Tromsø Havn skal gjennomføre et stort løft for å oppfylle ambisjonen om å bli klimanøytrale. Med støtten til landstrømanlegg i Breivika og Grøtsund havn, er målet å starte et grønt skifte for rederier og havner.
Publisert 25.01.2018 av Magnus Lutnæs Aas
Norske havner har et stort potensial når det kommer til klima og miljø. Dieselmotorer gir store utslipp både til havs og himmels, selv når fartøyene ligger til kai. Men utviklingen av ny teknologi gir muligheter for endring – muligheter Tromsø Havn vil gripe.
– Noen må gå foran for at vi skal få et skifte i bransjen. Men motivasjonen til å gjøre det kommer gjerne ikke ut av det blå. For vår del var landstrømsatsningen fra Enova avgjørende for at vi ønsket å gjøre det bærekraftige tiltaket. Nå håper vi andre havner inspireres til å gjøre det samme, sier havnedirektør Halvar Pettersen.
Kutte utslipp og kostnader I første omgang skal Tromsø Havn kutte klimagassutslipp ved å tilby landstrøm. Dette gjelder for fartøy som ligger til kai lenger enn 12 timer.
– Noen skip ligger i flere uker i strekk. Da er det viktig å kunne tilby landstrøm for å kutte utslipp. De store fartøyene har etterspurt dette lenge. Dette vil kutte kostnader for dem og gjøre arbeidsmiljøet på båtene bedre, sier Pettersen.
Alle kaiene Tromsø Havn har bygget de siste 20 årene er tilrettelagt for å kunne trekke strømkabler til kaikanten. De grundige forberedelsene har bidratt til at målet om å bli CO₂-nøytrale er litt nærmere.
Kan gi store ringvirkninger Miljøet har alltid vært høyt prioritert av Tromsø Havn, og av bransjen forøvrig. Enovas støtte til landstrømanlegg vil få hjulene i gang.
– Landstrømanlegg har en psykologisk effekt. Selv om det i dag er frivillig å koble seg til landstrøm, vil det garantert bli en forutsetning på sikt. Det betyr at rederiene må tilpasse båtene i flåten sin allerede nå, sier Pettersen.
Dersom rederiene ikke skjønner alvoret, vil trafikken i havnen reduseres. Dette er det mest risikable med landstrømsprosjektet til Tromsø Havn.
– Tilsagnet på 7,3 millioner kroner fra Enova var den avgjørende risikoavlastningen vi trengte. Uten støtten og de dyktige rådgiverne, hadde vi vært i en helt annen situasjon, understreker Pettersen.
Selv om det i dag er frivillig å koble seg til landstrøm, vil det garantert bli en forutsetning på sikt. Det betyr at rederiene må tilpasse båtene i flåten sin allerede nå.
- Halvar Pettersen -
Stort potensial for landstrøm
Programansvarlig for landstrøm Anita Edland i Enova liker utviklingen i næringen. Hun synes det er veldig positivt at norske havner ønsker å tilrettelegge for en mer miljøvennlig havnedrift.
– De fleste havner ønsker nok å kunne tilby landstrøm. Men har behov for drahjelp i en tidlig fase hvor få skip er forberedt for landstrøm. Tromsø Havn har vært godt forberedt for denne prosessen. De har lagt ned betydelige ressurser for å gjennomføre prosjektet. Og viser at de ser verdien av å tenke fremtidsrettet og miljøvennlig, sier Edland.
Et skip som ligger på landstrøm vil gi omfattende utslippsreduksjoner i havn fordi diesel blir erstattet med strøm. 100 prosent fornybar energi. For at vi skal nå lavutslippssamfunnet, må flere aktører altså gjøre som Tromsø Havn.
– Målet vårt er selvsagt at alle havner etterhvert skal tilby landstrøm. Og at flest mulig vil bli med tidlig i prosessene for å senke barrierene for bygging og ombygging av skip.
