Gartneri

Norsk veksthusnæring har et stort behov for energi, særlig til lys og til varme. Høye driftskostnader knyttet til energibruk står for en vesentlig del av utgiftene for de fleste gartnerier. Det er mange gode grunner til å se på hvordan det kan tenkes nytt. Både på hvor mye energi man faktisk trenger å bruke og hvilke energibærere som bør velges. Det handler både om økt konkurransekraft i form av reduserte produksjonskostnader og ikke minst kan det være bra for miljøet både inne i drivhusene og utenfor. Oppsamling av energi, sentral varmestyring og luftvarmepumper er blant tiltakene som kan gi store utslag og redusere energibehovet.

10 anbefalte tiltak

Her er et utvalg av tiltak som andre bedrifter har hatt gode erfaringer med å gjennomføre. Tiltakene på lista er valgt ut fordi de ikke krever lange og omfattende prosesser, og at de hver for seg gir en stor gevinst. Om ikke lenge vil Enova også lansere en tiltakskalkulator som hjelper deg med å se besparelse i kroner, energibruk, effekt og klimagassutslipp ved gjennomføring av ulike tiltak.

Husk at aktuelle tiltak må ses i en helhet. Tiltak som gjennomføres kan ha innvirkning på hverandre, og gjennomføringen av ett tiltak kan redusere gevinsten av et annet.

Energiledelse inkl. EOS

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke er nødvendig for å oppnå gode resultater. Energiledelse bygger på de samme prinsipper som miljøledelse (ISO 14001).

Energidata fra strømmåler, klimacomputer og andre kilder krever ofte manuell uthenting og konvertering. Erfaringsvis blir denne typer oppfølging neglisjert over tid dersom det må gjøres manuelt. Et energioppfølgingssystem (EOS) med automatisk innsamling av data vil identifisere avvik og feil raskere og på denne måten eliminere unødvendige energitap. Data fra EOS-systemet kan kommuniseres til egne ansatte og samarbeidspartnere for å bidra til økt bevisstgjøring.

Energisparepotensiale
2-10% av den totale energibruken

Andre gevinster
Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne. 

Klimacomputer

Klimacomputeren skal gi plantene optimale forhold, men kan også utnyttes til smartstyring av temperatur og lys gjennom døgnet for å redusere energibehovet. En gjennomgang av forutsetninger og settpunkt kan finne feil og svakheter i klimastyringen.

Energisparepotensiale
2-10 % av den totale energibruken

Energieffektivt lysanlegg

Det kan være hensiktsmessig å utføre lysberegninger i anlegget. Gamle 400 W 230 volts HPS-armaturer bør oppgraderes til LED eller nyere generasjons HPS.  

Energisparepotensiale
Ca 3 % av den totale energibruken
7-8 % av energi til vekstlys

Belysningsstrategi

Det anbefales å planlegge lysbruken, og å sette et tak på antall mol per dag med lys som plantene skal motta. Å måle lyskvaliteten om natten i ulike deler av veksthuset og installasjon av PAR (Photosynthetic active radiation) lysmåler kan bidra til å få god oversikt over energibruken.

Energisparepotensiale
Inntil 5 % av totalt forbruk

Avfukting

I veksthus avgis det mye fuktighet fra plantene til lufta. Dersom lufta blir ventilert for å holde luftkvaliteten på riktig nivå blir energitapet stort. Et avfuktings- og lufttørkesystem gjenvinner vannet fra lufta og leverer oppvarmet, tørr luft tilbake til veksthuset. Redusert utlufting reduserer energitap og tap av tilført CO2. Dette tiltaket kan med fordel kombineres med buffertank og varmepumpesystem.

Energisparepotensiale
2 liter vann per kWh (100 000 kWh for 1500 m2). Potensial for besparelse varierer fra ca 30kWh/m2/år for balansert ventilasjon til opp mot 70kWh/m2/år for de mest avanserte avfuktingssystemene.

Andre gevinster
Redusert forbruk av CO2 på grunn av mindre utlufting.

Energigardin

Energigardiner er et av de mest effektive tiltakene for å få ned energikostnadene. Gardinene gjør det mulig å slippe inn lys når sola skinner, og å isolere når utetemperaturen er lav. Har anlegget glasstak eller gjennomsiktige tak, anbefales doble isolasjonsgardiner – en gjennomskinnelig og en lystett – for å ivareta totaliteten i driftsmønsteret.

Energisparepotensiale
Redusert oppvarmingsbehov med ca 25-30 % 

Isolering av sidevegger

Det kan virke ulogisk å isolere sidevegger med lystette paneler, men ved å isolere de nederste meterne kan verdien av redusert varmetap være større enn lystapet.

