Landtransport

Potensialet for å redusere utslipp av klimagasser i transportnæringen er stort, og tiltakene er ofte enkle å gjennomføre. Dette er tiltak som ikke går ut over effektiviteten eller leveringsdyktigheten, men som gir konkrete resultater og en bedre miljøprofil. Mange transportbedrifter som har hatt fokus på energiledelse viser til både reduserte drivstoffkostnader og bedre arbeidsmiljø.

10 anbefalte tiltak

Her er et utvalg av tiltak som andre bedrifter har hatt gode erfaringer med å gjennomføre. Tiltakene på lista er valgt ut fordi de ikke krever lange og omfattende prosesser, og at de hver for seg gir en stor gevinst. Om ikke lenge vil Enova også lansere en tiltakskalkulator som hjelper deg med å se besparelse i kroner, energibruk, effekt og klimagassutslipp ved gjennomføring av ulike tiltak.

Husk at aktuelle tiltak må ses i en helhet. Tiltak som gjennomføres kan ha innvirkning på hverandre, og gjennomføringen av ett tiltak kan redusere gevinsten av et annet. 

Energiledelse inkludert flåtestyringsverktøy

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Fokus på energiledelse fører som regel til at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke er nødvendig for å oppnå gode resultater. Energioppfølgingssystem (EOS) med f.eks. flåtestyringsverktøy, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring mm. inngår som viktige elementer i arbeidet med energiledelse. Data fra flåtestyringsverktøy gir nyttig informasjon om status for kjøretøy og kjørestil som kan benyttes til opplæring i øko-kjøring. For transportbedrifter kan parametre som tonn.km, vol.km, TEU (Twenty-foot-equivalent Unit), person.km være nyttige energiytelsesindikatorer.

Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken

Andre gevinster
Forbedret kultur og rutiner for sikkerhet, hviletid og andre lovpålagte rutiner. 

Logistikkplanlegging

Å anskaffe gode logistikkprogrammer som sikrer best mulig fyllingsgrad per lastebil og optimale kjøreruter med minst mulig tomkjøring utgjør en stor forskjell. Det å velge riktig bil til transportert volum og å fylle bilene med returfrakt gjør driften effektiv. Fyllingsgraden er viktig for å få lavest mulig energikostnad. Logistikkplanlegging gir ikke redusert forbruk per km, men reduserer antall kilometer kjørt for samme, eller større, volum vare. Dette er positivt for forbruk per tonn.km.

Energisparepotensial Avanserte ruteplanleggingssystemer kan redusere kjørte km med inntil 5-10 % i forhold til manuell planlegging.

Andre gevinster Frigjør kapasitet i driften.

Opplæring i øko-kjøring

Eksempler på øko-kjøring er «utrulling», optimalt girskifte, riktig nedbremsing, bruk av cruise control, rutine for sjekk av dekktrykk. For eksempel kan 0,2 bar for lavt dekktrykk utgjøre 3-4 % høyere drivstofforbruk. Det kan også vurderes å bruke motivasjon- og belønningssystemer for sjåførene. Da bør det fokuseres på å hjelpe de som underpresterer gjennom å dele erfaringer. Det anbefales å ikke bruke boggi når man ikke har tung last, og ekstra hjulsett gir økt rullemotstand og høyere drivstofforbruk.

Energisparepotensial
10-20 %

Andre gevinster
Bedre inntjening gjennom reduserte drivstoffkostnader, reduserte kostnader til reparasjon og vedlikehold, og mindre dekkslitasje. En forbedret arbeidsdag med bedre flyt, mindre stress og økt sikkerhet, samt mindre belastning på miljøet (svevestøv, NOx og CO2).

Regelmessig service og tuning

90 % av alle ineffektive kjøretøy kan tunes på mindre enn 15 minutter. Sett opp en serviceplan for alle kjøretøy, og ta vare på data fra service. Denne informasjonen kan brukes til å analysere og forbedre driftseffektiviteten for forskjellige maskintyper.

Energisparepotensial
3-6 %

Rutiner for kontroll og lasering av akslinger

Det er viktig å sjekke dekk for slitasje regelmessig. Usymmetrisk slitasje må rettes umiddelbart.

Energisparepotensial
For hver grad akslingen er ute av posisjon øker drivstoffforbruket med 3 %

Andre gevinster
Redusert vedlikehold og kostnader til dekk, samt økt sikkerhet.

Investering i kupévarmer/Webasto

Å redusere tomgangskjøring er viktig, spesielt om sjåføren overnatter i kjøretøyet. Se også tiltak for tilgang til elektrisk kraft til motorvarmer, kjøleaggregat og øvrig utstyr.

