Gå til hovedinnhold Sitemap
Søk
LOGG INN
Innovative byggprosjekter

Innovative byggprosjekter

I lavutslippsamfunnet har byggene lavt energibehov og belaster energisystemet så lite som mulig. For å komme dit ønsker Enova å stimulere spydspissene til å strekke seg lenger for å vise hva som er mulig å oppnå. Dette gjelder både enkeltteknologier og helhetlige løsninger.

Innovative nybygg og fornybar energi til Moholt studentby

En har fått tilskudd fra Enova til å bygge et innovativt og energieffektivt bydelsbibliotek/aktivitetshus i forbindelse med Moholt Studentby. I tillegg innbefatter prosjektet termisk energiforsyning for alle nybyggene på Moholt studentby. Det vil si 5 blokker av 9 etasjer, en stor barnehage og ovennevnte bibliotek/aktivitetshus. Termisk energi produseres i områdets nærvarmesentral. Nærvarmesentralen består av en varmepumpeløsning basert på geotermisk energi og dynamisk gjenvinning fra varmeoverskudd i byggene ventilasjon) samt fra gråvannet. Det er også installert solfangere på barnehagens tak. I tillegg er det gjort flere tiltak som legger til rette for at nærvarmesentralen skal få gode driftsforhold. Nærvarmesentralen skal forsyne alle nybygg med termisk energi (tappevann, ventilasjon, snøsmelt, P-kjeller) samt levere termisk energi til forvarming tappevann i deler av eksisterende (gammel) bygningsmasse på Moholt.

Nye Deichmanske hovedbibliotek i Oslo - et energieffektivt bibliotek

Nye Deichmanske Hovedbibliotek i Oslo. Oppvarming og kjøling med TABS (termoaktive bygningselementer), reduserer energi og effekt til kjøling og oppvarming, samt passivhusdesign (behovstyring, desentral hybrid ventilasjon, lav SFP, frikjøling). Spesialutviklet fasade mtp både innslipp av dagslys og gode U-verdier. Utfordringer TABS: Ingen store ekstra-kostnader for montasje av TABS, men når alle andre føringer ble lagt i et trykksatt installasjonsgulv, ble dette ekstra komplisert og har ført til ekstrakostnader i andre deler av prosjektet. Det tar tid for driftspersonale å bli kjent med hvordan TABS skal styres for å opprettholde tilfredsstillende innetemperatur. Utfordringer fasade: Det er prosjektert en unik fasadeoppbygging med bærende profiler i kompositt/GFRP. Det har krevd mye arbeid for å få god nok bære-evne på kompositten/GFRP som skal bære de høye glassfeltene. Utviklingen av disse har derfor blitt dyrere enn først antatt, fordi de måtte utvikle nye metoder og nye verktøy. Det tok ca 1,5-2 år for å få til dette på en tilfredsstillende måte.

