Bryggeri/drikkevare

For bryggerinæringen handler energiledelse om å se på helheten og vurdere hvilke tiltak som vil gi best uttelling. Det kan dreie seg alt fra mer energieffektive prosesser i produksjonen til løsninger som gjør bygningsmassen mindre energikrevende. Mange bryggerier er godt i gang med energiledelse, og erfaringene er at arbeidet gir positive utslag både på økonomi og miljøprofilen.

10 anbefalte tiltak

Her er et utvalg av tiltak som andre bedrifter har hatt gode erfaringer med å gjennomføre. Tiltakene på lista er valgt ut fordi de ikke krever lange og omfattende prosesser, og at de hver for seg gir en stor gevinst. Om ikke lenge vil Enova også lansere en tiltakskalkulator som hjelper deg med å se besparelse i kroner, energibruk, effekt og klimagassutslipp ved gjennomføring av ulike tiltak.

Husk at aktuelle tiltak må ses i en helhet. Tiltak som gjennomføres kan ha innvirkning på hverandre, og gjennomføringen av ett tiltak kan redusere gevinsten av et annet. 

Energiledelse inkludert EOS

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Fokus på energiledelse fører som regel til at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke er nødvendig for å oppnå gode resultater. Energioppfølgingssystem (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring er viktige elementer for god energiledelse.

Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken

Andre gevinster
Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne. 

Tetting av trykkluftlekkasjer

Lekkasjer fører til økt belastning på kompressorene og redusert levetid på utstyret. De oppstår ofte på rør, slanger, hurtigkoblinger, pakninger og ventiler. For å identifisere lekkasjer er det flere metoder man kan benytte seg av. Hvis det ikke er støy i lokalet kan man lytte eller benytte seg av lekkasjedetektor. Dersom det ikke er kontinuerlig drift kan man beregne lekkasjeomfanget ved å stenge en av kompressorene og se hvor lang tid det tar før trykket i anlegget synker. Gangtid i forhold til totaltid angir lekkasjetapet i prosent.

Energisparepotensial
5-15 % av elforbruket til trykkluft

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr, reduserte kostnader og økt konkurranseevne. 

Varmegjenvinning fra prosess

Noen prosesser har spillvarme av høy nok temperatur til at den kan utnyttes gjennom direkte varmeveksling eller eventuelt til å samle opp varme til senere bruk (varmeakkumulering). Fra prosessen med vørterkoking kokes for eksempel 6-10 % av vannmengden bort. Energi fra nedkjølingsprosessen av vørter kan også utnyttes. Et varmegjenvinningssystem kan utnytte denne og andre spillvarmekilder til oppvarming eller som forvarming av andre prosesser.

Energisparepotensial
10 % av varmeenergi i prosess.

Optimalisering av vaskeprosesser

Å vurdere vaskerutiner, gjenbruk av vaske- og skyllevann og ulike miljøvennlige vaskemidler og tilsetningsstoffer er hensiktsmessig. Slike endringer kan redusere varmebehovet i vaskeprosessene og minske utslippene av vaskemidler i avløpet. For eksempel kan en reduksjon av vasketiden gi store besparelser, i tillegg til mulighet for å øke produksjonskapasiteten.

Energisparepotensial
20-50 % av energi til vaskeprosesser

Andre gevinster
Mindre bruk av vann og kjemikalier, i tillegg til økt produksjonskapasitet.

Isolering av prosessutstyr/tanker

Unødig varmetap i rørsystem og fra kjelen skyldes manglende eller mangelfull isolasjon av rør, ventiler og flenser. Bruk av termokamera gjør det enkelt å kartlegge og synliggjøre varme flater. Når man skal velge teknisk isolering er det viktig at den tilpasses temperaturnivå og omgivelser.

Energisparepotensial
1-4 % av det varmebehovet

Andre gevinster
Mindre fare for brannskader og bedre inneklima som følge av redusert varmestråling.

Lysstyring

Energibehovet til belysning kan reduseres ved hjelp av bevegelsessensorer og dagslysstyring (lysdemping), som både reduserer tiden lyset står på og det gjennomsnittlige effektbehovet.

Dagslysstyring forutsetter tilgjengelig dagslys, men ved å velge effektive armaturer (reflektorer) kan antall lyskilder reduseres. Riktig plassering av armaturene i forhold til lysbehov og regelmessig rengjøring er viktige tiltak.

