Energiledelse i verftsindustrien: – En lønnsom bevisstgjøring

I 2011, på en av de faste kveldsrundene i produksjonshallene til Ulstein Verft, begynte Rolv Bakke og en av kollegaene hans å ergre seg over lyset som alltid sto på. «Det må da kunne gå an å styre lyset sentralt, i stedet for at vi skal løpe rundt», sa vi til hverandre, forteller Rolv. Det ble starten på det han i dag omtaler som en lønnsom bevisstgjøring i bedriften.

Ulstein Verft er lokalisert i Ulsteinvik og teller cirka 350 ansatte. I en gigantisk dokkhall, samt flere store haller, bygges og testes skip til bruk over hele verden. Mest kjent er Ulstein Verft for smarte skips-design, og da særlig den unike XBOW, som gir myk gange i sjøen og dermed sparer energi.

Men for noen år siden forsto vedlikeholdssjef Rolv Bakke at også selve driften kunne bli smartere. Etter den daglige runden med irritasjonen over at lyset sto på, tok Rolv kontakt med Enøk-senteret og engasjerte Johan Hustadnes som prosjektleder.

Bilde båt Ulstein Verft bygger og tester skip til bruk over hele verden.

– Vi så at det var muligheter for å gjøre ting bedre flere steder, og etter positiv tilbakemelding fra ledelsen innledet vi et samarbeid med Enøk-senteret. Vi fikk tidlig ei voldsom tiltaksliste, smiler Rolv, – og så begynte vi å prioritere og jobbe med utgangspunkt i den. Det ble til et godt, langt og veldig fruktbart samarbeid.

Enøk-rådgiver Johan er enig. Han mener prosjektet ved Ulstein Verft er et svært godt eksempel på hvordan man kan jobbe godt og systematisk for mer energieffektiv drift. Det handler, kort fortalt, om gjennomtenkte utskiftninger, smarte tiltak og god energiledelse.

Oppgradering gir store utslag

De første årene dreide innsatsen seg om fysiske tiltak og oppgradering av de store anleggene. Alle større ventilasjonsanlegg fikk nye og langt mer effektive vifter og varmegjenvinnere. Samtidig fikk anleggene ny automatikk med optimale funksjoner. Eksempelvis kunne luftfilter gå tette og stå uoppdaget til neste service. Nå stopper anlegget før det er fare for skader, og feil blir varslet. Johan mener det er rimelig å anta at en oppgradering av ventilatorer på anlegg i denne størrelsesordenen, kan bety et sted mellom 30 og 50 prosent energibesparing, i tillegg til en rekke andre fordeler. helhetlig, ifølge Rolv.


Bilde industri Tiltakene for energieffektivisering har også gitt andre fordeler på anleggene til Ulstein Verft. Feil blir oppdaget tidligere og man unngår dermed tette ventilatorer eller skader på anlegg.

Bygg og tekniske anlegg på Ulstein Verft er spredt over et stort område og komponenter kan være vanskelig tilgjengelig for oppfølging. Det ble derfor etablert Sentral Driftskontroll (SD) som styrer og overvåker anleggene fra PC eller på nett. Systemet omfatter varme og ventilasjon ved alle bygg, og til en viss grad funksjoner som belysning, utendørs varmekabler og en del tekniske anlegg. I tillegg måles belastningen på blant annet kompressorer, kaier og landstrøm.

HER ER NOEN AV TILTAKENE ULSTEIN VERFT HAR GJENNOMFØRT:

Energiledelse inkl. EOS

Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke trenger å være et mål i seg selv. Energioppfølgingssystem (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring er viktige elementer for god energiledelse. 

Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken

Andre gevinster
Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne.

Tetting av lekkasjer i trykkluftanlegg

Lekkasjer fører til økt belastning på kompressorene og redusert levetid på utstyret. De oppstår ofte på rør, slanger, hurtigkoblinger, pakninger og ventiler. For å identifisere lekkasjer er det flere metoder man kan benytte seg av. Hvis det ikke er støy i lokalet kan man lytte eller benytte seg av lekkasjedetektor. Dersom det ikke er kontinuerlig drift kan man beregne lekkasjeomfanget ved å stenge en av kompressorene og se hvor lang tid det tar før trykket i anlegget synker. Gangtid i forhold til totaltid angir lekkasjetapet i prosent.

