Sjåførene har fått en bedre arbeidshverdag

Anette Johnsen i Trond Johnsens Transport mener fokuset på god og økonomisk kjøring gir mindre stressede sjåfører og bedre arbeidsmiljø. Sykefraværsstatistikken, høy trivsel og den lave utskiftningen av ansatte tyder på det samme.

– Kjøringa vi nå driver med gir mindre stress i hverdagen til sjåførene. De trenger ikke lenger sitte og dunke bak bilen som er foran for å komme frem. De setter på cruise control og så slapper de litt mer av, samtidig som bedriften sparer drivstoff og penger, forteller Anette Johnsen.

Hun vet godt hva hun snakker om, for hun har selv vært sjåfør i mange år. Nå jobber hun i administrasjonen, og leder blant annet arbeidet med mer energieffektiv kjøring.

Bilde Anette Johnsen forteller at en av de viktigste tilleggsgevinstene har vært at de ansatte har fått det bedre på jobb.

Trond Johnsens Transport ligger i Furnes, like ved Hamar, og teller 14 biler og 22 ansatte. Selskapet frakter i hovedsak mat i thermobiler fra lager til butikk eller lager til lager. I 2016 begynte de arbeidet for mer økonomisk kjøring, med mål om å kutte litt av dieselutgiftene. Arbeidet begynte som et forsøksprosjekt de ønsket å teste ut. Så snart de var i gang kom de gode resultatene, og arbeidet ble mer systematisert.

– Til å begynne med hadde vi ingen plan og ville bare undersøke hva det var å hente på mer energieffektiv kjøring. Men da vi begynte å analysere kjøringen, og sammenlignet med andre, så vi at vi allerede var blant de flinkeste i landet. Det var likevel mye å hente på å bli enda bedre, så vi søkte Enova om støtte til å innføre energiledelse i bedriften i 2017, og kom i mål med dette i 2018. Der ble det utarbeidet en handlingsplan som vi jobbet etter og den innfridde ganske bra fra start. Det har vært lønnsomt, slår Anette fast.

Rådgiver i Enova, Marie Tranaas Skjærvik, mener Trond Johnsens Transport har tenkt riktig fra start, og at suksessfaktoren ligger i det systematiske arbeidet.

– Det handler om å få god oversikt fra start over hva man kan gjøre og hvilke tiltak som vil ha effekt. Deretter handler det om å prioritere og planlegge. Når man har en så systematisk tilnærming, ser man tydeligere resultater og det er lett å følge opp. Det er det god energiledelse handler om, forteller Marie.

Bilde 2 Etter arbeidet med energiledelse ble satt i system, har det blitt en viktig del av arbeidshverdagen til de ansatte.

Forbruket av drivstoff utgjør naturligvis det største potensiale for kutt i kostnader og klimagassutslipp i transportsektoren. Selv små grep og få prosenter gjør store utslag når man begynner å se på måneds- eller årsforbruk.

– Jeg vet ikke hvor mange kroner vi har spart på det her, men det er mye! Med en gang du begynner å regne på det, blir summene ganske store. Når jeg tenker tilbake på hvordan vi kjørte og hvordan bilene sto på tomgang, er det klart at det var mye å hente. Det tror jeg fortsatt det er for mange i bransjen, sier Anette. 

TILTAK GJENNOMFØRT AV TROND JOHNSENS TRANSPORT

Energiledelse inkl. flåtestyringsverktøy

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Fokus på energiledelse fører som regel til at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke er nødvendig for å oppnå gode resultater. Energioppfølgingssystem (EOS) med f.eks. flåtestyringsverktøy, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring mm. inngår som viktige elementer i arbeidet med energiledelse. Data fra flåtestyringsverktøy gir nyttig informasjon om status for kjøretøy og kjørestil som kan benyttes til opplæring i øko-kjøring. For transportbedrifter kan parametre som tonn.km, vol.km, TEU (Twenty-foot-equivalent Unit), person.km være nyttige energiytelsesindikatorer.

Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken

Andre gevinster
Forbedret kultur og rutiner for sikkerhet, hviletid og andre lovpålagte rutiner. 

Opplæring øko-kjøring

Eksempler på øko-kjøring er «utrulling», optimalt girskifte, riktig nedbremsing, bruk av cruise control, rutine for sjekk av dekktrykk. For eksempel kan 0,2 bar for lavt dekktrykk utgjøre 3-4 % høyere drivstofforbruk. Det kan også vurderes å bruke motivasjon- og belønningssystemer for sjåførene. Da bør det fokuseres på å hjelpe de som underpresterer gjennom å dele erfaringer. Det anbefales å ikke bruke boggi når man ikke har tung last, og ekstra hjulsett gir økt rullemotstand og høyere drivstofforbruk.

Energisparepotensial
10-20 %

Andre gevinster
Bedre inntjening gjennom reduserte drivstoffkostnader, reduserte kostnader til reparasjon og vedlikehold, og mindre dekkslitasje. En forbedret arbeidsdag med bedre flyt, mindre stress og økt sikkerhet, samt mindre belastning på miljøet (svevestøv, NOx og CO2).

Regelmessig service og tuning

90 % av alle ineffektive kjøretøy kan tunes på mindre enn 15 minutter. Sett opp en serviceplan for alle kjøretøy, og ta vare på data fra service. Denne informasjonen kan brukes til å analysere og forbedre driftseffektiviteten for forskjellige maskintyper.

