Mekaniske industrier

I sektoren mekaniske industrier har vi samlet virksomheter innen jern- og metallindustrien som har både maskinverksteder og ett eller flere eller spesialverksteder som for eksempel smie, sveiseavdeling, plateverksted, skipsbyggeri mm.

Mekaniske industrier har i likhet med industrien for øvrig store potensialer for energieffektivisering, ikke bare i selve industriprosessen, men også tilknyttet bygningsmassen. I en bransje som er påvirket av svingninger i konjunkturen er det viktig å tenke både langsiktig og helhetlig. Erfaringene fra bedrifter i mekanisk industri som har satt fokus på energiledelse er positive. Målet vil alltid være å finne løsninger som ikke påvirker produksjon og prosess, men som er bra for både økonomien og miljøprofilen.

Virksomheter som hører til her er typisk bedrifter som tilhører:

  • Overflatebehandling og bearbeiding av metall
  • Produksjon av metallkonstruksjoner
  • Bygging av skip og båter
  • Reparasjon av metallvarer

10 anbefalte tiltak

Her er et utvalg av tiltak som andre bedrifter har hatt gode erfaringer med å gjennomføre. Tiltakene på lista er valgt ut fordi de ikke krever lange og omfattende prosesser, og at de hver for seg gir en stor gevinst. 

Husk at aktuelle tiltak må ses i en helhet. Tiltak som gjennomføres kan ha innvirkning på hverandre, og gjennomføringen av ett tiltak kan redusere gevinsten av et annet. 

Energiledelse inkludert EOS

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke trenger å være et mål i seg selv. Energioppfølgingssystem (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring er viktige elementer for god energiledelse. 

Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken

Andre gevinster
Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne. 

Tetting av lekkasjer i trykkluftanlegg

Lekkasjer fører til økt belastning på kompressorene og redusert levetid på utstyret. De oppstår ofte på rør, slanger, hurtigkoblinger, pakninger og ventiler. For å identifisere lekkasjer er det flere metoder man kan benytte seg av. Hvis det ikke er støy i lokalet kan man lytte eller benytte seg av lekkasjedetektor. Dersom det ikke er kontinuerlig drift kan man beregne lekkasjeomfanget ved å stenge en av kompressorene og se hvor lang tid det tar før trykket i anlegget synker. Gangtid i forhold til totaltid angir lekkasjetapet i prosent.

Energisparepotensial
5-15 % av elforbruket til trykkluft

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr, reduserte kostnader og økt konkurranseevne. 

Lysstyring

Energibehovet til belysning kan reduseres ved hjelp av bevegelsessensorer og dagslysstyring (lysdemping), som både reduserer tiden lyset står på og det gjennomsnittlige effektbehovet.

Dagslysstyring forutsetter tilgjengelig dagslys, men ved å velge effektive armaturer (reflektorer) kan antall lyskilder reduseres. Riktig plassering av armaturene i forhold til lysbehov og regelmessig rengjøring er viktige tiltak.

Utskifting til mer energieffektive lyskilder, som for eksempel LED, bør også vurderes. Men husk at med LED på plass kan det være behov for andre løsninger for styring.

Energisparepotensial
10-30 % av elforbruket til belysning

Andre gevinster
Økt levetid på lyskilde og bedre lyskvalitet. God belysning forbedrer også sikkerheten og arbeidsmiljøet.

Reduksjon av ventilasjonsbehovet

Behovet for ventilasjon kan reduseres gjennom bedre innkapsling av forurensende og varmeavgivende maskiner og utstyr, samt innføring av alternative og renere prosesser/teknologi.

Energisparepotensial
Rundt 15 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 8 % av varmeenergi til ventilasjon

Andre gevinster
Bedre inneklima. 

Varmegjenvinning

Ved å gjenvinne varme fra avtrekksluft reduserer man energibehovet for oppvarming av tilført friskluft. Forurensing i avtrekksluften, og praktiske forhold som avstander og plass kan begrense muligheten for gjenvinning, samt valg av type varmeveksler.

De mest brukte varmevekslere er kryssvarmeveksler, væskekoblet varmeveksler og roterende varmegjenvinner. Varmegjenvinning vil gi en liten økning i elforbruket til vifter på grunn av trykktapet i varmevekslere.

Energisparepotensial
Rundt 20 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 10 % av varmeenergi til ventilasjon

Oppgradering av bygningskonstruksjon

Varmetap i bygningskonstruksjonen kan reduseres gjennom etterisolering, og utskiftning av vinduer og kjøreporter. Å gjennomføre en termografering for å avdekke hvor varmetapet er størst er nyttig, og gir dessuten dokumentasjon på at isolering og vindtetting er håndverksmessig utført. En slik kartlegging har best effekt på vinteren når det kaldt ute.