Utskifting til mer energieffektive lyskilder, som for eksempel LED, bør også vurderes. Men husk at med LED på plass kan det være behov for andre løsninger for styring.

Energisparepotensial
10-30 % av elforbruket til belysning

Andre gevinster
Økt levetid på lyskilde og bedre lyskvalitet. God belysning forbedrer også sikkerheten.

Behovstyrt regulering av ventilasjon

Behovet for ventilasjon vil normalt variere avhengig av produksjon og aktivitet i fabrikken. Behovstyrt regulering av luftmengdene kan gjøres ved hjelp av to-hastighetsmotorer eller frekvensomformere. Som regel finnes det også perioder hvor ventilasjonsanlegget kan slås helt av.

Gode rutiner for bytte av filter og rengjøring av komponenter (for eksempel varmevekslere og kanaler) er viktig, samt at settpunkt for tilluft er riktig.

Energisparepotensial
Rundt 40 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 20 % av varmeenergien til ventilasjon

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr

Optimalisering av kjeldrift

Den finnes flere tiltak på og rundt kjelen som kan gjøres for å redusere energibruk. For eksempel reduksjon av avblåsning fra kjel, best mulig utnyttelse av luft/brenselsforholdet i brenner, optimalisert regulering av kjelene (reduksjon av stand-by tiden), systematisk rengjøring og vedlikehold, og installasjon av lav-nitrogenoksid (NOx)-brenner.

Energisparepotensial
10-20 % av varmeenergien

Energieffektive pumper

Ved utskiftning av gamle pumper kan det lønne seg å installere en pumpe med høyeffektiv motor. Disse motorene har bedre virkningsgrad, er mer driftssikre, har lengre levetid og produserer mindre varme og støy enn vanlige motorer. Pumpestørrelsen må tilpasses behovet, og frekvensstyring gir ytterligere gevinst og tilpasningsmuligheter.

Energisparepotensial
2-25 % av elforbruket til pumping.

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr. 

Gjenvinning av kjølevarme til oppvarming av vann

Fra kondensatorene i kjøleanlegget er det mulig å gjenvinne varme som kan brukes til forvarming av vann. Hvilken temperatur som oppnås på kondensatorvarmen  er avhengig av omgivelsestemperaturen. Jo varmere omgivelser, jo høyere kondensatortemperatur. 

Energisparepotensial
80-100 % av avgitt varme fra kondensatoren

Statistikk

Statistikk for bryggeri- og drikkevarebransjen

Her finner du statistikk og grafiske fremstillinger av blant annet energibruk, energisammensetning og klimagassutslipp. Noen av grafene og diagrammene viser utvikling over tid, mens andre gir et bilde av situasjonen i dag.

Tallene er basert på offisiell statistikk fra SSB ("Energibruk i industrien" samt "Utslipp til luft") 2019.

Energibrukekskl. transport

Energibruken i drikkevarebransjen har gått svakt nedover i siste tiårsperiode. I 2019 var total energibruk 220 000 000 kWh (transport er da trukket ut). Elektrisk kraft utgjør en betydelig andel av energibruken og har i volum og andel vært økende siste årene. Bruken av petroleumsprodukter har gått betydelig ned, og bruk av gass vært relativt stabil. I 2019 utgjorde Elektrisk kraft cirka 82 prosent av all energi brukt i bransjen.

Energibruk

Energimiksekskl. transport

I 2019 kom nær 82 prosent av energibruken i bransjen fra elektrisk kraft. Gass har i volum ligget på et jevnt nivå de siste årene og utgjorde i 2019 cirka 11 prosent av energibruken.

Energimiks

Klimagassutslippfra fossil forbrenning

Fossil forbrenning er den delen av bransjens energibruk som bidrar til klimagassutslipp. Forbrenning av ulike fossile energibærere, som petroleumsprodukter og gass, bidro i 2019 til utslipp av totalt cirka 8 500 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene har over flere år vært nedadgående, særlig som følge av en utstrakt dreining fra petroleumsprodukter mot gass ved valg av fossile forbrenningsløsninger, samt en økende andel elektrisk kraft.

Klimagassutslipp

CO2-intensitet

CO2-intensitet handler om hvor mye utslipp bransjen har per kWh energi som brukes, målt i kilo CO2-ekv/kWh. Denne indikatoren viser en nedadgående trend som kan forklares med at andelen fossile energikilder har gått ned, og med en dreining mot gass heller enn petroleumsprodukter ved bruk av fossil energi.

CO2-intensitet

Last ned statistikk