legger til rette for en markedsdrevet utbygging og forventer at søker ønsker å etablere på hensiktsmessige lokasjoner og at søker gjør seg kjent med relevante eksisterende planer og strategier samt prosesser for rullering / oppdatering av disse. Eksempler på slike planer og strategier kan være kommunens areal- og transportplaner, energi-, miljø- og/eller klimaplaner, kommunal eller regional strategi og/eller plan for bærekraftig besøksforvaltning samt kommunale eller regionale ladeplaner.

Spørsmål 25: Nå som Tesla har åpnet flesteparten av sine ladere, teller disse med i områdene som ikke kvalifiserer for støtte?

Legg merke til følgende i programkriteriene som regulerer konkurransen:

«Med eksisterende og planlagte offentlig tilgjengelige hurtigladere menes døgnåpne ladestasjoner som tilbyr både CCS og CHAdeMO ladepunkt»

Tesla sine ladere regnes i denne sammenhengen derfor ikke som offentlig tilgjengelige siden de ikke har CHAdeMO ladepunkt - selv om de nå åpner store deler av nettverket sitt. 

Kartene slik de åpnes fra https://www.enova.no/bedrift/l... etter 16. mai kl 12:00 vil være gjeldende for konkurransen. Ytterligere lag som kan skrus på i kartene (eksempelvis Teslas ladere) er kun inkludert som supplerende informasjon.

Spørsmål 26: I programkriteriene er det vist til at «prosjektet vil få redusert støtte tilsvarende, dersom det mottar støtte fra andre offentlige aktører i tillegg til Enova». Hva ligger i dette? kan man ikke motta annen offentlig støtte til prosjektet i tillegg til Enova?

Reglene for kumulasjon av statsstøtte i Det alminnelige gruppeunntaket (GBER): Gruppeunntaksforordningen vil gjelde når et prosjekt får statsstøtte fra flere offentlige kilder (artikkel 8). Støtte fra Enova kan ikke kumuleres (legges sammen) med annen offentlig støtte i forbindelse med de samme støtteberettigede kostnadene dersom dette fører til at grensene for lovlig støtteintensitet i gruppeunntaket overstiges.  

Dette kriteriet i programkriteriene skal sikre at støtten som gis til prosjektet er innenfor maks godkjent støtteintensitet fastsatt i den støtterettslige hjemmelen. Her må all offentlig støtte i forbindelse med de samme støtteberettigede kostnadene iberegnes. Dersom prosjektet mottar støtte som overstiger maks støtteintensitet, vil Enova redusere støtten tilsvarende. For dette støtteprogrammet gjelder en samlet støtteintensitet på maks 100% av godkjente prosjektkostnader. Søker kan legge til grunn annen offentlig støtte dersom den totale støtteandelen ikke overstiger 100% av godkjente prosjektkostnader.

For dette støtteprogrammet vil det altså ikke være mulig å søke om støtte som overstiger de totale prosjektkostnader ved søknad, men dersom den totale støtteandelen skulle overstige de faktiske prosjektkostnadene ved sluttrapportering vil Enova redusere støtten i tråd med den maksimale støtteintensiteten. 

Spørsmål 27: Vil det ha noe betydning for rangeringen dersom man skal motta annen offentlig støtte i tillegg til støtten fra Enova?

Ja. Vi henviser til svar i spørsmål 26 og presiserer at «omsøkt støtte» slik det omtales i rangeringskriterier også inkluderer annen offentlig støtte i forbindelse med de samme støtteberettigede kostnadene fordi det utgjør den totale offentlige støtteintensiteten for prosjektet. Dersom søker benytter seg av annen offentlig støtte i tillegg til Enova vil det beløpet som er oppgitt i søknaden i tillegg til omsøkt støtte fra Enova regnes inn i rangeringskriteriet «støtteintensitet i kr/kW».