Energisparepotensial
5-15 % av elforbruket til trykkluft

Andre gevinster
Økt levetid på utstyr, reduserte kostnader og økt konkurranseevne. 

Lysstyring

Energibehovet til belysning kan reduseres ved hjelp av bevegelsessensorer og dagslysstyring (lysdemping), som både reduserer tiden lyset står på og det gjennomsnittlige effektbehovet.

Dagslysstyring forutsetter tilgjengelig dagslys, men ved å velge effektive armaturer (reflektorer) kan antall lyskilder reduseres. Riktig plassering av armaturene i forhold til lysbehov og regelmessig rengjøring er viktige tiltak.

Utskifting til mer energieffektive lyskilder, som for eksempel LED, bør også vurderes. Men husk at med LED på plass kan det være behov for andre løsninger for styring.

Energisparepotensial
10-30 % av elforbruket til belysning

Andre gevinster
Økt levetid på lyskilde og bedre lyskvalitet. God belysning forbedrer også sikkerheten og arbeidsmiljøet.

Varmegjenvinning

Ved å gjenvinne varme fra avtrekksluft reduserer man energibehovet for oppvarming av tilført friskluft. Forurensing i avtrekksluften, og praktiske forhold som avstander og plass kan begrense muligheten for gjenvinning, samt valg av type varmeveksler.

De mest brukte varmevekslere er kryssvarmeveksler, væskekoblet varmeveksler og roterende varmegjenvinner. Varmegjenvinning vil gi en liten økning i elforbruket til vifter på grunn av trykktapet i varmevekslere.

Energisparepotensial
Rundt 20 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 10 % av varmeenergi til ventilasjon

Isolering av varme rør, ventiler og kjelsystem

Unødig varmetap i rørsystem og fra kjelen skyldes manglende eller mangelfull isolasjon av rør, ventiler og flenser. Bruk av termokamera gjør det enkelt å kartlegge og synliggjøre varme flater. Når man skal velge teknisk isolering er det viktig at den tilpasses temperaturnivå og omgivelser.

Energisparepotensial
2-6 % av varmebehovet

Andre gevinster
Redusert fare for brannskader.

Utnyttelse av spillvarme

Spillvarme fra prosesser, kjølekompressorer og trykkluftkompressorer etc kan utnyttes til rom- og tappevannsoppvarming ved å bruke varmeveksler og eventuelt varmepumpe.

Energisparepotensial
2-20 % av energibruk til romoppvarming

Andre gevinster
Bedre inneklima.

Effektive ventilasjonsprinsipp

Med gjennomtenkte løsninger for ventilasjon kan behovet for tilført friskluft reduseres betydelig. Vurder nøye hva som er nødvendig og effektivt for deres formål. Skal dere fjerne varmeavgasser kan det være lurt å gjøre dette ved å tilføre frisk luft i oppholdssonen og så trekke av den forurensede luften i takhøyden (fortrengningsventilasjon). Med gode løsninger for punktavsugtett opp til der avtrekksbehovet oppstår kan dere redusere det totale behovet for tilført friskluft.  

Energisparepotensial
Rundt 20 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 10 % av termisk til ventilasjon

Andre gevinster
Bedre inneklima.

Fra fysiske tiltak til bevisstgjøring

Etter at kartlegging og første runde med tiltak var gjennomført, begynte arbeidet med energiledelse. Det var her perspektivet ble bredere og mer helhetlig, ifølge Rolv.

– I første runde jobbet vi mye med bygningene og stasjonær drift. I den nye gjennomgangen, i 2016, så vi at cirka halvparten av energibruken gikk til produksjon, testkjøring og generatordrift, forteller Johan. – Fokus ble utvidet til å også omfatte produksjon og skipsbygg.