Energisparepotensiale
10-20 % av varmebehovet

Andre gevinster
Reduserer forbruket av CO2 (på grunn av redusert utlufting) 

Akkumulatortank

En buffertank utjevner effektbehovet og gir større mulighet for å optimalisere CO2-forbruk og oppvarming. En akkumulatortank gjør det mulig å høste solenergi i sommerhalvåret for midlertidig lagring fra dag til natt.  

Energisparepotensiale
12-15 % energi

Andre gevinster
Reduserer forbruket av CO2 (på grunn av redusert utlufting) 

Varmepumpe

En varmepumpe henter omgivelsesvarme fra luft, grunnvarme eller selve drivhuset (tidsforskyving/buffering). Varmepumpens strømforbruk er bare en brøkdel av en elkjel og man kan få 2-5 kWh varme for hver kWh tilført varmepumpen. Effekten blir størst i kombinasjon med en buffertank, og et avfuktingsanlegg kan øke effekten ytterligere.

Energisparepotensiale
Minst 5-15 % av total energibruk

Gjennomgang av varmeanlegget

En gjennomgang av varmeanlegget er første steg til å identifisere energitap i forbindelse med oppvarming. Å gå over tilstanden på ringledninger og sirkulasjonssystemer er lurt. Finnes det dårlig isolerte ringledninger og ventiler i kalde rom er dette rene tap. I sommerhalvåret vil varmetap i drivhus og lagerrom være rene tap som kan medføre behov for utlufting og tap av tilført CO2. Det kan også være fordelaktig å fjerne tilkoblingen til varmeanlegget for avdelinger som ikke lenger er i bruk, og å oppdatere klimacomputere og øvrig automatikk.

Energisparepotensiale
2-5 % av varmeforbruket

Statistikk for gartnerier

Her finner du statistikk og grafiske fremstillinger av gjennomsnittlig energibruk i gartnerier. Alle tall er basert på gjennomsnittsberegninger. Tall for faktiske gartnerier vil naturligvis avvike noe fra dette, avhengig av klima, geografiske forhold og hvilke løsninger som er valgt.

Energibruk ekskl. transport Veksthus

Veksthusnæringen har hatt en viss nedgang (ca 15%) i samlet energibruk over perioden 1998 til 2018. Dette som følge av flere faktorer, både effektivisering av energibruk og en viss nedgang i veksthusareal.

I samme periode ser vi et betydelig skifte i hvilke energikilder som er de bærende valgene for sektoren. I 1998 var ca 45% av energibruken knyttet til fyringsolje – en kilde som er nærmest radert ut i 2018. Det har kommet til en betydelig andel flis og gass. Total mengde elektrisk kraft har også gått ned i og med at mye elektrisitet til elektrokjele er faset ut til fordel for andre energikilder. Elektrisitet til lys har ligget jevnt rundt 300 GWh årlig siden 2006.

Energibruk ekskl. transport

Energimiks ekskl. transport (2018) Veksthus

I 2018 brukte veksthusnæringen ca 800 GWh. Dette var fordelt på flere ulike energikilder og formål. Elektrisitet til lys er den største enkeltposten med en andel på 38% i 2018. Fyringsolje har nærmest blitt faset helt ut og den fossile andelen av energibruken utgjorde ca 29% av totalen, hovedsakelig i form av naturgass og propan. 

Energimiks ekskl. transport (2018)

Fordeling fossil og ikke-fossil energiforsyning Veksthus

Bruken av fossil energi i veksthusnæringen har gått jevnt nedover i perioden 1998 til 2018. Fra å utgjøre ca 45% i 1998 – og da hovedsakelig fyringsolje, utgjorde den i 2018 ca 30% og da i form av naturgass og propan. 

Fordeling fossil og ikke-fossil energiforsyning


Klimagassutslipp fra fossil forbrenning Veksthus

I og med at det har vært en jevn nedgang i fossile brenslers andel av energibruken i næringen, samtidig som det har skjedd et skifte til mindre utslippsintensive fossile energikilder, har de årlige klimagassutslippene blitt redusert med ca 55% i perioden 1998 til 2018. Dette har skjedd samtidig som totalt veksthusareal har blitt redusert med (kun) ca 12%.

Klimagassutslipp fra fossil forbrenning


CO2-intensitet Veksthus

Næringen har sett et tydelig skifte fra utslippsintensive energikilder over mot energikilder med lavere utslipp og CO2-intensiteten (utslipp av CO2 per enhet energi som brukes) har gått kraftig ned. Fra ca 120 kg CO2-ekv/MWh i 1998 til 65 kg CO2-ekv/MWh i 2018.

CO2-intensitet


Antall bruk og arealbruk

Energibruk må sees i sammenheng med aktivitet og produksjon. Veksthusarealet var i 2018 redusert med ca 12% i forhold til årene før. Det skjer et klart skifte mot større enheter noe som åpner for økt energieffektivitet.

Antall bruk og arealbruk

Last ned statistikk