– Hvis flere industribedrifter tar del i en slik klynge, vil norsk industri bli langt bedre rustet på ferden mot lavutslippssamfunnet. Dette sier Roy Kenneth Grundetjern.
Han er administrerende direktør i Huntonit – en av Eyde-klyngens 15 kjernemedlemmer. Klyngen bidrar til at mange av Sørlandets prosessindustribedrifter hever kompetansen. Samt konkurransekraften i takt med at de blir grønnere, mer bærekraftige og energieffektive.
– Gjennom samarbeidskulturen vår kommer vi nærmere det overordnede målet om en grønnere og mer konkurransedyktig industri. Vi ønsker at flere skal se verdien av å drive mer bærekraftig, sier daglig leder i Eyde-klyngen, Helene Falch Fladmark.
180 møteplasser på ett år
Etter at klyngen ble etablert for cirka ti år siden, har en rekke bedrifter realisert ambisiøse og risikable prosjekter. Ifølge klynge-lederen er risikoen for å teste innovativ teknologi lavere når en kan hente kompetanse utenfra:
– Klyngen består av 5 000 personer, og i fjor hadde vi over 180 møteplasser. Dette er arenaer hvor ulike aktører med ulik kompetanse drar hverandre i en grønnere retning.
I tillegg til prosjekter i enkeltbedrifter, har klyngen dyrket frem mange fellesprosjekter. Formålet med dem er å sette bedre miljøfotavtrykk ved å redusere energiforbruk og utslipp, eller utvikle nye produkter til lavutslippssamfunnet. En av de felles satsningene er å gjøre avfall til ressurs. Huntonit er med på ett av prosjektene innen dette feltet.
- Helene Fladmark, Eydenettverket -
Finner løsninger på felles problemer
For i likhet med andre industribedrifter, har Huntonit store mengder avfall etter produksjonen av sine ferdigmalte tak- og veggplater. Gjennom prosjektet skal de finne måter å resirkulere dette på, noe som vil gagne miljøet – og vises på bunnlinja.
– Vi har selvsagt egeninteresse av å delta. Prosjektene gjennom Eyde-klyngen gjør oss sterkere i den tøffe markedskonkurransen, sier Grundetjern.
Huntonit har vært viktig for Vennesla i snart 70 år. Ambisjonen er å være en stabil arbeidsplass med god lønnsomhet i minst 70 år til. Noe som har utløst en vilje til å utvikle og ta i bruk teknologiske nyvinninger.
– I klyngen bidrar vi dessuten til noe større. Vi er med på å utvikle regionen, utdanne folk og gjøre industrien mer klimavennlig. Det er motiverende at flere aktører jobber sammen for å løse felles problemer, understreker Grundetjern.
Informasjon og inspirasjon fra Enova
Eyde-klyngen kobler bedriftene sammen, men sørger også for tett samarbeid med offentlige forsknings- og fagmiljøer. Enova er et eksempel.
– Mange tror det offentlige virkemiddelapparatet er stivbeint. Enova motbeviser dette med sin unike tilstedeværelse. Rådgiverne informerer, inspirerer og veileder. Flere av bedriftene i Eyde-klyngen har fått Enova-støtte til å realisere innovative prosjekter, sier Fladmark.
Seniorrådgiver i Enova, Ståle Kvernrød, er blant dem som flere ganger i året reiser til Kristiansand på klyngemøter.
– Vi vil holde industribedriftene oppdaterte på støtteprogrammene våre, i tillegg til å spre motivasjon og glød. Derfor er det viktig at vi møter dem ansikt til ansikt. Med oss ved sin side skal de se verdien av å strekke seg lenger for å nå klimamålene. Jeg er imponert over hva klyngemedlemmene har fått til. Jeg er sikker på at deres tette samarbeid er utslagsgivende, fastslår Kvernrød.
