Næringsbygg

Energieffektive bygg lønner seg over tid. Gode energiløsninger er i stadig større grad et krav fra leietakere eller fra kjøpere ved salg av næringsbygg. Grønne bygg krever mindre energi å varme opp og holder bedre på varmen, og det finnes også en rekke andre løsninger som gir positive utslag både for økonomien og klimaregnskapet – og ikke minst for inneklima og komfort. Med for eksempel smart strømstyring kan byggene i større grad tilpasse seg bruken og gi bedre forhold for dem som arbeider der. Det er verdt å huske på!

10 anbefalte tiltak

Her er et utvalg tiltak som andre bedrifter har hatt gode erfaringer med å gjennomføre i sine bygg. Tiltakene på lista er valgt ut fordi de ikke krever lange og omfattende prosesser, og fordi de hver for seg gir en stor gevinst. Om ikke lenge vil Enova også lansere en tiltakskalkulator som hjelper deg med å se besparelse i kroner, energibruk, effekt og klimagassutslipp ved gjennomføring av ulike tiltak.

Har du enda litt større ambisjoner for din bedrift? Enova kan gi støtte til deg som ønsker å ta i bruk beste tilgjengelige teknologi ved rehabilitering og oppgradering av eksisterende bygg. Les mer om det her.

Husk at aktuelle tiltak må ses i en helhet. Tiltak som gjennomføres kan ha innvirkning på hverandre, og gjennomføringen av ett tiltak kan redusere gevinsten av et annet.

Energiledelse inkludert EOS

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke trenger å være et mål i seg selv. Energioppfølgingssystem (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring er viktige elementer for god energiledelse.

Energisparepotensiale
2-10 % av det totale energibruket

Andre gevinster
Bedre fakturakontroll, og en struktur og kultur for forbedringsarbeid, og økt konkurranseevne. Bedre løpende kontroll på energibruken kan også hjelpe til å avdekke feil i det tekniske anlegget, for eksempel vannlekkasjer.

SD-anlegg og justering av driftstider og temperaturer

Et sentralt driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) gir muligheten til å overvåke og styre drift og energibruk i bygget fra en PC eller mobil. Dette gjør det enklere å tidsstyre varme, ventilasjon og belysning slik at det bare brukes når det er folk tilstede, for eksempel med en kalenderfunksjon. SD-anlegg kan også sende alarmer ved feil på tekniske installasjoner, slik at dette raskt kan rettes. Ved nye effekttariffer kan SD-anlegget fungere som en «maksimalvokter» som begrenser maksimalt effektuttak.

Energipotensiale
2-30 % av det totale energibruket

Andre gevinster
Lavere effekttopper.

Lysstyring

Energibehovet til belysning kan reduseres ved å bruke bevegelsessensorer, akustiske sensorer eller dagslysstyring (lysdemping). Lyset slår seg da automatisk av etter en viss periode uten bevegelse eller lyd. Dette tiltaket er aktuelt både inne og ute.

Energisparepotensiale
10-30 % av energibruket til belysning

LED-belysning

Å skifte fra glødepærer og lysrør til mer energieffektive LED-lys reduserer energibruket betraktelig. Dette tiltaket er aktuelt både inne og ute.

Energisparepotensiale
50 % av energibruket til belysning isolert sett.

Andre gevinster
Lengre levetid og lavere effektbehov enn tradisjonelle pærer og lysrør.

Sikre god vannkvalitet i vannbårne varmeanlegg

Dårlig vannkvalitet og avleiringer på innsiden av komponenter gjør at pumper bruker mer energi og at det kan påvirke behovet for høyere temperatur i anlegget. Filtre, vakumutskillere og kjemikalietilsetning som bedrer vannkvaliteten forebygger dette.

Energisparepotensiale
5-15 % av energien som brukes av varmeanlegget

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr og mindre drifts- og vedlikeholdsproblemer.

Isolering av varme rør, ventiler og kjelsystem i vannbårne varmeanlegg

Unødig varmetap i rørsystem og fra kjelen skyldes manglende eller mangelfull isolasjon av rør, ventiler og flenser. Bruk av termokamera gjør det enkelt å kartlegge og synliggjøre varme flater. Når man skal velge teknisk isolering er det viktig at den tilpasses temperaturnivå og omgivelser.

Energisparepotensial
2-6 % av varmeenergi (termisk forbruk)

Varmepumpe

Varmepumper henter varme fra luften, sjøen eller bakken, og kan produsere tre ganger så mye varmeenergi som den bruker strøm. Dette gir vesentlig lavere energikostnader enn for eksempel direkte elektrisk oppvarming.

Energisparepotensiale
10-50 % av varmeenergi

Etterisolering

Eldre bygg har ofte store varmetap gjennom bygningskonstruksjonen. Å etterisolere vegger, tak eller gulv reduserer varmetapet og gir dermed lavere energibruk. Bygg med lite eller ingen isolasjon har mest å hente på å etterisolere. Det mest effektive er å etterisolere kaldloft, siden varmen stiger, mens etterisolering av yttervegger er et godt tiltak dersom du uansett skal bytte kledning.