Energieffektiv svømmehall på Holmen

Holmen svømmehall har blitt en av Norges mest energieffektive svømmehaller. Svømmehallen er bygget med passivhusstandard og en rekke energibesparende løsninger. Av fasiliteter i svømmehallen inngår et 25 x 21 m 8-baners treningsbasseng, et 12,5 x 12,5 m terapibasseng, 150 m2 treningsrom, og et 100 m2 sosialt rom. Cirka 80 % av varmebehovet til svømmehallen dekkes med fornybar energi om en tar med vann i bassengene (reell situasjon). Varmesystemet betjener ventilasjonsaggregater, radiatorer/konvektorer, gulvvarme, snøsmelteanlegg, bassenger, og tappevann. Varmeanlegget er vannbasert (vann-til-vann varmepumper) og har følgende energikilder: • En 120 kW varmepumpe tilknyttet 15 bergbrønner til 200 meters dybde i fjellet. • En varmepumpe tilknyttet varmegjenvinning fra gråvann (fra dusj og bakspyling fra de keramiske filtrene) til bassengvann og tappevann. • Tre varmepumper tilknyttet gjenvinning av varme fra ventilasjonsanlegget til luft, bassengvann og tappevann • 650 m2 Solfangeranlegg under parkeringsplassen. Solfangeranlegget varmer/lader opp bergbrønnene på sommerhalvåret, mens deler av anlegget fungerer som snøsmelteanlegg vinterstid. • Elkjel for reserve og spisslast På taket er det montert 330 m2 med høyeffektive solcellepaneler (monokrystallinske 270W med black backsheet) i øst/vest-montering. På taket av sykkelskurene er det lagt 26 m2 solceller. Sammen med 190 m2 vertikalt monterte høyeffektive solcellepaneler på sydveggen gir dette en total strømproduksjon på cirka 73 000 kWh, noe som dekker omkring 12 % av det årlige strømforbruket til svømmehallen. Det har blitt montert hev- og senkbar bunn i hele terapibassenget og i 3 av banene i hovedbassenget. Bunnen heves helt opp på kveldstid for å hindre avdampning fra overflaten når bassengene ikke er i bruk, noe som reduserer oppvarmingsbehovet. Til rensing av bassengvannet er det installert et keramisk filter. Dette er et relativt nytt type filter som er lite utprøvd i Norge. Sammenlignet med et sandfilter skal et keramisk filter bruke inntil 90 % mindre vann, gi inntil 50 % besparelse i kjemikalieforbruk, gi inntil 80 % plassbesparelse i teknisk rom, og spare inntil 90 % av energien til returspylevann. I tillegg er det 100 % automatisk, og sparer dermed penger til drift. Erfaringen er at blødevannskravet er dominant i en slik beregning, og at vannsparing ved spyling av keramiske filtre dermed ikke gir noen stor nettoeffekt for bygget totalt sett. Fordelen med keramiske filtre er heller det reduserte plassbehovet, økt automatiseringsgrad for enklere drift, og redusert pumpestørrelse. All belysning er bygget med LED-lys både innendørs og utendørs. Dagslysstyring reduserer energibruken til belysning ned mot 40 %.

Powerhouse Brattørkaia

Dette sammendraget omhandler BI sitt nye undervisningsbygg på Brattørkaia, med oppvarmet bruksareal på 8.276 m2 og Powerhouse Brattørkaia med et oppvarmet bruksareal på 14.291 m2. Byggingen av Powerhouse Brattørkaia startet mail 2017, og innflyttingen startet april 2019. Med unntak av et begrenset areal i plan 1, er bygget nå utleid og satt i full drift. Den offisielle driftsperioden ble startet 1 september. Byggingen av BI-bygget startet desember 2016, og bygget ble overlevert i forkant av sommeren 2018. Hovedmålet for Enova-prosjektet er at byggene totalt genererer mer fornybar energi enn driftsenergi eksklusive brukerutstyr, og dermed kan defineres som plussenergibygg. Det betyr at byggene over året må utnytte fornybare energikilder på tomten til å produsere mer enn all energi som benyttes til belysning, oppvarming, ventilasjon og kjøling. Det spesifikke målet for Powerhouse Brattørkaia er at bygget skal tilfredsstille Powerhouse-målsetningen, som også inkluderer produksjon og transport av materialer, bygging og avhending. Det innebærer at bygget gjennom livsløpet må generere mer fornybar energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget Regnskapet for bundet energi for Powerhouse Brattørkaia er på totalt 43,6 kWh/m2/år primærenergi, som tilsvarer 18,0 kWh/m2/år med strøm. Balansen viser dermed at bundet energi i forbindelse med bygging, materialproduksjon, transport og avhending overgår driftsenergien gjennom livsløpet. Dette til tross for at det er gjennomført mange- og effektive tiltak for å redusere bundet energi til et minimum. Årsaken er at driftsenergien er beregnet til kun 15,5 kWh/m2/år (eks. brukerutstyr), mot normalt 120-130 kWh/m2/år for et typisk nytt kontorbygg bygget i henhold til minimumskravene i teknisk forskrift. Dette tilsvarer en reduksjon på i størrelsesorden 87-88 %. Solcelleanlegget ble satt delvis i drift i mars, og full drift fra ca. 10 april. Per 31. oktober har anlegget totalt produsert 480.000 kWh, som er i overkant av 20.000 kWh over budsjett. I tillegg til energireduksjon, innebærer Powerhouse-konseptet også en nesten like stor reduksjon i maksimal effekt. Beregnet maksimalt effektuttak ligger på rundt 160 kW, mot normalt 5-600 kW. Det betyr at effektreduksjonen er på rundt 70 % sammenlignet med et tilsvarende nytt kontorbygg som akkurat tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift. BI bygget ble satt i drift høsten 2018, men ble forsynt med fjernvarme gjennom vinteren. Etter at varmepumpen i Powerhouse Brattørkaia ble satt i full drift etter sommeren 2019, har det praktisk talt ikke vært brukt fjernvarme ettersom den dekker behovet til både BI-bygget og Powerhouse. Foreløpig analyse av totalforbruket i BI bygget fra januar 2019 ser det ut til å bli noe lavere enn beregnet, med et totalforbruk på ca. 40 kWh/m2/år. Dette er ca. 75 % lavere enn et typisk nytt høyskolebygg bygget i henhold til minimumskravene i teknisk forskrift, som normalt vil ha et vi

