Ikke lett å sette energimål når produktet spreller

Fra å produsere totalt 3 000 laks i 1977, til en produksjon på 4 000 slaktede fisk i timen, kan man trygt si at utviklingen for sjømatprodusenten SinkabergHansen har vært formidabel.

I 2020 handler det om å gjøre ting bedre, mer effektivt og mer bærekraftig. Da er energiledelse et viktig verktøy, forteller Ragnar Sæternes, forsknings- og utviklingskoordinator i selskapet.

 – Vi kontrollerer hele verdikjeden fra smoltproduksjon til slakt, filetering og videreforedling. Og våre ansatte tenker energieffektivisering i alle deler av produksjonen.

Tidlig ute med batteripakker

I 2016 var selskapet en av de aller første oppdretterne til å ta i bruk batterier i storskala på en fôrflåte for å optimalisere bruken av dieselaggregat. Batteripakken ble da installert på en av Norges største fôringsflåter. Mye har skjedd siden 2016, og den opprinnelige batteriløsningen byttes i disse dager ut med enda større og bedre materiell. Dette reduserer dieselforbruket ytterligere.

 – Når dieselgeneratorene går på optimalt turtallsnivå og belastning, produserer de energi inn til en batteribank. Det gir bedre drift og stor gevinst. Med oppgraderinga vi gjør nå, sparer vi vel rundt femti prosent diesel i drift, forteller Ragnar. 

Batteripakker Batteripakker på fôringsflåtene optimaliserer driften, sparer diesel og gir store gevinster.

Etter batteriinstallasjonene i 2016, begynte det mer systematiske arbeidet med energiledelse. Det handler om å jobbe kontinuerlig for å bruke energi på en smartere måte. Med hjelp fra konsulenter i Norsk Energi, egen handlingsplan og tilhørende visjon, lå veien til smartere energibruk klar. 

Biosikkerhet og fiskevelferd trumfer energi

Men når man jobber med et levende produkt, kan mange uforutsette hendelser oppstå, og veien til målet er ikke alltid like lett. I 2018 var Nord-Trøndelag buffer-sone for å stoppe et sykdomsutbrudd på laks, bestanden måtte slaktes ned og SinkabergHansens arbeid med energiledelse ble utsatt. 

– Biosikkerhet og fiskevelferd er styrende. Selvpålagte eller myndighetspålagte biosikkerhetstiltak vil alltid trumfe forhold som har med energimål å gjøre. Som eksempel kan fartøyer bli pålagt andre ruter en det som er mest energieffektivt.

- Ragnar Sæternes

Samtidig ga dette også både SinkabergHansen og konsulentene i Norsk Energi viktig kunnskap om hvordan energiledelsesprosessene burde se ut.

– Når vi kom til normale driftstilstander, i den grad det finnes innenfor biologisk produksjon, tok vi med oss en dyrekjøpt erfaring: Det går ikke an å sette kilowattmål på produksjon fra år til år når de biologiske forutsetningene varierer så mye, konstaterer Ragnar.

Alle mål for redusert energiforbruk er derfor relatert til kilo fisk produsert, og alle reduksjoner måles ut ifra kWh per kilo. Frisk fisk med lav dødelighet blir derfor også en viktig komponent i energiregnskapet. Lav dødelighet og god fiskevelferd er vel det beste energitiltaket totalt, konstaterer Ragnar.

Sinkaberg - Graf Sinkaberg - Graf 1) I perioder med høy produksjon der fisken er frisk og dødeligheten lav, vil energiforbruket regnet etter kilo fisk produsert, være relativt lavt. 2) I perioder med lav produksjon og/ eller med sykdom og høy dødelighet vil energiforbruket regnet etter kilo fisk produsert, være relativt høyt.

Flere tanker, flere gevinster

For all industri langs kysten har landstrøm vært det store buzz-ordet i mange år. Ved å koble båter og anlegg til land, kan energi fra diesel byttes ut med energi fra fornybare kilder. Men Ragnar mener vi må passe på å ha flere tanker i hodet på en gang.

– Vi kan snakke om hvor energien kommer fra, og at det skal være fornybart. Det er selvfølgelig viktig. Men like så viktig er det å spørre, hva er det som bruker energi, og hva blir energien brukt til? Hos oss er fôringslinjene storforbrukeren, påpeker FoU -koordinatoren. 

Energiledelse - Bilde Energiledelse handler om å ha oversikt over hvilke deler av produksjonen som er storforbrukere av energi, og kontinuerlig jobbe for bedre løsninger og mer effektiv drift.

Prosessen med energiledelse handler ifølge Ragnar Sæternes om nettopp det å sette energi i fokus på denne måten. Å spørre seg selv om hvorfor man gjør som man gjør? Begynner man å tenke slik, legger man til rette for innovasjon og nye måter å gjøre ting på.