Energisparepotensial
3-6 %

Rutiner for kontroll og lasering av akslinger

Det er viktig å sjekke dekk for slitasje regelmessig. Usymmetrisk slitasje må rettes umiddelbart.

Energisparepotensial
For hver grad akslingen er ute av posisjon øker drivstofforbruket med 3 >#/p###

Andre gevinster
Redusert vedlikehold og kostnader til dekk, samt økt sikkerhet.

Investering i kupevarmer/Webasto

Å redusere tomgangskjøring er viktig, spesielt om sjåføren overnatter i kjøretøyet. Se også tiltak for tilgang til elektrisk kraft til motorvarmer, kjøleaggregat og øvrig utstyr.

Hastighetssperre

Luftmotstand, og dermed også drivstofforbruk, stiger med hastigheten. Hastighetssperre, ev. signal ved overhastighet begrenser den mest energikrevende kjøringen. Tiltaket har mindre verdi for sjåfører som bruker cruise control og som har stort fokus på egen kjørestil. Prisen for å installere hastighetssperre kan ofte være så lav som kostnaden for en ekstra time på verksted (ca 1.000 kr per kjøretøy).

Energisparepotensial
Drivstofforbruket øker med ca 20 % om man øker hastigheten fra 78 km/h til 90 km/h.

Tilgang på elektrisk kraft ved terminaler og store kunder

Tilgang på elektrisk kraft til motorvarmere og drift av kjøleaggregat eller andre kraftkrevende komponenter ved lasting/lossing eller overnatting, er tidsbesparende og gir mindre slitasje på motoren.

Energisparepotensial
0,5-1 % (mindre tomgang ved oppstart)

Andre gevinster
Motorvarmer gir raskere oppstart – «Ready to operation». 

Automatisk stopp

Systemer for automatisk stopp reduserer tomgangskjøring, som typisk utgjør 5 % av totalt forbruk. Autostopp reduserer tomgangskjøringen med anslagsvis 10-20 %. Prisen for å installere automatisk stopp vil ofte begrense seg til 1 verkstedtime (ca 1.000 kr per kjøretøy).

Energisparepotensial
0,5-1 % av totalt forbruk.

Skepsis i starten

Det er nettopp kjøremåten som i størst grad bestemmer hvor mye diesel som brukes, og det er også her endringene har vært størst for de ansatte. 

– Før var det bare «gasspedalen i bånn» der det var mulig. Vi trodde vi kom fortere fram, og det var stort sett det det handlet om. Nå får våre sjåfører beskjed om at det ikke er lov å kjøre fortere enn 83 km/t og at så mye som mulig av kjøringa skal skje på cruise-kontroll, forteller Anette.

Da Trond Johnsens Transport bestemte seg for å jobbe på denne måten og arbeide mot mer økonomisk kjøring, var skepsisen stor blant sjåførene. Men etter hvert fikk flere og flere tro på arbeidet og så at arbeidsdagen ble bedre. Det at transporttiden ikke gikk noe særlig ned, overrasket mange og var med å overbevise om at dette var smart.

– Gjennomsnittshastigheten har gått ned, men vi bruker likevel ikke mer tid. Økonomisk kjøring handler om å planlegge mer, bremse i god tid, ikke stoppe helt og kjøre minst mulig i førstegir.


Bilde 3 Hver måned får sjåførene rapporter som viser hvordan de har kjørt og hvor det finnes potensiale for mer økonomisk kjøring.

For å vite hvordan de ulike sjåførene presterer og hvor de kan forbedre og effektivisere sin kjørestil, innførte de bruk av flåtestyringsverktøyet Dynafleet fra Volvo. Gjennom dette systemet får Anette tilsendt månedlige rapporter om kjøringen til den enkelte sjåfør, hvor økonomisk de har kjørt og hvordan de kan prestere enda bedre. Hver måned går alle sjåførene gjennom rapportene på et fast møte, der de snakker om sin egen og hverandres kjøring, og diskuterer hvordan de kan bli enda bedre.

– Sjåførene kategoriseres i tre felt: rødt, gult og grønt. Alle våre sjåfører er på grønt felt og totalt som firma har vi en kjørescore på 92 prosent på økonomisk kjøring. Så vi gjør det godt.

- Anette Johnsen

Tomgangskjøring alene har blitt redusert fra 19 til 7 prosent. De nye rutinene er at man alltid slår av motoren. Det er et av de enkleste grepene de har gjennomført og handler, ifølge Anette, bare om vaner og rutine.

Rutiner gir gevinst

Trond Johnsens Transport har ingen biler som er eldre enn fem år i bilparken, og hver gang en lastebil byttes ut må sjåførene på kurs for å lære om den nye bilen. Her har også økonomisk kjøring blitt et stadig viktigere tema. Nyere biler blir også bedre til å hjelpe sjåføren med mer økonomisk kjøring.

 I tillegg er sparepotensialet ved godt vedlikehold og gode rutiner stort. Det handler om å ha systemer for å sjekke ting som lufttrykk, akslinger og støtdempere. Alt sammen utgjør potensielt unødvendig drivstofforbruk. Marie Tranaas Skjærvik fra Enova tror mange i denne bransjen vil bli overrasket over hvor mye de kan tjene på å få oversikt og kontroll på mulig innsparing og tiltak.

 – Systematisk jobbing og gode rutiner er en kombinasjon som potensielt gir veldig stor innsparing på dette området. I tillegg til at klimagevinsten er betydelig, får vi høre fra mange at de opplever at både kunder og ansatte er mer fornøyd! Det er jo vinn-vinn, avslutter Marie.