Energisparepotensiale
5-20 % av energibruket til romoppvarming

Utskiftning eller tetting av vindu

Byggets varmetap kan reduseres betraktelig ved å skifte gamle vinduer og dører med høy u-verdi til vinduer og dører med lav u-verdi. U-verdi er en målestokk som angir hvor god varmeisolasjonvinduet eller døren har. Jo lavere u-verdi, desto bedre varmeisolering. Hvis utskiftning ikke er hensiktsmessig kan tetting rundt dører og vinduer også minske varmetapet.

Energisparepotensiale
5-15 % av varmeenergien

Andre gevinster
Økt komfort på grunn av mindre trekk og kalde områder i rommene (kaldras).

 

 

Varmegjenvinning i ventilasjonsaggregat

En varmegjenvinner trekker ut varmen fra den brukte luften som ventileres ut av bygget, og tilfører varmen tilbake i den friske luften som blåses inn i bygget. Dette gir en god energibesparelse kontra andre ventilasjonsløsninger som mekanisk- eller naturlig ventilasjon. En roterende varmegjenvinner har høyest virkningsgrad.

Energisparepotensiale
35-80 % av energi til oppvarming av ventilasjonsluft

Statistikk

Statistikk for næringsbygg

Her finner du statistikk og grafiske fremstillinger av gjennomsnittlig energibruk i ulike typer bygg og bygg fra ulike tidsperioder. Alle tall er basert på gjennomsnittsberegninger. Tall for faktiske bygg vil naturligvis avvike noe fra dette, avhengig av klima, hvor bygget er lokalisert og hvordan det er oppført og vedlikeholdt.

Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal


Denne tabellen viser gjennomsnittlig energibruk for ulike bygningskategorier og for ulike byggeår.

Med spesifikk energibruk menes bruk per kvadratmeter oppvarmet bruksareal (BRA).

Tallene er teoretisk beregnet og basert på byggeskikken i de forskjellige periodene. Nyere bygg har lavere energibruk blant annet på grunn av bedre isolasjon, varmegjenvinning fra ventilasjon og mindre lekkasjer.

NB! Disse tallene gjelder for bygninger i Oslo-området og må korrigeres for aktuelt sted og år (graddagskorrigering). Det vil si at de ikke tar hensyn til om bygget står i en del av landet med kaldere klima, eller til om det var spesielt kaldt eller varmt akkurat dette året. Eksempelvis vil et typisk bygg i Finnmark normalt bruke en del mer energi enn et tilsvarende bygg i Oslo. Muligheten for å korrigere for sted og år (graddagskorrigering) kommer i løpet av høsten 2020.


Hvor mye energi bruker ditt bygg sammenlignet med gjennomsnittet for bygningskategorien?

For å sammenligne ditt bygg med gjennomsnittet, må du få oversikt over hvor mye energi det bruker på et helt år, for eksempel i fjor. Strømforbruket kan du finne ved å gå inn på «min side» hos ditt energiselskap. Har du i tillegg fjernvarme eller biokjel må du huske å legge til den årlige energibruken fra disse også. Deretter deler du den samlede energibruken på antall kvadratmeter oppvarmet areal i bygget ditt, og sammenligner resultatet med den relevante statistikken.

Kalkulator for å sammenligne bygget ditt med statistikken

0
40 000
0
16 000 000
Tiltakskalkulator for å beregne besparelse kommer snart!

Byggeår eldre enn 1950 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår eldre enn 1950 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 1951-1970 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 1951-1970 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 1971-1988 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 1971-1988 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 1989-1998 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 1989-1998 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 1999-2008 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 1999-2008 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Byggeår 2009-2020 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal2009-2020

Byggeår 2009-2020 - Gjennomsnittlig energibruk pr kvadratmeter oppvarmet areal

Mellomrom

Bakgrunn for tallene

Nærmere informasjon om bakgrunnen for tallene 

Beregningen er gjort gjennom dynamiske simuleringer i programmet SIMIEN på 13 standard bygningsmodeller og for ulike aldersgrupper (Eldre, TEK49, TEK69, TEK87, TEK97, TEK07). Disse bygningsmodellene utgjør også grunnlaget for energirammekravene i TEK10. I tillegg er det de som fastsetter energikarakterskalaen i energimerkeordningen, som ansees som representative for den norske bygningsmassen.

Det er lagt til grunn normalisert klima (Oslo) samt de standardiserte verdiene for driftstider, temperaturer etc., i henhold til NS 3031:2014 tillegg A. Dette vil oftest være å anse som konservative verdier, da både driftstider og innetemperatur har en tendens til å være noe høyere enn de standardiserte verdiene. Unntaket fra de standardiserte verdiene er at det ikke er lagt inn nattsenking av romtemperatur utenfor driftstid. Dette er gjort av to grunner; at det ofte ikke praktiseres, og at nattsenkingen skaper simuleringstekniske problemer i SIMIEN da vintersimuleringen angir nødvendig effekt for å heve temperaturen opp fra nattsenkingen på kun 15 minutters tidssteg, hvilket kan gi utslag i urealistisk høyt effektbehov.

Last ned statistikk