Et av de mest spennende innovasjonsområdene akkurat nå, dreier seg om å flytte fôringen av fisken fra over til under vann. I stedet for å distribuere fôret med lufttrykk og spreder over merdene, fordeler man fôret med vann i rør flere meter under overflaten. Gevinstene er flere; ikke bare kan man spare hele 50-90 prosent energi på foringsprosessen, men det er også et nyttig våpen mot den store hovedfienden, lakselusa. Den mistrives nemlig på dypere vann. Dessuten reduseres mikroplastutslipp fra slitasje på rørene betraktelig, samtidig som at vedlikeholdsutgiftene reduseres.

HER ER NOEN AV TILTAKENE SINKABERGHANSEN HAR GJENNOMFØRT:

Energiledelse inkludert EOS

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke trenger å være et mål i seg selv. Energioppfølgingssystem (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring er viktige elementer for god energiledelse.

Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken

Andre gevinster
Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne. 

Etablere landstrøm på fôrflåteanlegg

Å konvertere fra fôrflåteanlegg basert på dieselaggregat til kablet landstrøm gir økt virkningsgrad.

Energisparepotensial
60-70 % reduksjon av den totale energibruken

Andre gevinster
Utslippsreduksjoner ved konvertering fra fossilt drivstoff til elektrisitet. 

Etablere batterihybriddrift på fôrflåteanlegg

På fôrflåteanlegg som ikke kan kobles til stasjonær landstrøm kan det installeres batterilagring, gjerne kombinert med solcelle eller vindmølleteknologi. Virkningsgraden på dieselaggregatet kan da økes fra ca 25 % til opptil ca 45 % når dette driftes.

Energisparepotensial
20-50 % reduksjon av totalt dieselforbruk

Andre gevinster
Reduserte utslipp og effekttopper

Rutine for drift av fôrblåseanlegg

Å etablere gode rutiner for rengjøring og vedlikehold av fôrblåseanlegg sikrer optimale driftsforhold for blåsemaskiner og fôringssløyfer. Det bør også tilrettelegges for bruk av lave blåsetrykk.

Energisparepotensial
10-15 % av energibruk til blåsemaskin

Etablere LED-belysning på flåter og i merder

Det er mye å spare på å erstatte konvensjonell lysteknologi med LED-belysning og lysstyring, både over og under vann.

Energisparepotensial
80% av energi til belysning

Vurdere alternativ utfôringsteknologi

Det å erstatte konvensjonell utblåsing av fôr med annen fôringsteknologi kan redusere energibehovet til fôring.

Energisparepotensial
50 % av energibruken til fôrblåsing.

Andre gevinster
Reduserte utslipp av mikroplast

Optimal drift av hjelpebåt

For hjelpebåter som brukes til drift av flåte/merdeanlegg bør drivlinje/energiløsning vurderes. Elektrisk drivlinje og øko-kjørekurs/driftskurs for driftsoperatører kan også være hensiktsmessig.

Energisparepotensial
5-50 % av dieselforbruk til hjelpebåt

Optimal design av rør og pumpeløsning

Reduser strømningstapet ved å optimalisere rørføringer og inn/utløp av tanker. Pumper og motoreffekt bør tilpasses etter behov, unngå overdimensjonering og vurder frekvensstyring.

Energisparepotensial
5-30 % av energi til pumpedrifter

Optimal oppvarming av arbeids- og oppholdsrom

Varmepumpe bør installeres for oppvarming av arbeids- og oppholdsrom.

Energisparepotensial
50 % av energibruk til romvarme

Grønn laksefabrikk - Bilde Energiledelse gir gevinster på flere områder og har blitt en måte å tenke på hos SinkabergHansen.

Men innovasjon og nyvinninger skjer også på land. I prosjektet med den nye Laksefabrikken på Marøya ved Rørvik har energi, og særlig energigjenvinning, vært et viktig fokusområde. Gjenvunnet varme brukes til prosessvann, varmluft til avfukting og varme til bygningene. Fabrikken settes opp for å gjenvinne formidable tre millioner kilowattimer årlig!

 – Det betyr også gode og varme fellesområder og isfri lasteområde året rundt, sier Ragnar og smiler. SinkabergHansen vil gjerne få til enda mer. Selskapet har utfordret entreprenører, utbyggere og den tilstøtende næringsparken på hvordan de kan nyttiggjøre avledet energi fra den nye laksefabrikken.

– Kan varmen brukes til å varme opp hus? Til annen industri? Kan vi få til en egen liten sirkulærøkonomi for energi rundt det nye anlegget?, signaliserer en offensiv FoU-koordinator.

Selskapet er engasjert på mange hold og verdsetter å være i front på det meste. Slike spørsmål er blitt en naturlig del av arbeidet til Ragnar og linjene som SinkabergHansen i dag utvikler seg etter. Men FoU - Koordinatoren er allikevel tydelig på at det er havbruk og å produsere laks av høy kvalitet selskapet først og fremst skal være eksperter på.