Energiledelse i verftsindustrien: – En lønnsom bevisstgjøring

Ulstein Verft er lokalisert i Ulsteinvik og teller cirka 350 ansatte. I en gigantisk dokkhall, samt flere store haller, bygges og testes skip til bruk over hele verden. Mest kjent er Ulstein Verft for smarte skips-design. Og da særlig den unike XBOW, som gir myk gange i sjøen og dermed sparer energi.

Men for noen år siden forsto vedlikeholdssjef Rolv Bakke at også selve driften kunne bli smartere. Etter den daglige runden med irritasjonen over at lyset sto på, tok Rolv kontakt med Enøk-senteret. Videre  engasjerte han Johan Hustadnes som prosjektleder.

– Vi så at det var muligheter for å gjøre ting bedre flere steder. Og etter positiv tilbakemelding fra ledelsen innledet vi et samarbeid med Enøk-senteret. Vi fikk tidlig ei voldsom tiltaksliste, smiler Rolv, – og så begynte vi å prioritere og jobbe med utgangspunkt i den. Det ble til et godt, langt og veldig fruktbart samarbeid.

Enøk-rådgiver Johan er enig. Han mener prosjektet ved Ulstein Verft er et svært godt eksempel på hvordan man kan jobbe godt og systematisk for mer energieffektiv drift. Det handler, kort fortalt, om gjennomtenkte utskiftninger, smarte tiltak og god energiledelse.

Oppgradering gir store utslag

De første årene dreide innsatsen seg om fysiske tiltak og oppgradering av de store anleggene. Alle større ventilasjonsanlegg fikk nye og langt mer effektive vifter og varmegjenvinnere. Samtidig fikk anleggene ny automatikk med optimale funksjoner. Eksempelvis kunne luftfilter gå tette og stå uoppdaget til neste service. Nå stopper anlegget før det er fare for skader, og feil blir varslet. Johan mener det er rimelig å anta at en oppgradering av ventilatorer på anlegg i denne størrelsesordenen, kan bety et sted mellom 30 og 50 prosent energibesparing, i tillegg til en rekke andre fordeler. helhetlig, ifølge Rolv.

Bygg og tekniske anlegg på Ulstein Verft er spredt over et stort område og komponenter kan være vanskelig tilgjengelig for oppfølging. Det ble derfor etablert Sentral Driftskontroll (SD) som styrer og overvåker anleggene fra PC eller på nett. Systemet omfatter varme og ventilasjon ved alle bygg, og til en viss grad funksjoner som belysning, utendørs varmekabler og en del tekniske anlegg. I tillegg måles belastningen på blant annet kompressorer, kaier og landstrøm.

Fra fysiske tiltak til bevisstgjøring

Etter at kartlegging og første runde med tiltak var gjennomført, begynte arbeidet med energiledelse. Det var her perspektivet ble bredere og mer helhetlig, ifølge Rolv.

– I første runde jobbet vi mye med bygningene og stasjonær drift. I den nye gjennomgangen, i 2016, så vi at cirka halvparten av energibruken gikk til produksjon, testkjøring og generatordrift, forteller Johan. – Fokus ble utvidet til å også omfatte produksjon og skipsbygg.

Det var særlig en del av produksjonen som krevde mye energi: trykkluft. Sandblåsing, sprøytemaling, vakuumsugere, pusteluft til masker og en rekke verktøy er drevet av trykkluft. Med andre ord finnes det overalt og i alle deler av produksjonen. Det kreves mye energi for å produsere og distribuere trykkluft. Og nettopp derfor er det et av områdene med størst potensiale for effektivisering.

— Fellesstyring av trykkluft var et viktig tiltak i seg selv. I tillegg til å få kontroll over trykkluften på SD-anlegget. Trykkluft er i utgangspunktet kjempedyr energi. 90 prosent av energien i en trykkluftkompressor er nemlig varme, men det er varme som kan gjenbrukes, slår Johan fast.

Som en del av oppdateringene ble det etablert varmegjenvinning fra en trykkluftkompressor. Spillvarmen fra kompressoren dekker nå varmen til bygget den står i. Det er et tydelig eksempel på varmegjenvinning, der varme som uansett produseres kan gjøre nytte for seg. Ved framtidig utbytting av kompressorer er ambisjonen å kunne utnytte all varme. I tillegg har overvåking gitt bedre kontroll, og mindre trykkluft går til spille. Rolv peker også på bevisstgjøringa som har skjedd blant arbeidskollegene. Han mener også det har gitt store utslag på bruken av den kostbare og energikrevende trykklufta.

Viktig forankring

– Det er vanskelig å forklare hvor mye økt bevissthet har hatt å si, fortsetter Rolv. – Da vi begynte med energiledelse dannet vi en energiledelsesgruppe. Og det første vi gjorde var å sende hele gruppa på kurs. Deretter begynte vi å jobbe med å se på hele bedriften. Vi oppdaget raskt at det var mange ting det var mulig å spare på. Igjen ble foreslåtte tiltak til prioriteringslister og til konkrete handlingsplaner, godt forankret i hele organisasjonen. Og det har gjort noe med arbeidshverdagen, mener Rolv.

– For å ta et helt konkret eksempel. For test av store anlegg på skipsbygg har ikke strømnettet nok kapasitet og vi må kjøre store dieselgeneratorer på kai. Hvis to personer i produksjonen trenger å teste noe og trenger strøm til gjennomføringen, så kunne det før være at den ene testet på formiddagen og den andre på ettermiddagen. Noen ganger kunne aggregatet kjøre nesten hele døgnet, hvis det kunne være behov for testing. I dag har vi fått rutiner på at testbehov skal meldes inn sånn at slike ting samkjøres. På den måten har vi spart mye energi og penger, fortsetter Rolv.

Når vi snakker aggregater på Ulstein Verft, er det ikke snakk om et lite og putrende hytteaggregat. Johan mener vi kan sammenligne det med en skipsmaskin på land. Dimensjonene er enorme, og dieselforbruket er stort når aggregatet først blir satt i gang. Reduksjonen i klimagassutslipp og energibruk er derfor betydelig når driftstiden reduseres. I tillegg mener Johan og Rolv det er verdt å nevne tilleggsgevinster som reduserte vedlikeholdsbehov og støy. På den måten blir arbeidet med energiledelse mer synlig og merkbart for de ansatte. Og en del av bevisstgjøringen handler nettopp om synliggjøring. Både av fordelene, men også av hvor og hvordan energien brukes.

– Synliggjøring betyr at vi bruker energien mer effektivt. For ingen har jo lyst til å sløse, konkluderer vedlikeholdssjefen og Enøk-rådgiveren.