– Ingen vil fyre for kråka

I Tønsberg kommune har Klavenes Gård og Gartneri dyrket salat og grønnsaker i tre generasjoner. For dem har energibesparelse blitt en helt naturlig del av driften. – Det gir bare mening, for økonomien, for kvaliteten på varene og ikke minst for miljøet, forteller veksthusansvarlig Tom Strømstad Olsen.

Ingeborg og Thorbjørn Saue kjøpte og flyttet inn på gården i 1954. I dag er det barnebarn Thorbjørn som har arvet både ansvaret og navnet fra bestefaren. Han jobber med å modernisere gartneriet, og i 2017 startet arbeidet med energiledelse for alvor. Som daglig leder er han sterkt involvert i arbeidet, og deler lederansvaret med Tom.

Bilde Klavenes gartneri i Tønsberg har gått i arv gjennom generasjoner.
Bilde 2 Veksthusansvarlig Tom Strømstad Olsen sørger for at alt er på plass i gartneriet.

Det gjelder å få oversikten

Mye skal stemme når en skal få noe til å gro. Sesongene i Norge skifter raskt og krever mye presisjon, alt etter om sola skinner eller vintermørket trenger på. Alt må være på stell året rundt, både for veksten og for miljøet sin del.

– Det starta med at vi ønsket å gjøre vår del i den globale dugnaden for miljøet. Vi satte opp en
handlingsplan for å få lavere energiforbruk i framtiden. Da var det innlysende for oss som driver gartneri
å starte med strømbruk og fyring, sier Tom. 

Handlingsplanen bestod av mange deler, men to konkrete mål ble satt med et femårsperspektiv: spare strøm og redusere forbruk av fossil gass. Begge målene skal nås innen 2022, og Tom er optimistisk.

– Vi har prioriteringslister med frister for alt. Noen av tiltakene krever større og mer kostbare
investeringer, men jeg er ikke i tvil om at vi vil nå målene våre.

HER ER NOEN AV TILTAKENE KLAVENES GÅRD OG GARTNERI HAR GJENNOMFØRT:

Energiledelse inkl. EOS

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke er nødvendig for å oppnå gode resultater. Energiledelse bygger på de samme prinsipper som miljøledelse (ISO 14001).

Energidata fra strømmåler, klimacomputer og andre kilder krever ofte manuell uthenting og konvertering. Erfaringsvis blir denne typer oppfølging neglisjert over tid dersom det må gjøres manuelt. Et energioppfølgingssystem (EOS) med automatisk innsamling av data vil identifisere avvik og feil raskere og på denne måten eliminere unødvendige energitap. Data fra EOS-systemet kan kommuniseres til egne ansatte og samarbeidspartnere for å bidra til økt bevisstgjøring. 

Energisparepotensiale

2-10 % av den totale energibruken

Andre gevinster

Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne. 

Klimacomputer

Klimacomputeren skal gi plantene optimale forhold, men kan også utnyttes til smartstyring av temperatur og lys gjennom døgnet for å redusere energibehovet. En gjennomgang av forutsetninger og settpunkt kan finne feil og svakheter i klimastyringen.

Energisparepotensiale

2-10 % av den totale energibruken

Belysningsstrategi

Det anbefales å planlegge lysbruken, og å sette et tak på antall mol per dag med lys som plantene skal motta. Å måle lyskvaliteten om natten i ulike deler av veksthuset og installasjon av PAR (Photosynthetic active radiation) lysmåler kan bidra til å få god oversikt over energibruken.

Energisparepotensiale

Inntil 5 % av totalt forbruk

Avfukting

I veksthus avgis det mye fuktighet fra plantene til lufta. Dersom lufta blir ventilert for å holde luftkvaliteten på riktig nivå blir energitapet stort. Et avfuktings- og lufttørkesystem gjenvinner vannet fra lufta og leverer oppvarmet, tørr luft tilbake til veksthuset. Redusert utlufting reduserer energitap og tap av tilført CO2. Dette tiltaket kan med fordel kombineres med buffertank og varmepumpesystem.

Energisparepotensiale

2 liter vann per kWh (100 000 kWh for 1500 m2). Potensial for besparelse varierer fra ca 30kWh/m2/år for balansert ventilasjon til opp mot 70kWh/m2/år for de mest avanserte avfuktingssystemene.

Andre gevinster

Redusert forbruk av CO2 på grunn av mindre utlufting.

Energigardin

Energigardiner er et av de mest effektive tiltakene for å få ned energikostnadene. Gardinene gjør det mulig å slippe inn lys når sola skinner, og å isolere når utetemperaturen er lav. Har anlegget glasstak eller gjennomsiktige tak, anbefales doble isolasjonsgardiner – en gjennomskinnelig og en lystett – for å ivareta totaliteten i driftsmønsteret.