Bilde - Rust Arbeidet med energieffektivisering er godt forankret blant de 350 ansatte hos Ulstein Verft.

Det var særlig en del av produksjonen som krevde mye energi: trykkluft. Sandblåsing, sprøytemaling, vakuumsugere, pusteluft til masker og en rekke verktøy er drevet av trykkluft. Med andre ord finnes det overalt og i alle deler av produksjonen. Det kreves mye energi for å produsere og distribuere trykkluft, og nettopp derfor er det et av områdene med størst potensiale for effektivisering.

— Fellesstyring av trykkluft var et viktig tiltak i seg selv. I tillegg til å få kontroll over trykkluften på SD-anlegget. Trykkluft er i utgangspunktet kjempedyr energi. 90 prosent av energien i en trykkluftkompressor er nemlig varme, men det er varme som kan gjenbrukes, slår Johan fast.

Som en del av oppdateringene ble det etablert varmegjenvinning fra en trykkluftkompressor, og spillvarmen fra den dekker nå varme til bygget den står i. Det er et tydelig eksempel på varmegjenvinning, der varme som uansett produseres kan gjøre nytte for seg. Ved framtidig utbytting av kompressorer er ambisjonen å kunne utnytte all varme. I tillegg har overvåking gitt bedre kontroll, og mindre trykkluft går til spille. Rolv peker også på bevisstgjøringa som har skjedd blant arbeidskollegene, og mener også det har gitt store utslag på bruken av den kostbare og energikrevende trykklufta.

Viktig forankring

– Det er vanskelig å forklare hvor mye økt bevissthet har hatt å si, fortsetter Rolv. – Da vi begynte med energiledelse dannet vi en energiledelsesgruppe, og det første vi gjorde var å sende hele gruppa på kurs. Deretter begynte vi å jobbe med å se på hele bedriften. Vi oppdaget raskt at det var mange ting det var mulig å spare på. Igjen ble foreslåtte tiltak til prioriteringslister og til konkrete handlingsplaner, godt forankret i hele organisasjonen. Og det har gjort noe med arbeidshverdagen, mener Rolv.

– Vi foreslo en egen energipolitikk for ledelsen, og den ble vedtatt. En konsekvens er at man er blitt mer observante på alt som handler om energibruk. Ute i produksjonen har det blitt en bevissthet som gjør at folk ser muligheter og tar initiativ. Tidligere har man tenkt at ting må være slik eller sånn, så det er en stor endring.

- Rolv Bakke

– For å ta et helt konkret eksempel. For test av store anlegg på skipsbygg har ikke strømnettet nok kapasitet og vi må kjøre store dieselgeneratorer på kai. Hvis to personer i produksjonen trenger å teste noe og trenger strøm til gjennomføringen, så kunne det før være at den ene testet på formiddagen og den andre på ettermiddagen. Noen ganger kunne aggregatet kjøre nesten hele døgnet, hvis det kunne være behov for testing. I dag har vi fått rutiner på at testbehov skal meldes inn sånn at slike ting samkjøres. På den måten har vi spart mye energi og penger, fortsetter Rolv.

Bilde - Mann Bevisstgjøring og rutiner er en viktig del av suksessoppskriften.

Når vi snakker aggregater på Ulstein Verft, er det ikke snakk om et lite og putrende hytteaggregat. Johan mener vi kan sammenligne det med en skipsmaskin på land. Dimensjonene er enorme, og dieselforbruket er stort når aggregatet først blir satt i gang. Reduksjonen i klimagassutslipp og energibruk er derfor betydelig når driftstiden reduseres. I tillegg mener Johan og Rolv det er verdt å nevne tilleggsgevinster som reduserte vedlikeholdsbehov og støy. På den måten blir arbeidet med energiledelse mer synlig og merkbart for de ansatte. Og en del av bevisstgjøringen handler nettopp om synliggjøring. Både av fordelene, men også av hvor og hvordan energien brukes.

– Synliggjøring betyr at vi bruker energien mer effektivt. For ingen har jo lyst til å sløse, konkluderer vedlikeholdssjefen og Enøk-rådgiveren.