Energiambisiøs utbygging av Østmarka psykiatriske sykehus

St. Olavs Hospital HF har som del av sin satsing innen psykiatri på Østmarka, bygget nytt Akuttpsykiatribygg. Det er lagt inn energiambisiøse løsninger i prosjektet, der man har forsøækt å kombinere passivhusstandard med de krav som ligger i et psykiatribygg mht pasienthensyn og personsikkerhet. Dette har vært utfordrende på enkelte områder, men krav ihht passivhusstandard er nådd. Se vedlagt prosjektsammendrag - sluttrapport.

Login Vagle

Matvarelogistikk og -distribusjons senter for Rema 1000 i Sandnes i Rogaland med energibehov på passivhusnivå og innovativt energisystem. Lageret forsynes lokalt med et 1 MWp solcelleanlegg, hvor overproduksjon kan lagres i en 460 kWh batteribank og et 300.000 liters termisk lager. Det termiske lageret benyttes også til å effektivisere kjøle-energiproduksjon sommerstid og som varmelager for overskuddsvarme fra kuldeanlegg vinterstid. Energilagringsmulighetene er prognosestyrt ved hjelp av maskinlæringsbaserte prediksjonsmodeller og optimeringsalgoritmer.

Gjønnesjordet

Et nytt varmesystem for leveranse av bolig og tappevannsoppvarming til flere brukere er installert til erstatning for oljefyr og ren elektrisk oppvarming. Anlegget er et hybrid anlegg med varmepumper, solvarme og sesonglagring av termisk varme i energibrønner. Varme leveres til forbrukerne fra 2 stk 16kW varmepumper eller direkte fra solfangere. Det er installert ca 500 kvadratmeter solfangere fordelt på 125 m2 mot øst, 250 m2 mot syd og 125 m2 mot vest. Det er boret 28 energibrønnene på ca 60 meter hver. De er plassert i to ringer med henholdsvis 12 og 18 meter i diameter. På toppen er det lagt 400 mm isolasjon i en diameter på 22 meter. Til sammen danner dette et termisk reservoar på ca 400 kubikkmeter. Solvarmen benyttes til - å levere varme dirkete til forbruker når tilstrekkelig temperatur oppnås (>50 grader), - å levere varme til akkumulator tanker (dagtanker) for å heve temperaturen på varmepumpens varmereservoar og dermed redusere strømbehovet til varmepumpene - å varme opp det det termiske lageret via energibrønnene når det er overskudd på solvarme Varmepumpene fungerer som et vanlig bergvarmeanlegg ved at de henter varme fra det termiske lageret via energibrønnene.