Hastighetssperre

Luftmotstand, og dermed også drivstofforbruk, stiger med hastigheten. Hastighetssperre, ev. signal ved overhastighet begrenser den mest energikrevende kjøringen. Tiltaket har mindre verdi for sjåfører som bruker cruise control og som har stort fokus på egen kjørestil. Prisen for å installere hastighetssperre kan ofte være så lav som kostnaden for en ekstra time på verksted (ca 1.000 kr per kjøretøy).

Energisparepotensial
Drivstofforbruket øker med ca 20 % om man øker hastigheten fra 78 km/h til 90 km/h.

Automatisk stopp

Systemer for automatisk stopp reduserer tomgangskjøring, som typisk utgjør 5 % av totalt forbruk. Autostopp reduserer tomgangskjøringen med anslagsvis 10-20 %. Prisen for å installere automatisk stopp vil ofte begrense seg til 1 verkstedtime (ca 1.000 kr per kjøretøy).

Energisparepotensial
0,5-1 % av totalt forbruk.

Elektriske biler

For operatører med lokal distribusjon fra egen eller andres sentral kan elektriske varebiler være hensiktsmessig. Det samme gjelder om lastebilen har fast sted for hviletid når den ikke er i drift, for eksempel på terminal eller byggeplass,. Ved å tilby elektriske tjenestebiler til og fra arbeidssted kan unødvendig kjøring med lastebil reduseres.

Energisparepotensial
Ca. 80 % for den delen av transport som konverteres fra forbrenningsmotor til elektrisk drift.

Andre gevinster
Redusert forurensing lokalt (støv) og globalt (CO2), bedre omdømme og miljøprofil, og lavere bompengekostnader.

Tilgang på elektrisk kraft ved terminaler og store kunder

Tilgang på elektrisk kraft til motorvarmere og drift av kjøleaggregat eller andre kraftkrevende komponenter ved lasting/lossing eller overnatting, er tidsbesparende og gir mindre slitasje på motoren.

Energisparepotensial
0,5-1 % (mindre tomgang ved oppstart)

Andre gevinster
Motorvarmer gir raskere oppstart – «Ready to operation». 

Statistikk for transportbransjen

Nedenfor finner du statistikk og grafiske fremstillinger av antall kjøretøy og kjørte kilometer med annen energibærer enn diesel, og andel kilometer kjørt uten last (tomkjøring).  

Enova jobber for at en større del av godstransporten skal skje med transportmidler som ikke slipper ut CO2, og at disse har en høy fyllingsgrad. Dette er både viktig for å ta oss mot lavutslippssamfunnet og for å få ned kostnadene ved godstransport.

Kilde: Statistisk sentralbyrå: «Godstransport med lastebil» og «Tabell 12578: Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype, drivstofftype og alder 2005 – 2019». Tabellene nedenfor er basert på tall for kategorien «store lastebiler i alt». «Store lastebiler i alt» omfatter lastebiler og trekkbiler med tillatt nyttelast på 3,5 tonn eller mer.

Antall lastebiler med annen energibærer enn diesel

Antall lastebiler har økt med 7 352 i perioden 2009-2019. 94 % av økningen gjelder kjøretøy som bruker diesel, men andre drivstoff er i økende grad på vei inn. Som grafen nedenfor viser var det totalt 551 slike kjøretøy i 2019, hvor gass var den dominerende energibæreren.

NB! Fram t.o.m. 2015 inkluderte «andre drivstoff» i kjørelengdestatistikken parafin, gass og hydrogen i tillegg til kjøretøy med kode for annet eller ukjent drivstoff i Motorvognregisteret. F.o.m. 2016 er parafin, gass og hydrogen skilt ut som egne drivstoffkategorier i statistikken.

Antall kjørte km (i millioner) med annen energibærer enn diesel

Diesel er den dominerende energibæreren for norske lastebiler med over 99 % av kjørte kilometer. Figuren nedenfor viser fordeling av energibærere blant de lastebilene som går på alternative drivstoff.

NB! Fram t.o.m. 2015 inkluderte «andre drivstoff» i kjørelengdestatistikken parafin, gass og hydrogen i tillegg til kjøretøy med kode for annet eller ukjent drivstoff i Motorvognregisteret. F.o.m. 2016 er parafin, gass og hydrogen skilt ut som egne drivstoffkategorier i statistikken.

En tredjedel av kilometerne kjøres med tom bil

Ifølge SSB var trafikkarbeidet ved kjøring innenlands på 1,8 milliarder kilometer i 2018, hvorav 30 % var tomkjøring, altså kjøring uten last på bilen. Denne statistikken sier kun noe om kjøretøykilometer helt uten last. I tillegg er det mange lastebiler på veiene som ikke er lastet opp til sitt fulle potensial, og dette er det også viktig å gjøre noe med. Det er et stort potensial i å effektivisere driften. Se gode tips under tiltaket «Logistikkplanlegging».

Last ned statistikk