Ved lave temperaturer vil åpne kjøreporter gi kald trekk og forstyrre ventilasjonsbalansen i bygningen. Hurtigporter, automatisk lukking og luftport/luftgardin kan bidra til mindre varmetap.

Energisparepotensial
2-10 % av energibruk til romoppvarming

Andre gevinster
Bedre inneklima.

Isolering av varme rør, ventiler og kjelsystem

Unødig varmetap i rørsystem og fra kjelen skyldes manglende eller mangelfull isolasjon av rør, ventiler og flenser. Bruk av termokamera gjør det enkelt å kartlegge og synliggjøre varme flater. Når man skal velge teknisk isolering er det viktig at den tilpasses temperaturnivå og omgivelser.

Energisparepotensial
2-6 % av varmebehovet

Andre gevinster
Redusert fare for brannskader.

Utnyttelse av spillvarme

Spillvarme fra prosesser, kjølekompressorer og trykkluftkompressorer etc kan utnyttes til rom- og tappevannsoppvarming ved å bruke varmeveksler og eventuelt varmepumpe.

Energisparepotensial
2-20 % av energibruk til romoppvarming

Andre gevinster
Bedre inneklima.

Effektive ventilasjonsprinsipp

Med gjennomtenkte løsninger for ventilasjon kan behovet for tilført friskluft reduseres betydelig. Vurder nøye hva som er nødvendig og effektivt for deres formål. Skal dere fjerne varmeavgasser kan det være lurt å gjøre dette ved å tilføre frisk luft i oppholdssonen og så trekke av den forurensede luften i takhøyden (fortrengningsventilasjon). Med gode løsninger for punktavsugtett opp til der avtrekksbehovet oppstår kan dere redusere det totale behovet for tilført friskluft.  

Energisparepotensial
Rundt 20 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 10 % av termisk til ventilasjon

Andre gevinster
Bedre inneklima.

Behovstyrt regulering av ventilasjon

Behovet for ventilasjon vil normalt variere avhengig av produksjon og aktivitet i fabrikken. Behovstyrt regulering av luftmengdene kan gjøres ved hjelp av to-hastighetsmotorer eller frekvensomformere. Som regel finnes det også perioder hvor ventilasjonsanlegget kan slås helt av.

Gode rutiner for bytte av filter og rengjøring av komponenter (for eksempel varmevekslere og kanaler) er viktig, samt at settpunkt for tilluft er riktig.

Energisparepotensial
Dere kan redusere strømbruken til ventilasjon med rundt 40 %, og av varmeenergi til ventilasjon med omtrent 20 %.

Statistikk for mekaniske industrier

Her finner du statistikk og grafiske fremstillinger av blant annet energibruk, energisammensetning og klimagassutslipp. Noen av grafene og diagrammene viser utvikling over tid, mens andre gir et bilde av situasjonen i dag.

Tallene er basert på offisiell statistikk fra SSB ("Energibruk i industrien" samt "Utslipp til luft") 2019.

Energibruk ekskl. transport

Mekaniske industrier har over de siste år ligget forholdsvis jevnt i årlig energibruk, med enkelte svingninger. I 2019 var total energibruk 1460 GWh (transport er trukket ut). Elektrisk kraft utgjør cirka 70 prosent av energibruken.

Energimiks ekskl. transport

Energibruken i mekaniske industrier preges av utstrakt bruk av elektrisk kraft og en avtagende andel av fossile brensler over de siste ti årene. Petroleumsprodukter utgjør cirka 10 prosent av energibruken.

Klimagassutslipp fra fossil forbrenning

Fossil forbrenning er den delen av bransjens energibruk som bidrar til klimagassutslipp. Forbrenning av ulike fossile energibærere, som petroleumsprodukter og gass, bidro i 2019 til utslipp av totalt cirka 50 000 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene var over flere år på vei ned, men de siste to årene har utslippene økt og er nå på samme nivå som i perioden 2013-2015. Veksten kan til en viss grad knyttes til økt aktivitet i særlig sektoren bygging av skip og oljeplattformer.

CO2-intensitet

CO2-intensitet handler om hvor mye utslipp bransjen har per kWh energi som brukes, målt i kilo CO2-ekv/kWh. Denne indikatoren viser en nedadgående trend over 10 års perioden selv om det er en viss økning de siste to årene. Den langsiktige nedgangen skyldes at andelen fossile energikilder har gått ned fra 2009 til 2019.

Last ned statistikk