Leders beretning: Tid for å tenke nytt

Annerledesåret 2020 bød på store utfordringer selv for fremoverlente virksomheter som ved inngangen til året vurderte seg selv som solide og robuste. Vi gikk inn i 2020 med en gryende klimaoptimisme etter en periode med økende aktivitet og styrket interesse for å utvikle og ta i bruk ny klimateknologi. Da Norge i stor grad ble stengt ned i mars og aktiviteten i næringslivet ble hemmet av dette, var derfor bekymringen stor, både for koronavirusets konsekvenser for nordmenns helse og arbeidsplasser, og for hvorvidt pandemien ville forsinke den viktige omstillingsprosessen mot lavutslippssamfunnet.

Hver bedrift og hver bransje hadde sine unike omstendigheter å hanskes med i krisen. Jeg er imponert over alle dem som også benyttet tiden til å tenke nytt. For mens man kanskje ville antatt at klimaprosjekter var noe av det første som ble lagt bort i et år som 2020, har norsk næringsliv vist få tegn til å legge klimaambisjonene på hylla. Etter en rolig periode på våren tok aktiviteten seg kraftig opp utover året, og innen noen markeds- områder ble det et enda travlere år for oss enn normalt.

Dette er gledelige tall. Vi har også gitt tilskudd til boligeierne for flere enn 9 000 tiltak gjennom Enovatilskuddet der disse får tilbakebetalt deler av utgiftene når man investerer i energismarte løsninger i boligen.

Ingenting er bedre enn om vi greier å kombinere de nødvendige utslippskuttene vi står foran med ny verdiskaping, og Norge har følgelig store muligheter innen industri og maritim næring med sin unike og verdifulle kompetanse. Det er gledelig at de tematiske satsingene hvor vi oppfordret industrien til aktivitet gjennom enkle tiltak og raske klimakutt fikk spesielt god respons. For de større og langt mer kompliserte teknologi- løpene erfarte vi at noen prosjekter ble skjøvet noe på, hovedsakelig som følge av forsinkelser og utsettelser – ikke skrinlegging. Vi har derfor god tro på å få utløst flere av disse industriløftene i 2021.

Selv om maritim næring fikk kjenne på virkninger av både lav kronekurs og lav oljepris i 2020, opplever vi en tydelig mobilisering i sektoren for å utvikle ny teknologi. Rederiet Topekas kommende to hydrogenfartøy, som vi støttet med 219 millioner kroner, er et godt eksempel på dette. Disse fartøyene skal ikke bare selv gå på flytende hydrogen, men også frakte det samme utslippsfrie drivstoffet til knutepunkt langs kysten. Dette er et viktig bidrag for å øke både tilgangen til og bruken av hydrogen i maritim sektor. De siste årene har vi også fått bidratt til den imponerende utviklingen i bruk av batteri- løsninger til sjøs, og ved å få demonstrert hydrogenløsninger for skipstyper og ruter hvor batterier alene ikke kan dekke energibehovet, tar sektoren et stort og viktig steg nærmere utslippsfri sjøtransport. Dette er lovende både for potensialet for utslippsreduksjoner og norsk verdiskaping.

Hydrogensatsingen er under oppseiling også i Europa, og i løpet av året ble Enova utpekt til å forvalte Norges deltagelse i et europeisk samarbeid for hydrogenteknologi. Dette samarbeidet kan forhåpentligvis styrke utviklingen av hydrogen- teknologi i Norge og samtidig øke mulighetene for å lykkes med eksport av løsningene vi utvikler. Enova ble også satt til å forvalte Norges deltagelse i EUs nye innovasjonsfond, som disponerer 10 milliarder euro det kommende tiåret. Dette gir enda flere strenger å spille på for å skape resultater av innovasjonskraften i norsk næringsliv og industri.

Vi har løpende samarbeid med industriaktørene om større teknologiløft, men skal også nå bredden av nærings- livet for å sikre at ny klimateknologi tas i bruk raskt nok og i stort nok monn. Enova må derfor være tett på markedet og ha prosesser som er effektive både for oss og de som skal benytte seg av våre tilbud. Derfor automatiserer vi nå støttetilbud der vi kan. For elvarebiler er nå også tilbudets støttesatser automatisert, daglig oppdatert tilpasset den enkelte bilmodell. På sjøsiden har vi åpnet for automatisk saksbehandling av støtte til installasjon av batteri og landstrømsystem, noe som har gjort det både lettere og raskere for blant annet fiskere og oppdrettere å få støtte til å elektrifisere fartøyene sine. Slike tilpasninger ser vi for oss å fortsette med.

Veien til lavutslippssamfunnet krever bred omstilling innenfor alle sektorer i samfunnet. Enova er et sentralt virkemiddel for denne omstillingen og vår oppgave er å drive frem de livskraftige forandringene som må til for å bygge morgen- dagens grønne Norge. Vi har nå lagt bak oss en fire år lang avtaleperiode. Siden 2017 har vi bidratt til å realisere prosjekter med forventede klimaresultater på mer enn 1 million tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktige anlegg, bidratt til for- ventede energiresultater på mer enn 6,6 TWh, effektresultater over 600 MW og vi er med på å utløse mer enn 10 milliarder kroner i innovasjonskapital i små og store prosjekter. Dette er indikasjoner på at norske aktører og næringsliv både kan og vil ta stadige steg mot lavutslippssamfunnet. Det er effekten av disse prosjektene, den markedsendringen disse fører til, som skal ta oss mot lavutslippssamfunnet. Enovas hittil største tilsagn er milliardstøtten til Equinors havvindprosjekt Hywind Tampen i 2019, som er et godt eksempel på hvordan forutsigbare virkemidler og langsiktig samarbeid kan bidra til viktige prosjekter for Norge og lavutslippssamfunnet. 

Parallelt med det daglige arbeidet for å realisere de gode prosjektene er det viktig at vi sikrer forutsigbare virkemidler og rammer som gjør oss til en relevant samarbeidspartner for markedet også fremover. Derfor er vi veldig glade for signering av en ny fireårig avtale med Klima- og miljødepartementet fra 2021. Den nye avtalen spisser Enova ytterligere som klima- virkemiddel innenfor senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsutvikling.

Selv om Norge står for en liten andel av klimagassutslippene, kan vi likevel ha stor betydning i den globale klimainnsatsen. På flere områder har Norge unik og verdifull kompetanse til å utvikle energi- og klimateknologi som kan komme hele verden til gode. Eksporten av slik teknologi kan samtidig skape betydelige verdier for det norske velferdssamfunnet. Her er det muligheter som bare venter på at norske aktører og næringsliv skal ta tak i. Det er fremdeles en vei å gå for å løse verdens klimautfordringer, og tiden er knapp. Dette understreker behovet for at omstillingen fortsetter med uforminsket kraft.

Vi i Enova er imponert over den jobben som gjøres av aktørene i de ulike markedene. Vi skal fortsette den gode dialogen med dere og bidra slik at de nye tankene og ideene blir realisert i klimaprosjekter som kan sette fart på den livskraftige forandringen mot lavutslippssamfunnet.