I flere år var EPC en av de mest vellykkede løsningene på energitjenestemarkedet. Men de siste årene har bruken av denne kontraktstypen så godt som stagnert. Med støtte fra Enova har nå konsulentselskapet WSP, sammen med LinKon og Caverion Esco, videreutviklet modellen. – Vi vil gjøre EPC attraktivt igjen, både for entreprenøren og byggherren, sier Marte Paus Vadem, prosjektleder i WSP.
Energy Performance Contracting (EPC) er en kontraktsform hvor byggherren kjøper funksjoner og tiltak som skal utløse en energibesparelse. Entreprenøren kjemper for å nå disse. Klarer de ikke det, må de betale byggherren tilbake. Overpresterer de, deler de gevinsten med oppdragsgiver.
Ubrukt potensial
Mellom 2011 og 2017 var EPC hyppig brukt, og modellen bidro til store energibesparelser. Etter 2017 har det imidlertid stått så godt som stille. Paus Vadem tror det er flere årsaker til det.
– Dette er et lite miljø, slik at både gode og dårlige rykter sprer seg raskt. Blant annet gikk en av EPC-leverandørene konkurs, og det skapte utrygghet til markedet og kontraktsformen. I tillegg har noen byggherrer, som gjerne er kommuner, avsluttet kontraktene før eller rett etter første fase. Generelt ser vi at det er mye skjevheter i forventningene. Byggeierne har ikke blitt tilbudt den kvaliteten på tiltakene som de forventet, sier hun.
Paus Vadem synes det er synd at det stoppet opp. Hun ser et stort potensial for besparelser i norske kommuner. Og vurderer EPC som et effektivt verktøy for å hente ut dette.
– Vi ønsker å gjøre kontraktsformen tryggere og mer attraktiv. Derfor søkte vi om støtte gjennom Enovas energitjenestekonkurranse, og har jobbet med dette nå i over et år.
Ikke et EPC-problem
EPC er en europeisk kontraktsform, og brukes mye også ellers i Skandinavia. Kunne vi lære noe av hvor det gikk bra – og hvor det gikk galt?
– I Danmark, for eksempel, har de brukt EPC med stort hell, og på langt større prosjekter enn her. Det vi så da vi undersøkte markedet i Norge, var ikke et problem med kontraktsformen, men med gjennomføringen. Dagens maler ble ikke benyttet slik de burde, forteller hun.
I den nye gjennomføringsmodellen WSP har jobbet frem, er blant annet fase 1 i byggeprosjektene basert på kontraktsfestet samspill. Det skal gi større trygghet for begge parter.
– Vi har oppdatert flere av malene, og oppfordrer til å se på dem som nettopp det. I tillegg ønsker vi enda flere søknader som tar for seg disse problemstillingene. Slik kan vi få et blomstrende energitjenestemarked, sier han.
Ønsker flere ideer velkommen
Anders Solem, seniorrådgiver i Enova, forteller om en trend blant byggeiere og leietakere. Det store flertallet av byggeiere og leietakere ser seg ikke tjent med å energieffektivisere bygg utover den helt nødvendige oppgraderingen.
– Det er en manglende kobling mellom investering og drift her, som gjør at potensial for energisparing ikke blir hentet ut. Vi ser at investeringsstøtte er et grep som bidrar i riktig retning. Men vi trenger strukturelle markedsendringer for å ta det et steg videre. Og vi har god erfaring med EPC som et av tannhjulene for å få til det.
Han forteller at Enova derfor ønsker å stimulere til markedsvekst for aktører som tilbyr EPC eller lignende energitjenester. Konkurransen, som WSP har deltatt i, legger til rette for det.
– Vi har trua på EPC som modell. I tillegg ønsker vi enda flere søknader som tar for seg disse problemstillingene. Slik at vi få et blomstrende energitjenestemarked, sier han.
Trenger alltid alternativer
Solem er glad for at WSP utfordrer eksisterende modeller. Igjennom arbeidet deres, sammen med andre tiltak – som bevisstgjøring og mer informasjon. Han håper å få EPC til å bli noe kommunene igjen vurderer.
– Det er jo tanken bak energitjenestekonkurransen. Vi ønsker å få opp et lønnsomt marked for energi og klima. Men vi vet jo ikke på forhånd hva som vil slå an. Hvis det er dette markedet foretrekker, og det fører til større effekt på energi og klima. Da har vi oppnådd det vi ønsker.