Energisparepotensiale

Redusert oppvarmingsbehov med ca 25-30 % 

Isolering av sidevegger

Det kan virke ulogisk å isolere sidevegger med lystette paneler, men ved å isolere de nederste meterne kan verdien av redusert varmetap være større enn lystapet.

Energisparepotensiale

10-20 % av varmebehovet

Andre gevinster

Reduserer forbruket av CO2 (på grunn av redusert utlufting) 

Akkumulatortank

En buffertank utjevner effektbehovet og gir større mulighet for å optimalisere CO2-forbruk og oppvarming. En akkumulatortank gjør det mulig å høste solenergi i sommerhalvåret for midlertidig lagring fra dag til natt.  

Energisparepotensiale

12-15 % energi

Andre gevinster

Reduserer forbruket av CO2 (på grunn av redusert utlufting) 

Varmepumpe

En varmepumpe henter omgivelsesvarme fra luft, grunnvarme eller selve drivhuset (tidsforskyving/buffering). Varmepumpens strømforbruk er bare en brøkdel av en elkjel og man kan få 2-5 kWh varme for hver kWh tilført varmepumpen. Effekten blir størst i kombinasjon med en buffertank, og et avfuktingsanlegg kan øke effekten ytterligere.

Energisparepotensiale

Minst 5-15 % av total energibruk

Gjennomgang av varmeanlegget

En gjennomgang av varmeanlegget er første steg til å identifisere energitap i forbindelse med oppvarming. Å gå over tilstanden på ringledninger og sirkulasjonssystemer er lurt. Finnes det dårlig isolerte ringledninger og ventiler i kalde rom er dette rene tap. I sommerhalvåret vil varmetap i drivhus og lagerrom være rene tap som kan medføre behov for utlufting og tap av tilført CO2. Det kan også være fordelaktig å fjerne tilkoblingen til varmeanlegget for avdelinger som ikke lenger er i bruk, og å oppdatere klimacomputere og øvrig automatikk.

Energisparepotensiale

2-5 % av varmeforbruket

3 bilder i bredden Små grep kan gi store resultater, som tette gardiner og riktig lys.

Ble motivert av de raske resultatene

For Klavenes Gartneri har horisonten for arbeidet vært lang, men det har ikke gjort de daglige grepene mindre viktige. I starten av arbeidet utviklet de Klavenes Energi – en webside hvor de får hele oversikten over energibruken og raskt innblikk i resultatene. Her loggfører de alt fra utskiftning av lyspærer til vegger som trenger tetting. Det tok lang tid å utvikle siden, men de fikk god hjelp fra Norsk Gartnerforbund som både foreslo og hadde erfaring med en slik side. Det har lettet arbeidet betraktelig i etterkant. 

Bilde 3 På «Klavenes Energi» holder gartneriet oversikt over hva som må gjøres, og hvor mye de sparer.
– Det er utrolig motiverende når resultatene kommer så raskt! Spesielt når det var såpass små grep som skulle til.

- Tom Strømstad Olsen

Og de små grepene kunne alle ansatte bli med på: Følge med på at tak og vegger er tette, at varmegardinene i drivhuset fungerer som de skal og at vinduene er uten sprekker; alt bidrar til å holde på varmen og samtidig senke energibruken. 

Et bransjeløft

En av de viktige bidragsyterne i arbeidet har vært rådgiverne fra Norsk Gartnerforbund. Ifølge Tom har dette vært et nyttig samarbeid, og rådgiverne har stilt opp med gode råd og bistand underveis.

– Gartnerbransjen er veldig med på den grønne linja og er mye mer miljøvennlige nå enn hva vi var før. Alle er med på den store miljødugnaden, og da må vi alle redusere der vi kan. Det tror jeg gartnere flest er med på, mener Tom. 

bilde4 Utbytting av belysning er neste steg i energiplanen.

Har store planer for framtiden

Reparasjoner, investeringer og bevisstgjøring speiles også i økonomien. Unødig fyring og belysning har blitt redusert, samtidig som Klavenes har blitt mer effektive og har modernisert utstyret og lys.

– Det krever jo oppgraderinger og tid, og nå planlegger vi å bytte belysning i ett av drivhusene. Men større investeringer må vi gjøre uansett, og nå er vi mer strategiske. Det vises både på strømregninga, miljøavtrykket og på kvaliteten på vekstene – rett og slett en vinn-vinn-situasjon. 

Klavenes Gartneri tenker energi hele veien, og miljøet blir den store vinneren. – Det er så klart gøy å se resultater av det vi gjør og at vi hele tiden blir bedre. Og ingen har jo lyst til å fyre for kråka, avslutter Tom.