Gå til hovedinnhold Sitemap
Søk
LOGG INN
Bryggeri/drikkevare

Bryggeri/drikkevare

For bryggerinæringen handler energiledelse om å se på helheten og vurdere hvilke tiltak som vil gi best uttelling. Det kan dreie seg alt fra mer energieffektive prosesser i produksjonen til løsninger som gjør bygningsmassen mindre energikrevende. Mange bryggerier er godt i gang med energiledelse. Og erfaringene er at arbeidet gir positive utslag både på økonomi og miljøprofilen.

Energiledelse inkludert EOS

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering. Samt prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Fokus på energiledelse fører som regel til at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter. Dette selv om sertifisering ikke er nødvendig for å oppnå gode resultater. Energioppfølgingssystem (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring er viktige elementer for god energiledelse.

Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken

Andre gevinster
Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne. 

Tetting av trykkluftlekkasjer

Lekkasjer fører til økt belastning på kompressorene og redusert levetid på utstyret. De oppstår ofte på rør, slanger, hurtigkoblinger, pakninger og ventiler. For å identifisere lekkasjer er det flere metoder man kan benytte seg av. Hvis det ikke er støy i lokalet kan man lytte eller benytte seg av lekkasjedetektor. Lekkasjeomfanget kan beregnes på følgende måte dersom det ikke er kontinuerlig drift. Steng en av kompressorene og se hvor lang tid det tar før trykket i anlegget synker. Gangtid i forhold til totaltid angir lekkasjetapet i prosent.

Energisparepotensial
5-15 % av elforbruket til trykkluft

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr, reduserte kostnader og økt konkurranseevne. 

Varmegjenvinning fra prosess

Noen prosesser har spillvarme av høy nok temperatur til at den kan utnyttes gjennom direkte varmeveksling. Eller eventuelt til å samle opp varme til senere bruk (varmeakkumulering). Fra prosessen med vørterkoking kokes for eksempel 6-10 % av vannmengden bort. Energi fra nedkjølingsprosessen av vørter kan også utnyttes. Et varmegjenvinningssystem kan utnytte denne og andre spillvarmekilder til oppvarming eller som forvarming av andre prosesser.

Energisparepotensial
10 % av varmeenergi i prosess.

Optimalisering av vaskeprosesser

Å vurdere vaskerutiner, gjenbruk av vaske- og skyllevann og ulike miljøvennlige vaskemidler og tilsetningsstoffer er hensiktsmessig. Slike endringer kan redusere varmebehovet i vaskeprosessene og minske utslippene av vaskemidler i avløpet. For eksempel kan en reduksjon av vasketiden gi store besparelser, i tillegg til mulighet for å øke produksjonskapasiteten.

Energisparepotensial
20-50 % av energi til vaskeprosesser

Andre gevinster
Mindre bruk av vann og kjemikalier, i tillegg til økt produksjonskapasitet.

Isolering av prosessutstyr/tanker

Unødig varmetap i rørsystem og fra kjelen skyldes manglende eller mangelfull isolasjon av rør, ventiler og flenser. Bruk av termokamera gjør det enkelt å kartlegge og synliggjøre varme flater. Når man skal velge teknisk isolering er det viktig at den tilpasses temperaturnivå og omgivelser.

Energisparepotensial
1-4 % av det varmebehovet

Andre gevinster
Mindre fare for brannskader og bedre inneklima som følge av redusert varmestråling.

Lysstyring

Energibehovet til belysning kan reduseres ved hjelp av bevegelsessensorer og dagslysstyring (lysdemping). Begge vil både reduserer tiden lyset står på og det gjennomsnittlige effektbehovet.

Dagslysstyring forutsetter tilgjengelig dagslys, men ved å velge effektive armaturer (reflektorer) kan antall lyskilder reduseres. Riktig plassering av armaturene i forhold til lysbehov og regelmessig rengjøring er viktige tiltak.

Utskifting til mer energieffektive lyskilder, som for eksempel LED, bør også vurderes. Men husk at med LED på plass kan det være behov for andre løsninger for styring.

Energisparepotensial
10-30 % av elforbruket til belysning

Andre gevinster
Økt levetid på lyskilde og bedre lyskvalitet. God belysning forbedrer også sikkerheten.

Behovstyrt regulering av ventilasjon

Behovet for ventilasjon vil normalt variere avhengig av produksjon og aktivitet i fabrikken. Behovstyrt regulering av luftmengdene kan gjøres ved hjelp av to-hastighetsmotorer eller frekvensomformere. Som regel finnes det også perioder hvor ventilasjonsanlegget kan slås helt av.

Gode rutiner for bytte av filter og rengjøring av komponenter er viktig, samt at settpunkt for tilluft er riktig.

Energisparepotensial
Rundt 40 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 20 % av varmeenergien til ventilasjon

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr

Optimalisering av kjeldrift

Den finnes flere tiltak på og rundt kjelen som kan gjøres for å redusere energibruk. For eksempel reduksjon av avblåsning fra kjel, best mulig utnyttelse av luft/brenselsforholdet i brenner, systematisk rengjøring og vedlikehold. Samt optimalisert regulering av kjelene (reduksjon av stand-by tiden) og installasjon av lav-nitrogenoksid (NOx)-brenner.

Energisparepotensial
10-20 % av varmeenergien

Energieffektive pumper

Ved utskiftning av gamle pumper kan det lønne seg å installere en pumpe med høyeffektiv motor. Disse motorene har bedre virkningsgrad, er mer driftssikre, har lengre levetid og produserer mindre varme og støy enn vanlige motorer. Pumpestørrelsen må tilpasses behovet, og frekvensstyring gir ytterligere gevinst og tilpasningsmuligheter.

Energisparepotensial
2-25 % av elforbruket til pumping.

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr. 

Gjenvinning av kjølevarme til oppvarming av vann

Fra kondensatorene i kjøleanlegget er det mulig å gjenvinne varme som kan brukes til forvarming av vann. Hvilken temperatur som oppnås på kondensatorvarmen  er avhengig av omgivelsestemperaturen. Jo varmere omgivelser, jo høyere kondensatortemperatur. 

Energisparepotensial
80-100 % av avgitt varme fra kondensatoren

Last ned statistikk